Stord - Tromsø G19 6-0

Etter å ha fulgt spent med på nettoppdateringer av hvordan det hadde gått med Tromsøs ulike lag på Norway Cup hadde jeg bestemt meg for at etter jobb fredag skulle jeg ta turen opp på Ekebergsletta for å støtte G19-laget. Etter å ha vært innom Clas Ohlson og kjøpt ny stang til TIL-flagget mitt tok jeg bussen opp til Ekeberg, og hastet bortover mot banen som vanligvis heter Ekeberg KG2, men i anledning turneringen nå het 27EK11. Her var det klart for finale i B-sluttspillet mellom Stord og Tromsø IL.

Jeg var bortom og hilste på spillerne rett før avspark, og så braket det løs. Det ble kjapt klart at det var vestlendingene som var det sterkeste laget, men de helt store sjansene lot vente på seg en stund. Like etter avspark dukket også TILs G15-lag opp, og ladet med en bluetooth-høytaler og noen fler flagg hadde vi en stund et respektabelt supportertrøkk fra sidelinja.

Det ble spilt to trettiminutters omganger, og i det 17. minutt fikk de hvitkledde fra øya som i min barndom var en gjenganger i rebuser (Øy: D) endelig hull på byllen. Det tok så under to minutter før de på et hjørnespark økte til 2-0.

Tross intense forsøk på å støtte ung-gutan fra sidelinja (og i samarbeid med en fyr med megafon på motsatt side til og med noen forsøk på vekselrop), så var dette helt og holdent Stords kamp. Før pause kom både 3 og 4-0, og det var en slukøret gjeng i blå trøyer som tok en liten peptalk under den korte hvilen.

Omtrent ti minutter etter pause fikk vi også 5-0, og da G15-gjengen måtte stikke for å spise pizza, så ble det ganske ensomt på supporterplass også. Som om ting ikke var ille nok: Like før full tid ble en Stord-spiller felt på ulovlig vis inne i feltet, og B-mesterne fikk sette et siste mål på straffespark.

Med 6-0 var det lite annet å gjøre for TIL-spillerne enn å gratulere seierherrene da dommeren blåste av kampen, og så dra hjem etter ei uke som forhåpentligvis har inneholdt langt fler høydepunkter enn den lille nedturen man fikk til slutt. Selv hastet jeg hjemover for å komme meg på en seriekamp også denne dagen, etter først å ha blitt behørig takket for støtten. Alltid hyggelig å få høre at spillerne setter pris på at man er der.

Strømsgodset G19 - Tromsø G19 3-0

Etter å ha forlatt Sarpsborg svingte jeg innom Oslo og plukket opp min medsammensvorne, Arne, og fortsatte vestover mot Drammen for å heie på «unggutan» i deres kamp mot Strømsgodsets talenter i den nasjonale G19-serien.

Etter å ha inntatt et solid måltid på Bragernes satte vi kursen over elva, og fant etter hvert både plass å parkere ved stadion og en vei inn til tribuna (Det siste var vanskeligst, det var ikke akkurat tilrettelagt for publikum på denne kampen).

Sammen med 4-5 andre (Som jeg mistenker alle hadde familiære bånd til noen av TIL-spillerne) prøvde vi etter beste evne å heie de rød- og hvitstripete fram til seier, og jubelen var stor da Godsets keeper rotet voldsomt like utenfor 16 meters-streken, og en TIL-spiller kunne runde ham og sette ballen i mål.

Dessverre gjorde dommeren her en enorm tabbe, og annullerte målet og ga i stedet gult kort til keeper og frispark for hands. Frisparket gikk dessverre over mål, og resten av omgangen var nok TIL et lite knepp kvassere, men uten å klare å få ballen i mål flere ganger.

Etter pause hadde drammenserne stilt opp trøkket et hakk, og før omgangen var halvspilt sto det 0-3 på … nei, det sto ikke på tavla, fordi den var ikke i drift.

Resten av omgangen kjempet Tromsø-spillerne som løver for å prøve å redusere, men det ville seg ikke. Når Godset i tillegg gang på gang fikk hjelp av en assistentdommer som tilsynelatende kun markerte offside basert på spillernes reaksjoner så ble det tungt.

Kampen sett under ett var det ingen dårlig kamp av tromsøværingene, men den første halvdelen av andre omgang var dessverre så langt under pari at det nok må sies å være et fortjent tap. Når det er sagt må det også sies at mye kunne vært annerledes hadde ikke dommeren tatt fra dem det målet de rettmessig skulle hatt.

Jeg skjønner at også dommere trenger en utviklingsarena, men likevel satt jeg etter denne kampen igjen med et inntrykk av at den utviklingsarenaen kanskje bør være noe annet enn den nasjonale G19-serien.

Når det gjelder TIL-spillerne var det flere av de som spilte jeg virkelig ser fram til å følge i årene som kommer, og som jeg forventer at med hardt arbeid vil spille seg inn på A-laget!