Högsäter 2 - Kroppefjäll (2-3)

Etter gårdagens utskeielser våknet jeg i sovekupeen min til styrtregn, og satte etter en lett frokost kursen sørover fra Värmland og over grensa til Dalsland. Her hadde jeg planlagt to kamper for dagen, og først ut var oppgjøret mellom Högsäters andrelag og Kroppefjäll, laget fra stedet med et av favorittstedsnavnene mine i Sverige: Dals Rostock.

Jeg kom alt for tidlig fram, og rakk derfor å se meg litt rundt i den lille bygda Högsäter før avspark. Sant å si var her ikke så mye å se, annet enn det flotte anlegget på og rundt Genevi Idrottspark. Her var flere fotballbaner, her var tennisbaner, her var et svært anlegg med petanque-baner, og her var et anlegg for monstertruck-show!

Da kampen nærmet seg tuslet jeg ned mot banen og sniklyttet litt til hjemmelagets spillermøte, som de tok ute ved banen. Ikke så mye spennende å høre gjennom musikken (For øvrig tror jeg Hege Riise ville elsket spillelista her), men etter at lagkapteinen hadde presentert dagens formasjon avsluttet han med «Straffarna tar jag, inget diskution».

Da kampen startet var vi ca 6 personer til stede utenom de som var forpliktet til å være der, men det kom noen fler etter hvert, så på det meste var vi nok omlag 20 tilskuere. Noe av det første vi fikk presentert fra banen var litt god gammeldags pappahumor. Dommer blåste i fløyta, og en spiller spurte «Var ballen ute, eller hva». En av de andre spillerne, som sannsynligvis var utrolig fornøyd med seg selv akkurat da repliserte umiddelbart «Ballen er alltid ute, vi spiller utendørs!».

Første nevneverdige sportslige hendelse kom etter omlag 13 minutter, da hjemmelaget tok ledelsen 1-0. Ellers skjedde det ikke så mye spennende utover i omgangen, og da lagene tok pause var det fortsatt med kun én scoring på tavla.

Etter å ha testet de lokale pølsene, og overhøre en mor forklare sin lille sønn at det nok fantes bedre steder å gå og tisse enn ute på banen, så startet andre omgang. Før det var spilt åtte minutter kom neste scoring, og denne gangen var det gjestene som kvitterte til 1-1, nå etter litt håpløst forsvarssamarbeid hos de grønne.

Bare fem minutter etter dette kom så nok en scoring for gjestene, og denne gangen fikk vi se en praktscoring, selv om eksekutøren nok fikk stå unødvendig upresset i det han hamret et innlegg inn fra 7-8 meters hold.

Etter hvilen hadde de blågule vært det beste laget, men mot slutten av kampen begynte hjemmelaget å skjerpe seg igjen, og jubelen var stor da de fikk et straffespark etter 84 minutter.

Karma slår ofte tilbake når man jubler for mye for å bli tildelt et straffespark, og så også her. Straffen ble reddet.

Det var tydelig at dette frustrerte Högsäter-kapteinen voldsomt, og han var herfra og inn helt «on fire». Bare to minutter etter den forsømte straffen kjempet han inn 2-2, og kunne som tomålsscorer se ut til å ha berget poeng for vertskapet.

Dessverre for de grønne, på overtid kom 2-3 etter en kort corner, og flere mål fikk vi ikke. Alle tre poengene ble med østover til nabokommunen, mens jeg satte kursen sørvestover til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.