Det første jeg så ved ankomst var at selve Konnerud stadion ikke var der kampen skulle gå. Det lå løse kunstgressmatter over hele banen, og tungt utstyr drev og la ut de siste mattene før man kunne gå i gang med å sveise det nye underlaget. Litt lenger inn på anlegget lå det en kunstgressbane til, og her så jeg noen grønnkledde som så ut til å skulle gjøre seg klare til kamp. Jeg slo av noen ord med Vestfossens svenske trener, og kjente at her kom det til å bli såpass hustrig at det var tryggest å gå tilbake til bilen og hente Forza Tromsø-hettegenseren, noe jeg absolutt ikke skulle komme til å angre på etterhvert som temperaturen snek seg nedover mot ensifret nivå.
Før avspark rakk jeg å slå av noen ord med en veterandommer jeg har møtt flere ganger før på kamp i Buskerud, en venn av ham, og det som viste seg å være veterandommerens sønn. Fikk fortalt litt om groundhopping, og det viste seg at vennen til dommeren faktisk hadde Futbology installert på telefonen uten at han noen gang hadde tatt appen i bruk. Nå fikk han iallfall sjekket inn for første gang. Sjekket inn gjorde jeg også selv, og oppdaget til min store overraskelse at jeg nå hadde 4. divisjon Buskerud komplett!
Kampen kom i gang, og tross at Vestfossen var topplaget som jager litt bak serieleder Åskollen, så var det Konnerud som kom friskest i gang. De helt store målsjansene lot derimot vente på seg, og da hjemmelaget i det 13. minutt endelig kom til en stor sjanse viste de ingen nåde. Dødelig effektivitet ga 0-1.
Spillet skiftet egentlig ikke så veldig karakter av dette målet, selv om Vestfossen hadde ballen noe mer nå enn de hadde hatt innledningsvis. Konnerud klarte derimot fortsatt ikke å sette de grønnkleddes forsvar på noen skikkelige prøver, og like etter at halvtimen var spilt ble de igjen straffet selv. Det som i utgangspunktet så ut som et helt håpløst skudd sneiet forbi en legg, skiftet retning, og etterlot en helt sjanseløs målmann som bare kunne se ballen gå inn til 0-2.
Noen få minutter senere gikk det fra vondt til verre for rødtrøyene. En forsvarsspiller var litt uvøren i feltet, og felte en motstander. Straffespark, og 0-3.
Tross en etterhvert ganske håpløs situasjon, Konnerud-spillerne hadde ikke tenkt å gi opp. Like etter at klokka mi hadde passert 37 minutter kom 1-3 etter et flott angrep. Dette hjalp dog akk så lite da Vestfossen 45 sekunder senere satte ballen i motsatt mål etter en situasjon hvor halve Drammen mente det skulle vært dømt offside. Dessverre for hjemmelaget var ikke dommertrioen blant de som mente dette, og 1-4 ble stående.
Lagene tok pause med 1-4 i boka, og jeg tok meg en tur bort i kiosken. Det jeg fikk servert var en svært god vaffel, som attpåtil var nystekt. Her hadde vi luktet på toppscore hadde det ikke vært for at fyllingsgraden i jernet må ha vært ganske lav, så omkretsen på baksten var litt skuffende.
Da andre omgang ble blåst i gang hadde jeg knapt rukket å tenke at skulle dette bli spennende måtte vi få en tidlig scoring for hjemmelaget før vi fikk en tidlig scoring … for bortelaget. Et angrep som var som en varm kniv i smør sendte en angrepsspiller gjennom, og det sto 1-5. Under to minutter senere kom også 1-6 på en måte som var så bra at i jubelscenene som fulgte hørte jeg målscorerens lagkamerater både spørre om hvem han var, og nevne navnet Mbappé!
Foran de på det meste rundt 80 tilskuerne fortsatte Konnerud å prøve, men Vestfossen var rett og slett for gode. Gjestene ble etterhvert tvunget til å bytte ut keeperen sin, og etter at 1-7 kom i det 69. minutt gjorde de også flere bytter som jeg mistenker at var noe av grunnen til at hjemmelaget fikk overta mer av det som skjedde ute på kunstgressmatta.
Vertskapets sluttspurt startet egentlig etter 81 minutters spill. Gjestene fikk tilkjent et nytt straffespark, og jeg hadde alt skrevet klar en tweet om ny scoring da jeg fikk se Konnerud-keeperen kaste seg rett vei og holde ballen i fast grep!
Strafferedningen må ha gitt drammenserne ny inspirasjon, for selv om kontringen som startet etter strafferedningen ikke ga umiddelbar uttelling tok det ikke mer enn knapt ett minutt før ballen satt i nettet i motsatt ende. 2-7 etter et flott skudd.
Konnerud fortsatte å male på nå, og produserte både et stolpeskudd og en scoring som ble annullert for offside før klokka passerte nitti minutter spilt. Rett før vi hadde spilt to minutter overtid kom så endelig 3-7-scoringen, men nå mistenkte jeg at toget for å rekke en opphenting hadde gått. Etter at spillet igjen var satt i gang ble mine mistanker raskt bekreftet. Det ble ikke spilt mange sekundene før dommeren blåste av, og Vestfossens spillere, trenere og fans kunne juble for tre nye poeng i jakten på serielederen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar