søndag 14. mai 2023

HamKam - Tromsø 1-2

Lørdag formiddag ble brukt til litt indretjeneste, før jeg i tretida plukka opp et par Kamma-supportere og satte kursen nordover. Etter en drøy time parkerte vi ved Briskeby, ønska hverandre død og fordervelse, og gikk hver til vårt. Jeg fant etter hvert de andre som skulle til bortefeltet, og tok etter en kjapp sikkerhetskontroll plass på det som heldigvis bare er et midlertidig bortefelt, for her var det kummerlige forhold! Uansett, nå var jeg på plass og klar for å se eliteseriekampen mellom Hamarkameratene og Tromsø.


Tross dårlige betingelser pga byggearbeid på den ene langsida var vi en fremragende flokk Forza Tromsø-ere med en fin miks av tilreisende fra Nordens Paris og oss «søringer» som stablet oss opp på stillaset og begynte å synge. Med mørke lynende skyer i horisonten var det ikke bare kampresultatet vi var nysgjerrige på, også hvor lenge vi skulle klare å holde oss tørre var et spenningsmoment.


Etter rundt 20 minutters spill kom regnet. Først noen få dråper, deretter så mye at noen kledde seg i baris, mens jeg faktisk vurderte det samme. Høyst unødvendig med regn, tenkte jeg! Våte, men fortsatt syngende hadde vi såvidt begynt å forberede oss på å gå målløse til pause da Daniel Bassi plutselig ble spilt gjennom i motsatt ende av banen, herjet med Kamma-forsvaret, og vips sto det 0-1!

Ledelsen holdt seg de få sekundene som gjensto til pause, og jeg benyttet anledningen til å lure Martin til å kjøpe meg en pølse. Ikke helt breddesnadder-kvalitet, men grei nødløsning på eliteseriekamp.

I andre omgang virket TIL litt daffe, og veldig mye handlet om HamKam. Det hele toppet seg da hele  Briskeby unntatt oss på bortefeltet jublet for scoring, men jeg pustet lettet ut da jeg så dommeren holde seg til øret. Ved første blikk på storskjermen så det definitivt ut som om keeper Haugaard hadde klart å hindre ballen i å krysse streken, men etter en grundig gjennomgang fra folka i VAR-rommet ble det klart at en av de grønnhvite hadde vært offside, og målet var annulert. Mini-supporteren Noa(h?) feiret med å slenge opp et TIL-sticker på nærmeste lyktestolpe!

Sola hadde dukket opp igjen, så det store flagget fikk en pause i håp om at det skulle tørke opp, og litt før halvtimen var spilt av andre omgang var det definitivt tid for å la flagget hvile. Kent-Are Antonsen viste som han selv sa etter kampen at han hadde alt for myke hamstringer, og presterte å komme med et spark i eget felt som var så høyt at det ikke var annet å gjøre enn å takke og bukke for at kortet som ble levert ut bare var gult, og å akseptere straffesparket som ble satt i mål til 1-1.

Så, helt på tampen av ordinær tid kom en situasjon der jeg glatt skal innrømme at TIL var griseheldige. Hamarsingene presset voldsomt på, og etter at TIL-keeperen hadde bokset vekk ballen ble det umiddelbart blåst av for hodeskade da han i like stor grad som ballen traff hodet på en medspiller. Returen ble hamret i mål, men det var som sagt allerede blåst av, så dommeren hadde ikke annet valg enn å gjenoppta spillet med en dropp etter å ha vært og delt ut et gult kort til hjemmelagets etterhvert nokså hissige trener.

Da fjerdedommeren viste skiltet sitt så vi at det var lagt til minimum syv minutter, og vi var veldig spente på hvordan overtida skulle gå. Etter noen minutter fikk TIL en dødballmulighet, og blant de som samlet seg i feltet rett foran bortefeltet var midtstopper Jostein Gundersen. Ballen endte opp hos hjemmelagets målvakt, nevnte Gundersen løp inn mot ham for å forstyrre ham fra å få satt raskt i gang, noe han som takk fikk ballen slått i ansiktet på seg fra kloss hold for så han gikk rett i bakken!

Dommeren klarte på mystisk vis å ikke se dette med det samme, men igjen viste VAR seg fra sin beste side. Etter en lang og grundig sjekk hvor jeg var så sint som jeg sjelden har vært ble det endelig markert et 110% riktig straffespark, og synderen fikk et høyst velfortjent rødt kort, så ex-TIL-spiller Oliver Kjærgaard måtte forlate banen for å gjøre plass for en reservekeeeper som skulle prøve å forhindre scoring. Det så umiddelbart ut som om det var før nevnte Antonsen som skulle ta straffesparket, men plutselig overtok Niklas Vesterlund ballen, og iskaldt ble den satt i mål til 1-2!


Hjelpe meg for noen gledesscener vi fikk etter scoringen, og da dommeren etter langt over hundre minutters med fotballkamp blåste av, så var vi flere som gikk rett i baris-modus! 7 poeng på tre bortekamper er ikke hverdagskost!

Etter kampen var vi en gjeng som ble stående og takke spillerne for innsatsen og ønske dem lykke til på sekstende mai, før vi svært fornøyde satte kursen tilbake mot hovedstaden. Om jeg ikke hadde vært VAR-tilhenger fra før, så var jeg det iallfall etter den strålende opplevelsen på Hamar denne lørdagen!

Dagens mest omtalte leppe.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar