GOSRiT Luzino - Stolem Gniewino 1-1

Ettersom jeg ble streikefast i Gdansk ett ekstra døgn innså jeg at kampen jeg hadde tenkt å se på ettermiddagen 1. mai, Haga - Løvenstad 2 kom til å ryke. Jeg hev meg da rundt på 90minut.pl for å se om det ble spilt noen kamper på kvelden 30. april, og jaggu fant jeg ikke en en drøy times togtur unna Gdansk.

Jeg dro ganske tidlig ut til Luzino som landsbyen kampen ble spilt i heter, og sørget etter ankomst for å finne en liten restaurant og kjøpe meg middag. Valget landet på noe som viste seg å være en schnitzel-variant med litt triste fries til, og en helt amazing kålgugge! Etter måltidet tuslet jeg gjennom det lille sentrumet, over togskinnene og et drøyt kvarters gåtur opp til stadion.

Vel framme fant jeg et helt suverent anlegg, med tribuner, speakertårn, servicebygg (men ikke garderober, de var i en hall et stykke unna), og en helt suveren fotballbane. Her skulle det bli kos å se kamp!

Jeg satt en times tid og bare sugde inn atmosfæren på anlegget før klokka begynte å tikke mot seks, men lite tydet på at det nærmet seg avspark. Klokka ble faktisk kvart over før kampen ble sparket i gang, og jeg var veldig glad at jeg hadde god tid til toget mitt tilbake skulle gå etter kampen.

Det tok bare såvidt over fem minutter før jeg fant ut at den benken jeg hadde satt meg på var bortebenken. Siden bortelaget holdt til bare knapt to mil unna var det en liten gjeng gubber (Jeg anslår snittalderen deres til å være 55) som hadde slått seg ned der, og kom med stadige kommentarer og «kurwa»-rop (Stygt polsk ord). Måten jeg fant det ut på var at hjemmelaget fikk frispark fra 16,5 meters hold. Dette ble på mesterlig vis skrudd rundt muren og i lengste hjørne, og stemninga skjøt ikke akkurat i været ved min side.

Hjemmelaget fortsatte å være best den første delen av omgangen, men gjestene tok mer og mer over. Etter en halvtime ble det litt for slapt i forsvaret til Luzino, og Gewino fikk score på et finfint skudd.

1-1 holdt seg til pause, og jeg oppdaget at det fine lile servicebygget med de store WC-skiltene var mest til pynt. Dørene var låst, så jeg måtte sette kursen mot skogkanten like ved.

Andre omgang ble en god gammeldags knokkelkamp. Det haglet med taklinger begge veier, og det haglet med gule kort. At ingen fikk sitt andre gule er simpelthen et mirakel! De tilreisende gulkledde dominerte ute på banen hele omgangen, men hjemmelaget hadde stadig farligheter på kontringer. At ingen scorte etter pause er faktisk også et mirakel!

Mot slutten av kampen ble det enda mer febrilske forsøk på å vinne, men uten at noen klarte å score. Kampen endte 1-1, og det virket det som om hjemmelagets supportere var fullt klar over at det var de som hadde mest grunn til å være fornøyde med.

Jeg tuslet ned til togstasjonen igjen, hadde griseflaks med å nå et kjempeforsinket tidligere tog (og dermed slapp å vente 40 minutter), og ved togbytte i Gdynia hadde jeg på nytt flaks, og rakk umiddelbart et tog videre inn til Gdansk. Vips var jeg tilbake på hotellet over en time tidligere enn planlagt!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.