Fyllingsdalen - TIL 2020 (1-0)

Etter gårdagens strabaser spratt jeg frisk og opplagt ut av senga lørdag morgen, dusjet av meg de siste restene av feber, og fortsatte vestover. Med tette bihuler ble ikke turen ned fra Filefjell mot Lærdal bare behagelig, men etter å ha passert Gudvangatunnelen var det heldigvis ikke så mange store opp- og nedurer før jeg var framme i Bergen. Her fant jeg etterhvert fram til idylliske Varden Amfi, hvor det skulle spilles kamp i kvinnenes førstedivisjon mellom FK Fyllingsdalen og serieleder TIL 2020.

I et typisk bergensk kupert terreng var det klemt inn flere fotballbaner, og foran selve Varden Amfi var det bygd en svær tribune. Til uka kommer byens «storesøster» Brann på besøk, og da kan man nok forvente et noe større innrykk enn oss 7-8 som hadde satt oss på bortefeltet i dag for å heie på våre jenter. Totalt var det 146 frammøtte i dag, men lenge var det vi få som heiet på bortelaget som ga noe lyd fra oss. Selv var jeg dessverre fortsatt litt indisponert i halsen etter noen dagers influensa midt i uka, så det ble ikke noe synging i dag.

Inn mot kampstart skjønte jeg at jeg skulle være veldig glad at dette var en tribune med tak over. Det regnet som det bare kan regne i Bergen. I bøtter og spann! På de øverste radene på tribunen var det heldigvis tørt, men damene ute på kunstgresset fikk definitivt skyllet håret, mens Forza Tromsø-flagget vaiet i vinden oppe hos meg. (Har for øvrig latt meg fortelle at Arbeidets Rett skrev om en annen supporterklubbs tilstedeværelse. De tar feil.)

Innledningsvis i kampen skjedde det ikke veldig mye å skrive hjem om. Det tok rundt tjue minutter før den første anstendige sjansen kom, men etter et flott innlegg fra TILs venstre side ble avslutningen nikket over tverrliggeren. Ellers syntes jeg dessverre spillet var preget av mye unøyaktighet, og at bergenserne fikk slippe unødvendig mye til, noe som dessverre kulminerte i en Fyllingsdalen-scoring etter 25 minutters spill. 1-0.

Det ble pause, jeg fikk testet de lokale pølsene (Gode, men brødet var kjipt) og vaflene (gode), og så var det igjen klart 45 minutter regnfylt fotball.

Blant mine medsammensvorne på bortefeltet var det en solid kontingent fra Nord-Østerdalen, noe som har sin naturlige forklaring i at både treneren og to spillere på laget har sin bakgrunn derfra (Dette er selvsagt også grunnen til at tidligere nevnte avis fra fjellregionen dekket kampen). Engasjementet hos gjengen var stort, og etter pause fungerte ting langt bedre hos de rødhvite enn jeg syntes det hadde gjort i første omgang, og nå begynte man etterhvert å produsere en hel del målsjanser.

Dessverre for oss så var ikke de nordnorske gudene på jobb i dag, så på toppen av at «Mackøl og måsegg»-sanger Bjørn Jens hadde gått bort måtte vi se skudd etter skudd gå utenfor eller bli blokkert. Unntaket var den ene gangen ballen faktisk endte i nettet, men vi etter et halvt sekunds jubel fikk se at AD hadde flagget i været. Offside.

På overtid været hjemmepublikummet seier og begynte endelig å gi litt lyd fra seg, og da Gruben-dommer Victoria Nilsen blåste for siste gang i dag sto det fortsatt 1-0 til stor gleder for de blålilla, og minst like stor skuffelse for oss bortefans og -spillere.

Jeg forlot stadion, dro og sjekket inn på hotellet, fant litt ekstra klær, og satte kursen mot en siste kamp for dagen.