Kinna IF - Hittarps IK 1-2

Etter å ha forlatt nattens bosted satte jeg kursen nordvestover på mystiske småveier gjennom bygder jeg ikke ante at eksisterte. Da jeg etter hvert kom til nokså siviliserte strøk igjen fant jeg fram til og fikk parkert utenfor banen hvor det var klart for kamp i division 3 mellom Kinna IF og Hittarps IK.

Mens jeg betalte meg inn snakket jeg litt med billettselgeren og en av kampvertene om groundhopping, og mens sistnevnte var veldig fornøyd da jeg kunne røpe at jeg var Elfsborg-supporter var han i billettbua ikke like imponert over dette. Selve fotballbanen var noe av en perle her på et meander-nes i elva Viskan, på dens vei fra Borås mot havet. I den ene enden lå en idrettshall med et merkelig karnapp av en tribune (til selve hallen) som nærmest hang utenpå, mens langs langsida var det både noen benker i gressbakken, men også en ruvende tribune bak der. Jeg lot meg fortelle at man om alt går etter planen dessverre skulle legge kunstgress her neste år, så for banehoppere som foretrekker naturgress begynner det å haste å få besøkt denne banen nå.

Litt før avspark dukket også den svenske groundhopperen PG opp, og sammen så vi kampen starte mens vi snakket om diverse fotballbaner rundt om i Sverige. Dette var forøvrig hans siste bane i denne avdelinga av division 3, så vel verdt den ganske lange kjøreturen han hadde hatt for å komme seg dit.

Ute på gressmatta skjedde det svært lite i første omgang, og jeg hørte ordet tråkig bli brukt av en av de lokale i beskrivelse av kampen. Jeg hadde ikke spist noe så langt i dag, og benyttet anledninga straks grillen hadde blitt varm til å få meg en burger, og dermed ha krefter til å faktisk følge med, selv om det ikke var så mye å følge med på, utenom at vi fikk et lite stopp i spillet fordi en av vannsprederne plutselig slo seg på.

Det sto fortsatt 0-0 da lagene tok pause, og vi over 200 frammøtte hadde som sagt ikke hatt allverden å juble for så langt. Etter hvilen hadde det blitt litt mer trøkk i spillerne, og i det 59. spilleminutt kom endelig 0-1, da Hittarp (Som jeg faktisk også så på bortebane i 2022) klarte å holde ballen i laget etter et hjørnespark.

Publikumsfasilitetene var som sagt todelte her på Viskavallen, og en ikke ubetydelig del av de frammøtte hadde satt seg på benkene i bakken foran tribuna, men da det et drøyt kvarter før slutt begynte å styrtregne ble det fort folksomt innunder taket. Et par stykker med paraply holdt ut noen minutter lenger enn flertallet, men også de hadde kommet seg i skjul da Kinna vartet opp med en nydelig scoring med 82:05 på stadionuret, og det sto 1-1.

Dessverre for vertskapet, med drøye tre minutter igjen av ordinær tid kom gjestene igjen til scoring på et hjørnespark. 1-2, og stor skuffelse hos hjemmefansen.

Flere mål ble det ikke, så da dommeren noen minutter på overtid blåste av var det bortelaget som kunne feire, mens jeg takket PG for selskapet og vi satte kursen hjemover i hver vår retning.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Sävedalen - Hittarp 3-3

Søndagen startet med en tretimers kjøretur, før jeg ved et lykketreff svingte av på feil avkjørsel i Göteborg. Dette gjorde at jeg fikk fylt bensintanken og tømt en annen tank før jeg tok de siste par kilometrene inn til Sävedalen i storbyens nabokommune Partille (Som jeg aldri hadde hørt om før), og fant fram til Vallhamra hvor det var klart til division 2-kamp mellom Sävedalens IF og Hittarps IK.

Etter å ha funnet riktig parkeringsplass gikk jeg rundt hjørnet av en kunstgressbane og så inn på selve stadionområdet. Her fant jeg en flott (men kanskje litt ujevn i kantene) gressmatte omgitt av et noe slitent friidrettsanlegg. Det var også en liten betongtribune, men de fleste av de frammøtte hadde plassert seg litt høyere enn denne var plassert. (En av de som satte seg på den ble for øvrig overfalt av maur, så han valgte å gå over til å være stående supporter i stedet).

Etter å ha fått hørt en herlig klubblåt på lydanlegget fikk vi så høre speaker prøve å introdusere lagene. Ikke vet jeg hva grunnen kunne være, men der musikken slett ikke låt så verst, så var speakerlyden helt grusom. Det skurret, og hørtes ut som om noen hadde kastet et vepsebol ned i en sousafon, eller noe sånt.

Ute på banen skurret det derimot ikke så mye. Hjemmelaget kom best i gang, men slet en stund med å utnytte overtaket. Etter 12 minutter fikk de derimot en corner, som effektivt ble stanget i mål til 1-0.

Rødtrøyene fikk derimot ikke være særlig lenge i paradis. Det tok ikke mer enn to minutter før gjestene fra Helsingborgs utkant kom i et angrep som fikk Sävedalsangrepet til å kollapse totalt. 1-1, og vi var like langt.

Etter dette bølget spillet fram og tilbake, men igjen syntes jeg hjemmelaget hadde et lite overtak, som de ikke klarte å gjøre noe ut av. De hvitkledde fra Skåne (Ja, det var enkelt å høre hvem av de vel 50 frammøtte på tribunen som var bortesupportere) lot på sin side til å slite litt, men så, i det 42. minutt, var det deres tur til å konvertere et hjørnespark til scoring, og vips sto det 1-2.

Bare halvanna minutt etterpå kom så Hittarp på nytt i angrep, og fra like innenfor hjørnet av sekstenmeteren ble ballen presis plassert i krysset, og dermed sto det 1-3 da lagene gikk til pause. Kunne hjemmelaget komme tilbake fra den kalddusjen de hadde fått rett før hvilen?

Etter å ha fått kjølt seg litt ned inne i garderoben kom lagene tilbake, og det var tydelig at hjemmelaget hadde lyst å klare å komme inn i kampen igjen. Tross et voldsomt press kom det ikke noen scoringer, og Hittarp kom etter hvert mer med i spillet igjen.

Om det var varmen som gjorde det eller bare generell frustrasjon vet jeg ikke, men det ble etter hvert ganske ampert ute på banen, og ved en anledning kalte dommeren til seg begge lags kapteiner etter å ha delt ut et par gule kort, og tok en lang prat med dem. Dette lot til å virke noe nedkjølende på temperaturen i spillernes hoder, for det ble litt mindre bråk etter dette. Så, etter vel 73 minutters spill fikk hjemmelaget et hjørnespark som etter masse kaos i feltet ble kriget i mål til enorm jubel.

Drøyt to minutter senere skulle så vertskapet slå et frispark fra litt distanse. Jeg er usikker på om noen flikket det videre på veien, eller om det bare gikk direkte i mål. Mål ble det uansett, og opphentingen var fullført! 3-3, og igjen var det vidåpent hvordan kampen skulle ende.

SIF hadde nok et lite overtak det siste kvarteret, men også bortelaget fikk noen muligheter til å avgjøre, men da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kampen sto det fortsatt 3-3. Jeg hastet mot bilen og satte kursen ned mot sentrum for å se dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.