07 Vestur - TB/FCS/Royn G17 (6-0)

Da Tromsø tidligere i vår røk ut av cupen var det første jeg gjorde å sette meg og lete etter langhelgreisemuligheter cupfinalehelga, som i kombinasjon med 17. mai og kristi himmelfartsdag var kjempelang. Jeg kommer til å lage en egen reisebrevbloggpost når turen er over, så her går jeg rett på den første fotballkampen jeg hadde funnet, G17-kampen mellom 07 Vestur og samarbeidslaget TB/FCS/Royn fra Suðuroy.

Jeg prøver jo vanligvis å unngå aldersbestemt groundhopping, men når jeg nå først hadde tatt en så lang tur så måtte jeg virkelig utnytte alle muligheter til å få sett ball. Jeg hadde alt funnet seniorkamper for fredag og lørdag, men torsdag virket mulighetene små. Gleden var derfor stor da jeg oppdaget at denne kampen som egentlig hørte hjemme i 1. runde i G17-serien var blitt utsatt til nå i mai.

Jeg hadde møtt opp i veldig god tid før kampen, og slo i hjel tid med å se meg litt rundt på anlegget. Det ene hjørnet av banen var faktisk bygd ut i elva som renner gjennom sentrum av Sandavágur, så det var nok ganske smart at det var lagt ut en lense under brua over elva som kunne stoppe villfarne baller. Jeg så faktisk en ball som lå i vannet nedafor lensa, og tok meg ned til og ut i vannet for å fiske den opp. Jeg så også en ball som lå ved lensa, og som strømmen etterhvert arbeidet inn mot land så jeg fikk tak i den også. Dagens gode gjerninger utført.

Da kampen kom i gang hadde det dukket opp ordentlig utstyr for å hente greier opp fra elva, noe som var ganske nødvendig da det var så sterk vind at de ballene som nå havnet i vannet faktisk ikke drev nedover med strømmen, men lå ganske på stedet hvil.

I første omgang av kampen skjedde det ikke stort å skrive hjem om. Utenom at dommeren ved en anledning ble skutt i ræva var kanskje det mest nevneverdige at hjemmelaget etter et hjørnespark følte seg snytt for straffe for hands. Jeg filmet corneren, og må innrømme at jeg mistenker at her ville VAR grepet inn dersom G17-serien på Færøyene hadde drevet med sånt.

Tross litt gryende frustrasjon som manifesterte seg i form av noen hissige utbrudd hos begge lag ble både små og store (Begge lag må definitivt ha hatt aktører i gang som kan spille G17-ball i flere år fortsatt) spillere med helt til pause. Med 0-0 var nok hjemmelaget mest skuffet da de gikk i garderoben etter å ha vært det klart sterkeste laget ute på banen.

Jeg oppdaget i pausen flere som gomlet på noe, og jeg lokaliserte etterhvert en kake. Blyg som jeg er turte jeg ikke å spørre om dette var et gratistilbud eller noe man skulle betale for, men ble etter hvert tipset på twitter om at jeg bare skulle spist, dette var gratis. Jaja, lærdom til senere.

Da lagene var tilbake på banen gikk det ikke et minutt engang før vertskapet utnyttet at de nå spilte i medvind. Et langt frispark ble bokstavelig talt blåst i mål, og det sto 1-0.

Hjemmelaget fortsatte å dominere kampen, og etter et kvarter av andre omgang kom også 2-0, til stor glede for størsteparten av de nærmere femti tilskuerne jeg kunne se (I tillegg var det en hel del som satt i bilene sine og så kampen).

Grønntrøyene fra sør begynte nok nå å skjønne at noen poeng ble det ikke i dag, men foreløpig hadde de ikke helt gitt opp. Da det så på fire minutter fra 22 til 26. minutt i andre omgang ble scoret tre mål, så det plutselig sto 0-5, da begynte nok resignasjonen å synke inn mens vertskapet jublet som gale.

Det ble likevel fortsatt presset på i håp om å få et trøstemål, men i siste ordinære spilleminutt kom så 6-0 på et hjørnespark som en uheldig forsvarsspiller mer eller mindre dempet inn i eget mål.

6-0 ble også sluttresultatet, og de hvitkledde kunne juble for en solid seier. Jeg satte meg i bilen for litt mer sightseeing før jeg skulle levere den inn, og var svært fornøyd med å ha fått min første færøyske fotballkamp, selv om jeg denne gangen måtte ta til takke med aldersbestemt fotball.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.