Trøgstad/Båstad - Råde 2 (1-2)

Etter å ha laget en fremragende liten middag tirsdag ble kursen satt sørøstover langs Øyerens bredder. Etter en times tid kunne jeg parkere utenfor et baneanlegg jeg hadde besøkt før, men jeg hadde ikke sett kamp på den banen hvor det nå skulle være sjettedivisjonskamp mellom Trøgstad/Båstad og Råde 2.

Jeg hadde som sagt vært her før, og på den banen jeg da hadde sett kamper på var det et yrende liv med unger, mens på kveldens kamparena drev de to involverte lagene og varmet opp. Jeg snakket litt med en tidligere spiller på hjemmelaget, før jeg fikk bekrefta fra dommeren at hilseseremonien ville bli gjennomført vendt mot tribuna, så jeg hastet over til den sida av banen.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at gjestene hadde tenkt å leve opp til favorittstempelet de hadde, da de nesten umiddelbart etablerte seg foran hjemmelagets mål. Det var likevel de gulblå som først kunne juble for scoring, da ballen etter ti minutter ble satt i mål til 1-0.

Gleden over ledelse ble likevel kortvarig, da det tok under fire minutter før Råde 2 hadde kvittert til 1-1, etter et skudd som på vei inn i nettet var i kontakt med begge målstengene.

Råde fortsatte å ha styringa på kampen, men likevel kom også vertskapet til noen store målsjanser innimellom, hvorav den kanskje største ble stoppet av en offsideavgjørelse jeg fra min ikke spesielt gode posisjon syntes virket svært merkelig.

Da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg tuslet bortom kiosken og skaffet meg en vaffel, som ble spist mens jeg snakket litt med en av dem Harde Mottak ynder å omtale som «Indre Østfolk».

Da andre omgang kom i gang gjennomførte Trø/Bå bytte av målvakt, noe jeg fikk vite skyldtes at han som hadde stått første omgang (og etter min mening gjort det riktig så bra mellom stengene) egentlig var lagets hovedtrener, og nå ville han prioritere å lede laget fra sidelinja. Han gjorde nå en strålende innsats med å prøve å ri av stormen Råde-spillerne leverte nå, og det så lenge ut til at laget hans skulle få med seg noe fra denne kampen.

Riktignok var det sånn at enda mer av spillet foregikk foran hjemmelagets mål nå enn før pause, men rødtrøyene slet med å produsere helt enorme sjanser, og det var mer uflaks enn udyktighet som gjorde at ikke Trøgstad/Båstad fikk uttelling på noen av sine få, men store muligheter i motsatt ende av banen.

Mens solnedgangen ga nordhimmelen et imponerende fargespill gikk vi etterhvert inn i overtiden, og det ble raskt klart at dommeren ikke hadde tenkt å blåse av denne kampen på ei stund. Råde giret nå opp et par hakk, og vartet etterhvert opp med et skudd som gikk i tverra, men ikke i mål. Vi hadde spilt over fem minutter av overtida da laget sendte keeperen sin godt inn på motstanders banehalvdel for å slå et langt frispark, noe som viste seg å være et smart trekk. Ballen ble ekspedert i mål, og det sto 1-2!

Kampen hadde startet noen minutter senere enn planlagt, og da klokka passerte 2200 gikk flomlyset av, uten at det påvirket stort annet enn mine muligheter til å fotografere. Vi endte faktisk med 11 minutter overtid før kveldens dommer syntes alle byttene hjemmelaget hadde gjennomført, samt vannpausen (som strengt tatt måtte ha vært ganske unødvendig i en ikke spesielt varm vårkveld) var kompensert for. Da han til slutt blåste av sto det fortsatt 1-2, og gjestene kunne glade feire tre poeng.

