torsdag 30. mai 2019

Aremark - Idd 2 (1-6)

Fridag midt i uka, og muligheter for en fin groundhoppingtur. Da jeg kikka på kampoppsettet for denne torsdagen så jeg at tross at det var fridag var alle kampene i 7. divisjon Østfold satt opp 2015 som på en ordinær torsdag. Dette syntes jeg var bortkasta, så jeg sendte epost til kontaktperson for samtlige lag som skulle spille på baner jeg ikke alt hadde besøkt og ba dem koordinere litt og spre kampene utover dagen så man kunne få sett flere.

Dette fikk begrensa suksess, men Driv og Vansjø/Svinndal flytta sin kamp til 1800, så jeg så at om jeg dro dit kunne jeg rekke videre til 2015-oppgjøret Rygge 2 - Kambo etterpå. Hoppa i bilen og satte kursen mot Kirkebygda i Våler, bare for å oppdage ca da jeg passerte Ytre Enebakk at kampen var utsatt pga mannefall hos hjemmelaget! Siden jeg hadde så mye tid å slå ihjel nå tenkte jeg meg litt om, og satte så kursen til den eneste kommunen på fastlandet i Østfold jeg aldri før hadde vært i: Aremark, hvor Idds andrelag skulle komme på besøk.

Etter en fin kjøretur gjennom ødemarken mellom Rakkestad og Aremark fant jeg fram til banen hvor kampen skulle spilles, og satte meg og hørte gamle Pyro og Pivo-episoder til jeg fikk varsel om at jeg snart var tom for mobildata for måneden! Da klokka passerte åtte gjorde jeg meg klar til å tusle bort til banen, og i det jeg forserte bommen hørte jeg dommeren blåse i gang kampen. De gidda med andre ord ikke vente til 2015, men jeg var iallfall på plass ved sidelinja etter ca 90 sekunders spill.

Det ble snart klart for meg at det var gjestene fra Haldens sørside som var det beste laget på banen, og etter et drøyt kvarter kom det første målet etter at et flott innlegg fra lagets høyreside ble stanget inn via en forsvarsspiller. Bare noen minutter senere fikk vi nesten en reprise av dette målet, men denne gangen ble det reddet på strek.

De blåkledde fortsatte å dominere spillet, men det var ikke før etter nesten 35 minutter neste scoring kom. Her var nok sviktende kommunikasjon mellom keeper og forsvar en medvirkende årsak til at det ble 0-2.

Få minutter senere fikk Idd-reservene et straffespark som ga 0-3, noe alle andre enn han som styrte scoringstavla fikk med seg. Den viste fortsatt 0-2.

Kampens vakreste scoring kom tre minutter før pause, da 0-4 (0-3 iflg scoringstavla) ble hamret inn fra litt distanse, og det var dette som sto på dommerens blokk da lagene tok pause, og jeg og flere andre av de omlag 40 frammøtte kunne gå for å teste de lokale vaflene (Som for øvrig var meget bra!)

I løpet av pausen hadde scoringstavla kommet ajour med virkeligheten igjen, og det gikk bare to minutter før han som styrte den nesten fikk noe å gjøre igjen. Til de rødkleddes store glede ble de denne gangen reddet av en offside ingen protesterte mot.

Likevel fortsatte gjestene sitt stormløp, og da kampuret viste 48:30 kom 0-5-scoringen. Samtidig hadde regnet og vinden som hadde terrorisert oss som så kampen gitt seg, og blitt erstattet av et nært øredøvende fuglekvitter.

Etter å ha gått opp i 0-5 mistenker jeg Idd-spillerne for å ha slappet av litt, for plutselig kom Aremark mer og mer inn i spillet, og også generere noen sjanser som ga Idds keeper litt å gjøre, uten at han ble satt på de helt store utfordringene.

Vi måtte vente helt til det 81. minutt før vi igjen fikk en scoring, og igjen var det et straffespark til Idd som måtte til. (Her var jeg litt lite observant, så videoen ble ikke akkurat noen stor suksess)

Så, etter åttitre og et halvt minutt kunne endelig hjemmepublikummet juble! Etter at Idd hadde blitt i overkant offensive, og nærmest sto i en slags 3-3-4-formasjon treneren deres ikke virka spesielt fornøyd med at hadde oppstått klarte endelig en av rødtrøyene å overliste det blå forsvarsverket. 1-6!

Rett før kampen endte med 1-6 pådro en Idd-spiller seg tidenes teiteste gule kort for bortsparking av ballen, og jeg begynte å lure på om det var snakk om et såkalt «tarjeta forzada» hvor man pådrar seg kort med vilje for å sone karantene i en bestemt kamp. Spilleren det gjaldt hevdet hardnakket etter kampen at det var det ikke, han var bare irritert på det han mente var en dårlig avgjørelse fra dommer. Enten det ene eller det andre var grunnen flirte iallfall kompisene hans godt av ham etter kampen fordi han nå måtte bidra solid i bøtekassa.

Hjemturen gikk som en drøm med enda flere gamle Pyro og Pivo-episoder på bilstereoen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar