Ellenö - Färgelanda 2-2

Etter dagens første kamp fortsatte jeg sørover gjennom Färgelanda kommune til jeg kom til Håmulevallen, hvor det skulle være lokaloppgjør. Bygdelaget Ellenö IK feiret sitt 75-årsjubileum med å ta imot Färgelanda IF fra kommunesenteret, så her var det duket for … øh, ikke by mot land, men landsby mot grisgrendt.

Da jeg kom fram var det totalt kaos med parkeringa, ettersom kombinasjonen av jubileum og derby hadde lokket svært mange på besøk. Fant etter hvert en plass i veikanten på verdens smaleste grusvei, og forlot bilen i retning stadion.

Etter å ha betalt meg inn fant jeg meg en plass i gressbakken, hvor jeg faktisk hadde det så fint at det var like før jeg sovnet. Heldigvis hentet jeg meg inn før kampstart, og etter bare fem minutter kunne en betydelig del av de frammøtte juble, da hjemmelaget kontret inn 1-0.

Gjestene kom etter hvert mer inn i spillet, men noe mot spillets gang doblet de gule ledelsen til 2-0 like etter at en halvtime var spilt. Bare minuttet etterpå var ballen igjen i Färgelandas mål, men denne gangen annullerte dommeren scoringen for en hands etter å ha tenkt seg litt om.

Noen minutter etterpå levde Ellenö-keeperen svært farlig, da han plutselig bestemte seg for å drive med noe som mest av alt minnet om bowling. I dette tilfellet bowling med seg selv som kule, og rødkledde spillere som kjegler. Han slapp unna, men ingen i verden kunne kritisert dommeren dersom han hadde blåst straffespark her.

Tre minutter før pause var det så endelig tid for resten av de frammøtte til å juble. 2-1 kom, og det var ikke på noen måte ufortjent at dette var stillingen til pause.

Etter pause fortsatte den røde dominansen på banen, men hjemmelagets menn kjempet med nebb og klør for å holde unna, men etter 11 minutter av omgangen sprakk det, og det sto 2-2.

2-2 sto seg på mirakuløst vis helt til kampen var slutt, tross et til tider vanvittig press fra bortelaget. Da dommeren blåste av var det nok de med gult i hjertet som var mest fornøyde med ett poeng, mens «storlaget» fra kommunesenteret virka veldig skuffa.

Jeg satte kursen tilbake til Oslo, mens svenskene sannsynligvis hadde betydelig kortere vei hjem. På veien hjem ble det selvsagt litt shopping (Hvor jeg glemte å kjøpe det jeg egentlig skulle ha), samt at det plutselig kom mail fra groundhopper-appen om at onsdagens stadion var blitt registrert så jeg kunne legge inn kampbesøket der!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.