Herøya - Åfoss 6-0

Jeg hadde lenge sett meg ut en kamp i Vestfold denne onsdagskvelden, men plutselig oppdaget jeg at bortelaget hadde trukket seg fra serien alt i mars. Jeg gravde derfor gjennom oversikten over dagens kamper rundt om i kongeriket, og da Tor Henrik helt uavhengig av det twitret at han skulle gjøre comeback i kveld bestemte jeg meg for å ta toget til Grenland. Som sagt så gjort, etter to begivenhetsløse timer ankom jeg Porsgrunn, ble plukket opp av nevnte Tor Henrik, og kom etter en kort kjøretur fram til åstedet for kveldens sjettedivisjonskamp mellom Herøya og Åfoss.

Mens lagene gjorde seg klare i garderoben fikk jeg sett meg litt rundt på anlegget, hvor det var flere mindre baner rundt en flott gressbane som lå like ved vannet i Gunnekleivfjorden, med Norsk Hydros anlegg på Herøya i bakgrunnen. I et betraktelig varmere vær enn jeg hadde ventet så jeg til min store glede at det kom ei dame og åpnet kioskbua, så kanskje det ville være mulighet å få kjølt seg ned litt etterhvert?

Med noe så eksklusivt som en dommertrio på plass i en sjettedivisjonskamp begynte lagene å gjøre seg klare til avspark, men først måtte man løse en liten draktfloke. Dommerne stilte i helsvart, begge lagene hadde blå som hovedfarge på trøyene, og gjestene fra Åfoss (og omegn) hadde svarte overtrekksvester. Dommeren mente det fikk gå med svarte vester og svarte dommere, så da var man etter en kjapp runde steinsakspapir klare for kamp. (Åfoss hadde for sikkerhets skyld også svarte keepertrøyer, så keeperen måtte ha en selvlysende overtrekksvest)

Det var hjemmelaget som kom klart best i gang, men etter knapt ti minutter begynte Skiittene (Jeg mener bestemt at personer fra Skien burde omtales som dette) å komme seg litt mer med på notene. Typisk nok fikk da Herøya et hjørnespark som endte med scoring og 1-0 etter et kvarter.

Herøya koblet nå inn en liten turbo, og etter å ha scoret 2-0 i det 24. minutt tok det ganske nøyaktig ett minutt før 3-0 kom. Jeg begynte å frykte for at dette skulle bli ufint, men nå dabbet spillet noe av igjen, og faktisk kom etterhvert Åfoss med noen ganske solide angrep. Felles for alle disse var dog at Herøya-angrepet håndterte dem helt fint, og at ballen dermed ikke endte i nettet.

I det vi nærmet oss pause havnet dog ballen i nettet, og nok en gang var det Åfoss' keeper som måtte plukke den ut, men denne gangen ble scoringen annullert for offside. Denne offsiden var for øvrig de fleste jeg snakket med skjønt enige om at var totalt feilaktig, men det skulle vise seg både at feilene jevnet seg ut over tid, og at dette ikke på noen måte ble avgjørende for noe som helst.

Det sto altså fortsatt 3-0 da vi tok pause, og jeg tuslet bort til kiosken for å få meg noe å bite i. Det var dessverre ingen is å få kjøpt (Hun som sto der tok massiv selvkritikk for å ha droppa dette i dag), men derimot fikk jeg en relativt nystekt vaffel. Denne vaffelen viste seg å være ekstremt smakfull og god, og attpåtil med hjemmelaga jordbærsyltetøy på. Her snakker vi om en rangering helt i det ypperste toppskiktet!

Etter noen minutter syntes spillerne de hadde hatt nok pause, og gjorde seg klare til avspark igjen. Dommerne var derimot ikke klare, og det ble dermed nesten et fullt kvarter før vi igjen var i gang. Herøya kom raskt ut fra startblokkene, og kom tidlig med en sjansebonanza det framsto som helt utrolig at ikke munnet ut med scoring.

Vel ti minutter inn i andre omgang gjorde så Herøya en hel haug med bytter. Faktisk byttet de så mange spillere samtidig at det lot til å råde en viss forvirring om hvem som skulle spille hvor da de kom ut på banen, men etter å ha funnet plassene sine tok det bare to-tre minutter før ballen igjen endte i mål, og med 4-0 mistenkte jeg at dette nå var avgjort.

Åfoss satte etterhvert innpå reservekeeperen sin så han også skulle få litt spilletid, og innimellom at han vaset rundt bak mål og lette etter ballen som stadig forsvant der rakk han også å slippe inn 5-0 med 81:15 på klokka.

Fem minutter etter dette kom så situasjonen som jevnet ut den offsiden som nektet Herøya 4-0 like før pause. Det så for meg ut som om AD vinket for offside, for så å ombestemme seg etter at alle forsvarsspillerne til Åfoss hadde stoppet opp, og dermed fikk hjemmelaget en relativt grei jobb med å sette inn 6-0.

Åfoss fikk faktisk et par sjanser på tampen til å skaffe seg et trøstemål, men da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 6-0, så hjemmelaget og deres fans kunne glade sette kursen hjemover. Selv ventet jeg til Tor Henrik var ferdigdusjet før jeg ble skysset tilbake til togstasjonen, og etter litt venting igjen var på tur tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.