Lillestrøm - Tromsø 1-1

Etter mye groundhopping i det siste var det duket for litt TIL-support igjen, og denne gangen relativt kortreist for oss som holder til på østlandet. Etter å ha hatt en rolig søndag med eggogbacon-brønsj, noen episoder MasterChef Australia, og litt rydding og sånt satte jeg kursen i retning Romerikes hovedstad, fant en parkeringsplass ved et av landets mest kjente bindestrek, og spaserte bort til Åråsen hvor det var klart for eliteseriekamp mellom Lillestrøm Sportsklubb og Tromsø Idrettslag.

Etter å ha forsert sikkerhetssjekk og sånt tok jeg plass og bivånet oppvarminga, mens det stadig kom sigende til nye rødhvite supportere, og da kampen etterhvert ble blåst i gang var vi en ganske solid gjeng som sang, klappet og ropte for å støtte «Gutan».

Om det var støtten vår, at trener Gaute var på tribunen i stedet for på benken, eller noe helt annet som lå bak vet jeg ikke, men det vi fikk se ute på gressmatta var veldig oppløftende. TIL kjørte kampen totalt, og i lange perioder var det så rolig foran keeper Haugaard at det krydde av linerleunger inne i femmeterfeltet.

I motsatt ende av banen skjedde det derimot stadig ting, og etter 35 minutters spill havnet vi i himmelen. Eric Kitolano, mannen vi hentet fra LSKs naboer på Jessheim gjorde akkurat som han ville foran LSK-målet, og vips sto det 1-0. Opp med flagget igjen! (Film fra innmarsjen, men flagging er flagging)

Godt jobba ;) pic.twitter.com/o5qRF5HfHD

— Arthur Garnes (@arniegarnie) August 7, 2022

Foto: Screenshot Eurosport

1-0 sto seg til pause, og jeg fastslo at dette var en usedvanlig fortjent ledelse, selv om jeg gjerne skulle sett at den var noe større.

Da andre omgang startet ble det raskt klart at det kom til å være samme mål som var begivenhetens sentrum nå etter sidebyttet. Dessverre «samme mål» som i samme fysiske ende av banen, ikke som i målet der LSKs keeper nå sto. LSK presset voldsomt på for å få en utligning, men TIL red av angrepsbølge etter angrepsbølge uten at de gule fikk uttelling.

Da vi nærmet oss 90 spilte minutter begynte det å leve et lite håp både hos meg og flere av de andre på bortefeltet, men samtidig visste vi at overtidsminuttene på ingen måte har vært TILs venn denne sesongen.  Frykten for hva som kunne skje ble ikke noe mindre da fjerdedommer varslet minimum seks minutter tilleggstid.

Før jeg forteller videre: Litt historie! I 1991 scoret Frode Grodås på et frispark for Lillestrøm mot Tromsø. Han var før i dag den eneste keeperen som har scoret i eliteserien for LSK.

Da LSK fikk et hårreisende feildømt frispark tre minutter inn i overtiden kom dagens kanarikeeper Hedenstad smygende forover på banen. Smygingen må ha virket, for da innlegget kom ute fra kanten klarte ingen av TILs spillere å hindre ham fra å score 1-1, så de gulkledde på stadion gikk fra sinne og desperasjon til glede og håp. Skulle «Fugla airways» få med seg alle tre poengene?

Jeg var neppe den eneste av oss anslagsvis 150 på bortefeltet som nå frykta hva som skulle skje i de resterende minuttene av overtiden. Heldigvis, da dommeren etter 98 minutter og 30 sekunder av kampen endelig blåste av hadde vi ikke gått fra vondt til verre. Det sto fortsatt 1-1, og hvert lag hadde fått ett poeng, noe som nøkternt sett kanskje var rettferdig etter en kamp der lagene hadde en omgang hver.