Rygge - Tveter 5-4

Endelig var dagen kommet. Det Stig-André hadde ment kom til å gå rett inn på topp 2 av St. Hansaftener i norsk fotball (Hva som var på topp av dette og 1998 trodde han de lærde kom til å strides noe om) skulle skje. Jeg hadde plukka opp Thomas og Torsi fra fotball-tv, og sammen satte vi kursen ned mot banen på Østfolds solkyst hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Rygge og Tveter.

Bakgrunnen for at det var kamp her var at vi var flere i banehoppermiljøet som lenge hadde siklet etter å få krysset av denne banen med det litt uvanlige navnet Park Lane (Visstnok et navn den hadde fått fordi to lokale ildsjeler var fans av klubbene som spilte på de to engelske stadionene Villa Park og White Hart Lane). En av de mest aktive for å få spilt en kamp her hadde vært nettopp Stig-André, og i vinter hadde han endelig fått napp hos Rygge IL. De hadde fått klarsignal fra motstander, krets, og baneeier, og vi banehoppere hadde takket for dette ved å mobilisere for å få folk til å komme. Og folk kom! Alt før bussen Kald Kaffe hadde satt opp var kommet hadde antallet innsjekk passert 70, og jeg skjønte snart at det kom til å bli et tresifret antall Futbology-brukere på plass!

Et drøyt kvarter før kampstart var bussen på plass, og snart hadde hundrevis av folk pakket seg sammen langs gjerdet mot den lille veien langs stadion. Myntkast ble tatt, buss-sjef André hadde fått seg et par pølser, lagene byttet side, og kampen kom i gang.

Til frustrasjon for de mange hjemmesupporterne som var på plass var det gjestene fra fylkeshovedstaden som kom best i gang, og i det 6. minutt ble ballen satt i mål til 0-1. Vi var nok mange som trakk et lettelsens sukk, tenk for en skandale om halve banehopper-Norge skulle fått nullstilt rekkene sine med kamper med scoring i samtidig?

De sortkledde med sine mildt sagt interessante draktnumre (Sebastian hadde regnet ut at gjennomsnittlig nummer var 55,5, og da hadde de også en utespiller med nummer 1) fortsatte å styre det som skjedde ute på gressmatta, og like etter at første omgang var halvspilt kom 0-2.

Gjestene økte til 0-3 i det 38. minutt, men nå slo endelig hjemmelaget tilbake, da et hjørnespark ganske nøyaktig to minutter senere ble satt inn til 1-3.

Tveter hadde likevel ikke tenkt å slippe vertskapet inn i kampen, og 85 sekunder senere hadde de igjen skaffet seg tre måls forsprang da 1-4 ble satt i mål.

Litt inn i overtiden før pause fikk så Rygge tildelt et straffespark, og da dette ble hamret inn kunne lagene gå til pause med 2-4 i dommerens bok og fortsatt litt kontakt mellom lagene.

Jeg hadde rett før pause skaffet meg en vaffel og spist den, og resten av pausen ble brukt til å rusle rundt og hilse på kjentfolk, og dem var det mange av. Jeg hadde som sagt tippet at vi kom til å passere tresifret innsjekk, og vi var godt over 100 nå! Det var også solid oppmøte av andre, så sammen med Anders og Stig-André kom vi fram til et estimat et sted godt over 350.

Da lagene kom på banen etter pause virket det plutselig som om all futten var gått ut av Tveter, som helt klart hadde vært det førende laget i første omgang. De hadde lagt seg lavt, og det var nå Rygge som hadde ballen mest, men lenge uten å sette bortelagets forsvar på de helt store prøvene. Da de i det 65. minutt fikk et frispark ytterst i buen foran sekstenmeteren ble dette derimot en håndfull både for mur og målvakt, og plutselig var Tveters ledelse redusert til 3-4 og bare ett mål!

Rødtrøyene fra Halmstad (Som altså er et tettsted i Østfold i tillegg til en by i Sverige) hadde nå fått ferten av poeng, og fortsatte å male på, og med knapt tjue minutter igjen av ordinær tid kom en utligning til 4-4 jeg på ingen måte hadde sett for meg at skulle komme da stillingen var 1-4 drøye tre kvarter tidligere.

Tveter prøvde desperat å komme tilbake i kampen, men Rygge hadde ikke tenkt å bli nødt å minnes denne fotballens festaften som noe annet enn nettopp en fest. Jubelen var derfor enorm da de i det 84. minutt etter å ha avsluttet i stolpen satte inn returen til 5-4! Skulle vi virkelig få en hjemmeseier foran det en entusiastisk speaker kunngjorde at var 401 tilskuere (og dermed tilfeldigvis akkurat mange nok til å være sikret tilskuerrekord, den gamle var 3-400 fra en treningskamp mot Molde i 1982)?

Etter fem lange tilleggsminutter satte dommeren fløyta mot leppene for siste gang i kveld og blåste tre ganger. Det ble banestorming og stor jubel for 5-4-seieren, mens hos oss banehoppere gikk smilet nesten rundt hodet etter det som hadde vært en helt fantastisk breddefotballkveld. 400 tilskuere, 111 innsjekkete i Futbology, 9 mål, et ukjent antall pølser og vafler, nesten ikke regn, Dagfinn Enerly, lokalmedia, riksmedia, SteP, TikTok-kjendiser, sponsorinntekter, naturgress og alt som var fint på en gang!

Jeg satte fornøyd kursen hjemover, og ikke en gang en omkjøring og en tunnel med femtigrense klarte å ta knekken på det gode humøret mitt. Dette var noe jeg håper flere klubber får til i årene som kommer, og jeg vet iallfall hva JEG rangerer øverst av «Mirakelet i Marseille» og «Lekkerbiskenen på Larkollen» når det gjelder santkthansaftenkamper i norsk fotball! Jeg gleder meg virkelig til å se resultatet av filminga til Thomas og Torsi og legger lenke her når episoden kommer på nett.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Yven - Tveter 3-3

Jeg manglet før dagen i dag kun å se fotball på to av Østfolds fotballanlegg hvor det spilles herre-senior-fotball: Trosvikbanen og Yvenbanen. I kveld var turen kommet til den ene av disse, og etter en drøy times kjøretur fra hovedstaden svingte jeg av E6 i Sarpsborg og parkerte ved Hannestad skole, klar for å se sjuendedivisjonskamp mellom Yven og Tveter.

Det som møtte meg her var en flott (men litt våt) gressbane hvor det pågikk noe småttiskamp på halve banen. Ca 2 minutter før avspark i seniorkampen ble barnekampen blåst av, og jeg fikk se ny verdensrekord i effektiv omgjøring av en fotballbane. Seniorkampen ble dermed blåst i gang omtrent på planlagt tid, noe jeg slett ikke hadde vært sikker på at kom til å skje da jeg så banen fem minutter tidligere.

Jeg hadde jo tidligere i år vært og sett motsatt oppgjør på Tveterbanen, og anså basert på 11-1-resultatet da at gjestene fra ei knapp mil østover var å anse som favoritter i dag. Innledningsvis var det likevel ikke veldig mye som tydet på dette ute på banen, der de gulkledde absolutt virket friskest. Noen scoringer fikk vi dog ikke den første halvtimen.

Jeg hadde etter å ha tatt en fotorunde rundt banen tatt plass ved siden av Trond og Jon Erik, og ble stående sammen med dem resten av kampen. Det ble snakk om ymse rart, og innimellom tid til å se litt på kampen. Som sagt kom det ingen scoringer den første halvtimen, men i det 31. minutt lyktes det endelig for de opprykksjagende gjestene å få hull på byllen. 0-1, og da 0-2 kom under ti minutter senere mistenkte jeg at nå var det gjort.

Yven hadde som nevnt vært overraskende bra i første omgang, og det føltes nok litt urettferdig for dem å gå mot pause med 0-2. Et lite plaster på såret var det derfor da de på overtid fikk et hjørnespark som ble til scoring, og dermed sto det istedet 1-2 da de gikk opp bakken mot garderoben.

Jeg fulgte etter i samme retning, og sørget for å skaffe meg en vaffel (Varianten med pølse i overlot jeg til lokalbefolkningen å spise). Jeg var så sugen på noe søtt at den forsvant ned omtrent uten at jeg rakk å smake om den egentlig var god, og etter litt ventetid var det igjen klart for fotball ute på gresset.

Etter hvilen var det tydelig at Tveter hadde bestemt seg for å ta seg sammen etter en svært skuffende førsteomgang for dem. En heldig 1-2-ledelse var ikke noe de ville være bekjent av, og med 56:25 fikk de igjen to måls forsprang, da de kontret inn 1-3 etter et Yven-hjørnespark.

Tveter lot nå lenge til å ha ganske god kontroll, men så, med like under et kvarter igjen på klokka var det duket for ny spenning i kampen. Både hjemmefansen (spesielt de tre som hadde et blågult flagg og ropte og heiet litt!) og den utsendte spionen fra opprykksrival Borgen 2 kunne juble da Yven igjen reduserte, og det sto 2-3.

Vertskapet hadde nå fått ferten av blod, og under fem minutter senere skjedde det Tveter fryktet. Et knallhardt frispark gikk til retur fra keeper, og en av gultrøyene var først på returen og vippet den i mål. 3-3, og nå hastet det for Tveter om de skulle bevare drømmen om sjettedivisjon 2023.

Under stadig dårligere lysforhold klarte Yven å ri av angrepsbølgene som kom fra gjestene inn i overtiden, og da dommeren til slutt blåste av kampen med 3-3 i boka var det en svært skuffet gjeng rødkledte karer som takket motstanderne for kampen. (Men jeg vil likevel benytte anledningen til å minne om at sesongen bare er såvidt over halvspilt. Her kan det fortsatt skje mye!)

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tveter - Yven 11-1

Etter godt over ei uke uten fotball var det deilig å igjen sette kursen mot en fotballbane, og denne gangen pekte kompassnåla som vanlig nordover, mens jeg kjørte motsatt vei. Etter knappe halvanna times kjøring svingte jeg inn i skauen i sørenden av Sarpsborg kommune, og kom etter hvert fram til Tveterbanen hvor det var klart for min første gresskamp i år, mellom Tveter og Yven.

Til min store glede så jeg ved ankomst at det var åpen kiosk på klubbhuset, men selv om de ivrigste av de tidlig frammøtte allerede hadde benyttet seg av tilbudet der valgte jeg å vente til pause før jeg skulle teste vaflene.

Rett før avspark dukket Kenneth opp, og omtrent før vi hadde fått sagt hei til hverandre gikk hjemmelaget opp i ledelsen 1-0, etter ca 25 sekunders spill. Jeg hadde på forhånd hørt noen av hjemmelagets spillere snakke om at dagens kamp kunne bli tøffere enn de to foregående serierundene (som begge hadde endt med trettenmålsseire), men foreløpig var det lite som tydet på at seiersrekka skulle stoppe.

Hjemmelaget fortsatte å male på, og rett før seks minutter var spilt sto det 2-0. Etter dette fikk vi omlag 70 fremmøtte en liten pustepause før rødtrøyene igjen fikk ballen i nettet, denne gangen som et svært fortjent resultat etter et kanonangrep i det 13. minutt. Seks minutter senere kom så 4-0 som resultat av et hjørnespark en uheldig Yven-spiller stusset videre i eget mål.

Rett før første omgang var halvspilt kom så 5-0, og nå begynte temperaturen å stige ute på den noe humpete gressmatta i takt med at den sank i lufta. Jeg hadde før kampstart blitt lovet at det kom til å bli gule kort i kveld, og i løpet av noen få minutter ble det delt ut en hel haug av dem, før gemyttene igjen roet seg noe.

Med 33:25 på min stoppeklokke kom så 6-0 etter at et frispark fra langt hold aldri ble skikkelig klarert (Faste lesere av bloggen vil vite at gode klareringer er noe av en kjepphest for meg), og to minutter før dommeren sendte lagene i garderoben for en hvil kom også kveldens sjuende mål. Det sto dermed 7-0 da lagene tok pause, og det meste tydet på at denne kampen var avgjort.

Temperaturen hadde som sagt begynt å dale, så før jeg besøkte kiosken stakk jeg bort i bilen og lurte på meg et ekstra lag tøy på overkroppen. Med standard kort breddepause betød dette at jeg bare akkurat rakk å skaffe meg en vaffel før spillerne igjen gikk mot banen, og det at jeg sto og spiste (vaffelen var veldig god, men litt kald) da han gikk forbi fikk en av Tveters målscorere til å utbryte at det hadde vært skikkelig godt med en vaffel nå!

Om det skyldtes at Tveter-spillerne var begynt å bli slitne skal være usagt, men der de i første omgang hadde scoret etter 25 sekunder tok det nå hele 55 sekunder før vi fikk første scoring i andre omgang. 8-0, og noen minutter senere lå ballen på nytt i mål bak Yvens keeper. Denne gangen ble han dog reddet av at dommer hadde blåst for et eller annet, men i det 59. minutt var det ingen bønn: 9-0.

André hadde også dukket opp ringside etter pause, og da en av Tveters spillere satte inn en hard, men klokkeren takling i det 66. minutt var vi skjønt enige om at dommeren gjorde en feilvurdering da han blåste for straffe. Dømt var uansett dømt, og straffeskytteren gjorde ingen feil da han reduserte til 9-1.

For de som nå eventuelt håpet dette var starten på en legendarisk snuoperasjon fra Yvens side meldte livets realiteter seg raskt. Tveter stormet rett i angrep, og ganske nøyaktig 80 sekunder etter at ballen sist gikk i mål lå den igjen bak keeper i motsatt ende av banen, og det sto 10-1.

Ti minutter før full tid kom så 11-1, og deretter handlet alt bare om å vente til dommeren avsluttet kampen og man kunne storme avgårde mot varme biler for å få opp kroppstemperaturen igjen. Kjøreturen hjem ble litt lenger enn planlagt da E6 var stengt mellom Rygge og Moss, men etterhvert kom jeg da hjem, og fikk hengt opp dagens siste runde med klesvask før jeg tok kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tveter - Badebyen Drøbak 1-2

Med kun én boks vaniljecola igjen i kjøleskapet begynte situasjonen å se småkritisk ut, så da det dukket opp en kamp å se på Skjeberg sportsplass bare et drøyt kvarter fra svenskegrensa var det et enkelt valg å ta turen på litt harryhandel rett etter jobb. Etter å ha konkludert med at Old El Paso er mer eller mindre helt fortrengt av Santa Maria så Arne måtte fortsette å leve uten ostesaus til tacoen satte jeg så kursen tilbake over Svinesund og i retning Skjeberg. Her fant jeg raskt fotballbanen, og fikk sneket meg inn på toalettet som egentlig var stengt og fikk lurt på meg helsetrøye og ullundertøy så jeg var klar for et par timer ute i kulda for å se Obos Cup-kampen mellom Tveter ILs nylig gjenoppståtte a-lag og divisjonskollegene fra Badebyen Drøbak FK.

Sammen med knapt tjue andre fikk jeg og Trond, som også hadde dukket opp, se to lag som begge gikk hardt ut fra start, og kampens første store sjanse var det hjemmelaget (som ikke egentlig er hjemmelag her, men siden deres egen bane er gress og ikke kunstgress er det dårlige spilleforhold der i februar selv i et stort sett snøfritt Østfold) som kom til, men scoring ble avverget av en fremragende benparade fra gjestenes keeper.

Kanskje oppildnet av dette kjempet nå de lillakledde fra Drøbaksundets østbredd til seg et lite overtak, og da de etter et drøyt kvarter fikk overlistet dagens Tveter-keeper var det på ingen måte ufortjent at det ble stående 0-1.

Tveter ga likevel ikke opp, og etter et nytt drøyt kvarter (Med to drøye kvarter spilt, så viste klokka mi ganske presis 32:45) kom så utligningen, og da dommeren et knapt kvarter senere sendte lagene en snartur i garderoben sto det fortsatt 1-1.

Jeg var smart nok til å ta en svipptur til bilen i pausen og legge en boks brus på frontruta til kjøling gjennom andre omgang. (Fordelen med å elske vaniljecola er at sjansene for at noen skal knabbe en boks som ligger slik er utrolig små). Parkeringa var nært banen, så det var god tid til å komme tilbake, og jeg fikk slått av noen ord med flere lokale mens Trond prøvde etter beste evne å få promotert facebookgruppa «Breddeball Østfold».

Da andre omgang kom i gang fikk vi flere sjanser i begge retninger, men det var først etter ti minutters spill noe virkelig nevneverdig skjedde. Et Badebyen-angrep ble stoppet noe i overkant voldsomt av rødtrøyenes keeper, og dommeren pekte på straffemerket. 1-2.

Tveter prøvde litt senere å utnytte at banen også brukes til amerikansk fotball, og i et forsøk på å skyte i mål seilte ballen mellom de to høyt plasserte stengene til det som ville vært et nydelig field goal, men dessverre for dem: Det deles ikke ut trepoengere i ordentlig fotball. Etter noen smådesperate dødballer på overtid endte kampen uten flere scoringer og bortelaget kunne til slutt juble for seieren, mens jeg fornøyd kunne notere mitt stadion nummer 448 i Futbology-appen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.