Trøgstad/Båstad - Lisleby 3-1

Vel hjemme etter langhelg i Polen med flere kamper der var det tid for endelig å få gjort opp for en av fjorårets bomturer. Jeg satte kursen fredagskvelden sørøstover fra Oslo, og kom etter å ha forsert en snøstorm (!) fram til Skjønhaug i Trøgstad, hvor det skulle være femtedivisjonskamp.

Jeg hadde kledd meg mer etter kalenderen enn etter gradstokken, så jeg snek meg inn på klubbhuset ved ankomst, og fikk der en rask innføring i anleggets historie og framtidsplaner. Jeg fikk også lovnad om en vaffel i pausen som oppreisning for bomturen i fjor.

Da kampstart nærmet seg inntok jeg tribunen, og fikk derfra se slutten av oppvarminga. Da kampen kom i gang var det de blåkledde fra Lisleby som hadde det meste av spillet, men de største sjansene var det de gulkledde fra Trø/Bå som sto for. Etter nesten 35 minutter kom endelig scoringen, og det var hjemmelaget som endelig fikk konvertert en av de store sjansene sine til scoring.

Bare noen få minutter senere trodde Lisleby de hadde utlignet, etter at en corner endte med at ballen gikk i mål. Dommer var derimot helt klar på at keeper hadde blitt dyttet, og blåste frispark for hjemmelaget. Ikke overraskende var gjestene ikke spesielt fornøyde med dette, og etter å ha sett video av hendelsen er jeg tilbøyelig til å være litt enig med dem.

Hjemmelaget produserte deretter et par hjørnespark som ble utnyttet på en eksepsjonelt dårlig måte (Nei, jeg er ingen fan av korte cornere). Like før pause kom det så et innkast som de derimot tok virkelig langt, og det viste seg å være en genistrek. Ballen traff et hode eller to, og endte til slutt i mål. 2-0 etter halvspilt oppgjør.

I pausen inntok jeg igjen klubbhuset hvor det var en solid kø til kiosken, og da jeg kom fram kunne jeg innkassere den lovede gratisvaffelen. Jeg var så kald på fingrene etter å ha holdt i fotoutstyret at det å få en varm vaffel var ren nytelse, så det ble da dobbel nytelse da jeg kunne spise den med syltetøy på etter å ha fått tint fingrene litt først.

Da pausen gikk mot slutten var det igjen å innta banen. Vinden hadde nå roet seg, og assistentdommeren som sto på den siden hvor det var litt sol var veldig fornøyd med akkurat det, for det var faktisk bittelitt varmere å stå i sola.

10 minutter ut i omgangen forsvant sola, og det gjorde også det ellers solide forsvaret til Trøgstad/Båstad. Jeg sto i motsatt ende av banen da dette skjedde så helt detaljert hva som skjedde så jeg ikke, men 2-1 ble det iallfall.

Lisleby hadde nå mer eller mindre overtatt kampen, så de fleste av de omlag 50 tilskuerne satt nok mer eller mindre med hjertet i halsen etter reduseringsmålet. Heldigvis for dem var effektiviteten fortsatt rekordlav hos det gamle storlaget, så noen scoringer ble det ikke.

Helt på tampen av kampen kom det derimot nok en scoring til hjemmelaget, som dermed kunne juble for 3-1. Dette resultatet sto seg ut kampen, og spillerne kunne etter å ha takket for kampen ta turen inn i garderoben for å juble vilt og uhemmet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.