Skognes - Varden 7-2

Hadde stått opp grytidlig og flydd til Tromsø for å se TIL-kamp, men måtte jo starte dagen med litt breddefotball. Etter en brønsj på en kafé ved Strandtorget rusla jeg til en bensinstasjon og tok på meg noen ekstra lag med klær, før jeg ble plukka opp av en utskremt frivillig som skulle skysse meg til Ramfjord. Her var det duket for femtedivisjonskamp mellom Skognes, som av noen grunn ikke spilte på sin faste (grus-)hjemmebane, men på Fagernes kunstgress, og Varden, utbryterklubben fra Finnsnes.

Ved ankomst så jeg at kampen skulle dømmes av med-TIL-supporter Niklas, så jeg tusla bort og slo av noen ord med ham. Fikk da avtalt at han skulle skysse meg tilbake til Tromsø etter kampen, så da slapp jeg å skremme ut en frivillig til dét oppdraget. Da kampen startet var det ikke langt unna 20 skuelystne som hadde dukka opp, og både pølsekoker, ferdigstekte vafler og ymse annet var på plass i kioskbua. Blant de tjue var et par som drev sykkelopplæring for sin datter, og til min store overraskelse og glede oppdaget jeg at mor var en gammel bekjent av meg fra førstegangstjenesten!  Utrolig hyggelig å møte henne igjen!

Før kampen lå Varden ca midt på tabellen, mens Skognes lå desidert sist med 0 poeng, så jeg forventet egentlig at gjestene kom til å styre dette. De første fem minuttene av kampen så det også ut til at det var det som skulle skje, men noen tidlige scoringer fikk vi ikke. Det vi derimot fikk se var at hjemmelaget overtok ute  på  banen, og etter 11 minutters spill  kom 1-0 på corner.

Bare minuttet senere hamret Skognes' kaptein løs fra langt hold, og ballen traff metallet helt i hjørnet av målet, så det sang mellom fjellene i Ramfjord.  Hadde vært en kandidat til årets mål hadde han hatt marginene på sin side der.

Hjemmelaget fortsatte å produsere store sjanser, og etter 20 minutter kom 2-0, mens vi måtte vente helt til 36. minutt før 3-0 kom. Hjemmelagets engasjerte trener hadde da noen minutter i forveien proklamert at treninga på tirsdag kom til å fokusere på skuddpresisjon. Samme mann hadde helt klart på seg morotrusa i dag, for da en av spillerne ropte til ham «Bytte i pausen» var svaret «Meg?», og et hånflir.

4-0 kom i en noe uoversiktlig  situasjon rett før pause, og jeg kunne tusle til bua og nyte verdens beste pølser, Mydlandpølse. Den ble faktisk enda bedre enn vanlig av å bli servert i breddefotballen!

Umiddelbart etter pause reduserte Varden, og jeg begynte å lure på om de lillakledde kunne klare å skape liv i kampen igjen. Det første kvarteret av andre omgang var det gjestene som hadde full kontroll på banen, uten at de klarte å skape flere scoringer.

Like før klokka passerte 65 minutters spill kom så et vendepunkt i omgangen. En av Vardens spillere kom med en stygg etterslenger mot en motstander, og dommer hadde ikke noe annet valg enn å vise ham det røde kortet. Etter dette falt bortelaget mer eller mindre sammen, og det handlet igjen bare om hvor stor hjemmeseieren skulle bli.

Like etter dette kom 5-1, og jeg la plutselig merke til at hjemmelaget hadde byttet inn en spiller med et for oss TIL-supportere kjent etternavn: Espejord. Broren til TIL-spiss Runar var kommet innpå i pausen, og herjet med gjestenes forsvar (uten at det ble noen mål til ham av det i dag).

Selv om ikke Espejord scoret ble det flere mål. 6-1 kom etter 70 minutter, før Varden fikk et nytt trøstemål etter 75. Drøyt ti minutter før slutt kom også 7-2-scoringen for hjemmelaget.

På overtid fikk Skognes nok en gang ballen i mål, men denne gangen ble målet annullert for offside (Noe alle andre enn han som trodde han hadde scoret fikk med seg, så han jublet som en gal). Dette var noe av det siste som skjedde, og kampen endte dermed 7-2, og Skognes kunne feire sesongens tre første poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.