Ham-Kam - Tromsø 0-0 (TIL vant på straffer)

Da TIL skulle spilt cupkamp i sommer var det SAS-streik, og kampen ble derfor flyttet til nå i august. Glad til sinns fylte jeg derfor bilen i rask rekkefølge med Arne, Marita og 2xMargret og satte kursen nordover E6. Ferden gikk forbausende glatt, og vi kom derfor fram i god tid før kampstart og parkerte utenfor stadion, og ble sittende i bilen og se på at det regnet noe helt avsindig. I et lite opphold mellom regnbygene forlot vi det japanske blikktaket, og entret stadion klare for å se cupkampen mellom Hamarkameratene og Tromsø.

Etter å ha latt oss imponere av de fremragende sanitærfasilitetene i tilknytning til feltet for bortesupporterne rigget vi oss til for å støtte «Gutan» i nitti minutter. Etter innmarsj til «Walk of Life» kom kampen i gang, og til vår store overraskelse var det helt tomt på Briskebybandens ståfelt, og det kom omtrent ikke en lyd fra hjemmesupporterne. Selv om vi kun var knapt 30 personer som heiet på TIL, og bare en liten andel av oss virkelig sang fra nederst i lungene, så fikk vi dermed en betydelig enklere oppgave enn ventet fra tribuneplass.

Foto: Mattis Moen

Ute på det hedmarkske kunstgresset var det derimot lite som tydet på at noe skulle bli enkelt for de for anledningen sortkledde fra nord. Hjemmelaget tok helt klart styringen, men for en gangs skyld var marginene på TILs side. Skudd gikk i stolper og tverrliggere, eller utenfor. De skuddene som gikk innafor ble reddet av en supergod Simon Thomas. Hamkam fikk rett og slett ikke til noe. Mens regnet bare ble verre og verre og verre fikk vi se de grønnhvite stange og stange mot veggen. TIL kom også til noen sjanser innimellom, men til frustrasjon for oss i andre enden av banen skjedde det aller meste av spillet i denne omgangen foran TIL-målet ved det tomme supporterfeltet.

Det sto 0-0 til pause, og det regnet så mye at jeg ikke orka å vurdere å ta en tur til kioskbua, men ble stående trygt plassert under taket. Spillerne kom tilbake, og så var det påanijæn med en omgang som slett ikke ble så veldig ulik den første. En følelse av at her kunne man spille fotball så lenge man bare ville uten at det ble scoringer begynte å snike seg innpå oss.

Hjemmelaget hadde fortsatt en og annen helt enorm sjanse, men ballen fortsatte å enten snike seg utafor stolpene, eller å bli fanget av en Simon Thomas som alt til pause hadde vært klar i mine øyne som man of the match.

Tromsø hadde tatt sine fem bytter alt etter vel 70 minutter, mens vertskapet ventet helt til slutten av andre omgang før de gjorde sine to siste. Jeg var derfor litt bekymret over hvordan ekstraomgangene jeg så lenge hadde ant skulle komme ville bli, men til alt hell får man et ekstra bytte når det blir ekstraomganger, noe som ga nyanskaffelsen Elias Aarflot, målmaskinen fra Korsvoll, sin debut med TIL-logoen på brystkassa, noe hans bror og en kompis som også hadde tatt turen, satte stor pris på.

Spillet svingte frem og tilbake i ekstraomgangene. TIL fikk noen sjanser til å avgjøre, men fortsatt var det «Kamma» som kom til de største mulighetene, og størst var nok sjansen da en uheldig ballberøring ga en spiller klar bane til å overliste keeper Simon, men Casper Øyvann gjennomførte et helt ubegripelig løp og klarte å redde på strek og få vippet ballen utenfor mens han selv ble liggende og kave i nettet! Mål ble det tross store sjanser ikke, og vi stålsatte oss for en straffesparkkonkurranse. For meg var dette første av det slaget siden 25. november 2012, uten at vi trenger å si så mye om akkurat den dagen.

Til vår store glede vant fungerende kaptein Anders Jenssen myntkastet og vi fikk derfor straffekonken rett foran vår ende av tribuna. TILs keepertrener Olsztynski har en fortid som straffesparkekspert, og hadde da ekstraomgangene var over løpt rett bort for å forberede Simon Thomas, og det var en heltent kanadier som gjorde seg klar for å ta plass mellom stengene.

Straffekonken ble full av dramatikk. Etter fem straffer til hvert av lagene sto det 3-3, og vi var klare for «sudden death»-straffer. TILs sjette straffeskytter var tidligere nevnte debutant Aarflot, og til enorm glede for hans bror og kompis som hadde tatt plass sammen med oss andre som heiet på TIL plasserte han ballen utagbart nede ved stolperota!

Også hedmarkingene scoret på sin sjette før begge lag scoret på sin sjuende straffe. Det var nå klart for nummer åtte, og etter at Tobias Hafstad hadde satt ballen i mål ble det litt forvirring rundt hvem som skulle ta hjemmelagets åttende straffespark. Det viste seg å bli keeper Jendal selv som skulle prøve å overliste Simon Thomas. Joda, TIL-keeperen ble såpass overlistet at han kastet seg motsatt vei av dit ballen ble skutt. Bare synd for Hamkam at ballen gikk utenfor mål! TIL hadde vunnet og tatt seg videre til fjerde runde i cupen (som pga NFFs hårreisende behandling av turneringa ikke spilles før i mars neste år)!

Spillerne kom løpende mot oss supporterne for å feire seieren, og jeg sørget for at dagens mann, keeper Simon Thomas fikk med seg storflagget mens vi jublet som besatte. Det var deretter bare å takke for oss, finne tilbake til bilen, og sette kursen sørover via en hamburgerstopp underveis.