Lisleby 2 - Kråkerøy 2 (2-3)

Etter en rolig søndagsmorgen hadde jeg egentlig tenkt meg til Buskerud på kamp i dag, men den kampen var både flyttet til en annen dag og til en bane jeg hadde fra før, så da måtte det søkes etter andre muligheter. Denne dukket opp i Østfold, så jeg satte kursen sørover, svingte innom en gårdsbutikk på veien, og kom etterhvert fram til Sentralidrettsanlegget hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom andrelagene til Lisleby og Kråkerøy.

Nå tenker du kanskje at på Sentralidrettsanlegget har jeg da vært før, og det stemmer for så vidt, men dette er altså ett av idrettsanleggene som i Futbology-appen ligger inne med separate baneoppføringer for gressbanen og kunstgresset, og siden denne kampen var blitt flyttet fra gresset til kunstgresset var det et enkelt valg å dra hit for å registrere bane nr 601.

Ved ankomst var det første jeg så at parkeringa var nesten smekkfull. Jeg lurte først på om det var snakk om massiv mobilisering for å se kampen, men det viste seg at klubbhuset var utleid til en konfirmasjon ellerno. Dette medførte også litt vanskeligheter med å komme seg inn på anlegget, men etterhvert ble jeg geleidet gjennom en låst port som akkurat lot seg åpne så mye at det var mulig å klemme seg inn.

Da kampen kom i gang gikk Lisleby ut i hundre fra startblokkene, og etter to minutters spill sto det 1-0. 260 sekunder senere sto det 2-0 etter at et frispark ble hamret rett i mål, og jeg begynte virkelig å lure på hvordan dette skulle ende.

Gjestene fra «Blomsterøya» kom etterhvert mer med på notene, men den første nettkjenningen de fikk, den ble avvinket for offside. Foran et overraskende stort publikum (Minst 60 personer var tilstede, tross at FFK hadde hjemmekamp på andre sida av byen samtidig) fortsatte spillet å veksle fram og tilbake, og begge lag kom til mer eller mindre gode sjanser, samtidig som begge AD-ene hadde mer enn nok å gjøre med å bruke offsideflaggene. Rundt ti minutter før pause kom hjemmelaget til en kjempemulighet til å øke ledelsen ytterligere, men ballen smalt i metallet, og noen minutter senere kunne tvert imot gjestene juble for redusering til 2-1 i det 45. minutt.

2-1 sto seg til pause, og omgangen sett under ett var det absolutt ikke ufortjent at begge lag hadde scoret, og at hjemmelaget ledet. Jeg mistenkte dog at det kom til å komme flere mål i andre omgang, men mens jeg ventet på det benyttet jeg meg av kioskfasilitetene og inntok en aldri så liten vaffel, som ble servert på en for meg ny måte. Vaflene lå ferdig stekte og var kalde, og når jeg bestilte en ble de kastet inn i en smørbrødgrill noen sekunder, så de var litt varme når jeg fikk den i hende. Ikke dumt, selv om det ikke ble riktig like godt som nystekte (men langt mer effektivt enn å steke på bestilling, og mye bedre enn kalde).

Andre omgang kom i gang, og Kråkerøy 2 brukte nøyaktig like lang tid på å komme med nok en scoring som det Lisleby 2 hadde gjort i første omgang. 47 minutter spilt, og vi var like langt med 2-2 etter at ballen ble headet i mål.

Gjestene virka nå farligst, og i det flotte maiværet mistenkte jeg at det bare var et spørsmål om tid før vi fikk en avgjørelse i kampen. Første store sjanse til dette kom like før omgangen var halvspilt, da Lisleby-keeperen dundret inn i en angriper fra Kråkerøy. Det var han selv som ble liggende og vri seg mest, men dommeren dømte først straffe, og etter en prat med sin assistent på sidelinja sto han ved dette. Straffesparket ble så tatt, og keeper holdt ballen i fast grep!

Ikke lenge etter dette fikk så Lisleby frispark fra en posisjon jeg mange ganger har sett at det ikke er umulig å score fra. Ballen ble lempet inn, noen halvfarligheter oppsto, og så ble det slått kontra i høy hastighet. Til slutt endte det altså med en scoring til 2-3 i det 71. minutt.

Gjestenes støtteapparat hadde vært veldig verbale fra sin benk lenge, og med et kvarters tid igjen av benken fikk dommeren nok. «Det er mulig jeg er den dårligste utpå her, men denne sutringa orker jeg ikke mer av» hørte jeg ham utbryte samtidig som bortelagets trener fikk gult kort.

Dette roet ham noe ned, og samtidig kunne han se sine gutter ha ganske god kontroll på det som skjedde resten av kampen. Lisleby prøvde febrilsk å få utlignet, men det ble litt for tannløst, så da dommeren etter ganske mange minutters overtid til slutt blåste av sto det fortsatt 2-3 og de hvite og grønne kunne juble for seier.

Jeg satte kursen nordover igjen, mens jeg fikk med meg en usedvanlig målfattig Eliteserierunde på radioen, og rett før jeg var hjemme klarte Tromsø å tape sin kamp. Dårlig slutt på helga!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.