Da jeg hadde starta å gå mot bilen merka jeg plutselig noe oppstyr bak meg, og det viste seg at det var i ferd med å bli noe håndgemeng ute på kunstgresset. Dommeren og laglederne fikk heldigvis roet ned og skilt de involverte, så dette ikke utartet, men jeg blir ikke overrasket hvis førstnevnte skriver noe om dette i kamprapporten sin.

Jeg foretok en høyst udramatisk retur samme vei som jeg hadde kommet, glad for endelig å ha fått tatt denne banen som hadde irritert meg ei stund at jeg mangla.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Trøgstad/Båstad - Sparta Sarpsborg 0-6

Etter å ha hatt noen fotballfri dager fordi jeg var nordpå og leverte HV-utstyret mitt var det igjen duket for litt deilig fotball. Dro etter jobb og fikk lagt på vinterdekk på bilen, før jeg satte kursen sørøstover langs Øyeren til jeg kom til Trøgstad. Hadde håpet kampen her skulle gå på den nye kunstgressbanen, men fikk vite at denne ikke var tatt i bruk ennå, så da ble det den samme som sist jeg var der som var åsted for femtedivisjonsoppgjøret mellom Trø/Bå og sarpingene fra den gamle arbeiderklubben Sparta.

Inn mot avspark dukket det opp en hel del bortesupportere og da lagene entret banen ble det futtet av noen røykbomber i bortelagets farger, uten at de gjorde allverdens effekt ettersom det var en ganske frisk vind i novemberkvelden.

Utgangspunktet for denne kampen var ganske enkelt: Dersom Sparta vant ville de rykke opp. De kunne også rykke opp uten seier, men var da avhengige av andre resultater, så det enkleste ville være å gjøre jobben selv. Etter et kvarters tid av kampen var det liten tvil om at de hadde tenkt å prøve å gjøre det på den sikre måten, men lenge sørget hjemmelaget for å gjøre jobben alt annet enn lett for dem. I det 18. minutt glapp det likevel, da en sarping på et raid på venstrekanten kom seg forbi forsvarsspilleren sin og deretter ble felt i sekstenmetersfeltet. Straffespark, og i det stadionuret viste 18:05 kom 0-1 til stor jubel fra de tilreisende.

Sparta Sarpsborg fortsatte å male på, og knappe ti minutter senere kom også 0-2, etter at keeper ikke klarte å holde et skudd, og dermed ble liggende og se på at ballen trillet over streken bak ham.

Hadde de to første målene vært henholdsvis litt enkelt og litt sølete, så var det tredje, som kom i det klokka bikka 31 spilte minutter resultatet av et mønsterangrep. Kombinasjonene fungerte slik de skulle, og ballen ble hamret i mål forbi en sjanseløs keeper. Nå var det nok ingen andre enn de aller største pessimistene som ikke så for seg at det skulle bli seier og opprykk for bortelaget, og da også 0-4 kom like før pause var det svært god stemning i bortesvingen.

Jeg benyttet pausen til en tur inn på klubbhuset for å varme meg litt, samt å få i meg en aldri så liten vaffel. (Uten pølse til enkeltes store forargelse)

Etter hvilen virket det som om gultrøyene fra Indre Østfold slapp mer inn i kampen, men jeg mistenker at dette vel så mye var et resultat av at gjestene slapp seg litt ned som at hjemmelaget hevet seg. Noen minutter etter at timen var spilt kom så de blå og hvite igjen på et angrep som resulterte i scoring, og med 0-5 på tavla fikk vi litt synging fra supporterne.

Med tjue minutter igjen av kampen virket det meste avgjort, og Spartas polske trenerduo valgte å gjøre en hel haug med bytter samtidig. Faktisk ble så mange byttet at jeg er usikker på hvor mange de var som forlot banen, men uansett medførte de mange ungguttene som nå kom innpå en ny giv hos gjestene.

Det var riktignok ikke bare unggutter som ble byttet inn. En av de som hadde entret den velbrukte kunstgressmatta var den tidligere ishockeyspilleren Fredrik Furuseth Andersen, og da et hjørnespark etter litt om og men ble ekspedert i mål var det ingen andre enn 33-åringen med 211 målpoeng i hockeyens toppdivisjon som var sistemann på ballen og fastsatte sluttresultatet til 0-6.

Da dommeren etter litt overtid blåste av kampen fikk vi bevitne ville jubelscener, både foran supporterne og etterpå inne i garderoben. Jeg tror rett og slett jeg bare lar videobildene tale for seg selv her.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Dessverre stort sett litt «ulne» pga utfordrende lysforhold)

Trøgstad/Båstad - Lisleby 3-1

Vel hjemme etter langhelg i Polen med flere kamper der var det tid for endelig å få gjort opp for en av fjorårets bomturer. Jeg satte kursen fredagskvelden sørøstover fra Oslo, og kom etter å ha forsert en snøstorm (!) fram til Skjønhaug i Trøgstad, hvor det skulle være femtedivisjonskamp.

Jeg hadde kledd meg mer etter kalenderen enn etter gradstokken, så jeg snek meg inn på klubbhuset ved ankomst, og fikk der en rask innføring i anleggets historie og framtidsplaner. Jeg fikk også lovnad om en vaffel i pausen som oppreisning for bomturen i fjor.

Da kampstart nærmet seg inntok jeg tribunen, og fikk derfra se slutten av oppvarminga. Da kampen kom i gang var det de blåkledde fra Lisleby som hadde det meste av spillet, men de største sjansene var det de gulkledde fra Trø/Bå som sto for. Etter nesten 35 minutter kom endelig scoringen, og det var hjemmelaget som endelig fikk konvertert en av de store sjansene sine til scoring.

Bare noen få minutter senere trodde Lisleby de hadde utlignet, etter at en corner endte med at ballen gikk i mål. Dommer var derimot helt klar på at keeper hadde blitt dyttet, og blåste frispark for hjemmelaget. Ikke overraskende var gjestene ikke spesielt fornøyde med dette, og etter å ha sett video av hendelsen er jeg tilbøyelig til å være litt enig med dem.

Hjemmelaget produserte deretter et par hjørnespark som ble utnyttet på en eksepsjonelt dårlig måte (Nei, jeg er ingen fan av korte cornere). Like før pause kom det så et innkast som de derimot tok virkelig langt, og det viste seg å være en genistrek. Ballen traff et hode eller to, og endte til slutt i mål. 2-0 etter halvspilt oppgjør.

I pausen inntok jeg igjen klubbhuset hvor det var en solid kø til kiosken, og da jeg kom fram kunne jeg innkassere den lovede gratisvaffelen. Jeg var så kald på fingrene etter å ha holdt i fotoutstyret at det å få en varm vaffel var ren nytelse, så det ble da dobbel nytelse da jeg kunne spise den med syltetøy på etter å ha fått tint fingrene litt først.

Da pausen gikk mot slutten var det igjen å innta banen. Vinden hadde nå roet seg, og assistentdommeren som sto på den siden hvor det var litt sol var veldig fornøyd med akkurat det, for det var faktisk bittelitt varmere å stå i sola.

10 minutter ut i omgangen forsvant sola, og det gjorde også det ellers solide forsvaret til Trøgstad/Båstad. Jeg sto i motsatt ende av banen da dette skjedde så helt detaljert hva som skjedde så jeg ikke, men 2-1 ble det iallfall.

Lisleby hadde nå mer eller mindre overtatt kampen, så de fleste av de omlag 50 tilskuerne satt nok mer eller mindre med hjertet i halsen etter reduseringsmålet. Heldigvis for dem var effektiviteten fortsatt rekordlav hos det gamle storlaget, så noen scoringer ble det ikke.

Helt på tampen av kampen kom det derimot nok en scoring til hjemmelaget, som dermed kunne juble for 3-1. Dette resultatet sto seg ut kampen, og spillerne kunne etter å ha takket for kampen ta turen inn i garderoben for å juble vilt og uhemmet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.