Langhus - Lyn 2 (0-14)

Tirsdagskveld betyr fjerdedivisjon i Oslo fotballkrets, og denne tirsdagskvelden satte jeg kursen ut av Oslo kommune, og over grensa sørover til Ski. Her skulle Langhus, som ryktene kan fortelle er i personellkrise på a-laget møte Lyns andrelag.

På plass møtte jeg «Sende inn spørsmål til fotballpodkast»-legenden Norlink86, og vi slo oss ned på tribuna for litt groundhoppingprat mens vi så slutten av oppvarminga. Da lagene entret banen ikledd kamptrøyer ble vi litt bekymret for hjemmelaget, da de bare var 9 utespillere, men heldigvis dukket tiendemann opp litt etter de andre. Krisen var altså ikke så prekær at man iikke hadde nok folk til å stille fullt lag.

Gjestene tok styringen på kampen fra avspark, og da de etter 7 minutters spill tok ledelsen 0-1 skjønte jeg raskt at vi sto foran et målrikt oppgjør. På dette tidspunktet dukket nok en twitrer opp, Magnus Gulliksen, for anledningen fra Østlandets Blad. Vi snakket om mye og mangt, og fikk samtidig se gjestene gå opp i 0-2 etter knapt 11 minutter, og senere få straffe som ble til 0-3 etter vel 18 minutter.

Mens det første sifferet på stadionuret var 2 kom både 0-4, 0-5 og 0-6, og da 0-7 kom etter 37 minutter var det tydelig at vestkantguttene tok dette som en treningsøkt, og ikke lenger orket å feire målene sine. Rett før pause fikk vi så et nydelig langskudd som ga 0-8, en stilling lagene tok med seg inn i garderoben.

Da lagene var tilbake på banen tok det ikke ett minutt en gang før ledelsen var økt til 0-9, og jeg begynte å lure på om rekorden min på 16-1 fra i fjor kunne ryke.

Drøyt elleve minutter etter hvilen fikk endelig en Langhus-spiller pirket ballen i mål. Dessverre var det i eget mål, men keeper tok det hele med herlig selvironi. «Jaja, det er vår første scoring!»

Halvveis ut i omgangen hadde hjemmelaget sin beste sjanse i hele kampen, da en kontring endte med at en av spillerne kom alene med keeper. Avslutningen ble reddet, og jeg fikk etter kampen høre at det var nærmest obligatorisk med en sånn sjanse for denne spilleren, og at de aldri endte med mål.

0-11 kom etter 68 minutter, og noen få minutter senere kom også en enorm sjansebonanza som nesten ga et selvmål, men etter en retur, et stolpetreff og en ny retur endte ballen i mål. 0-12, og ennå over et kvarter igjen av kampen.

Man kan vel trygt si at spenningen i kampen var forsvunnet, og da 0-13 kom ti minutter før slutt ble det ikke akkurat mer spennende. Noen minutter senere hadde Lyn igjen ballen i hjemmelagets mål, men denne gangen ble de reddet av assistentdommerens flagg. Kampresultatet ble likevel 0-14 etter et stjernetreff etter 86 minutter.

For virkelig å gjøre vondt verre for de burgunderfargete fikk lagkapteinen sitt andre gule like før kampen var slutt, og han måtte dermed tusle av banen før de andre. Da klokka passerte 90 minutter så ikke dommeren noen grunn til å legge til noe, og fornøyde Lyn-rekrutter kunne takke motstanderne for en fin treningsøkt.

Jeg må si jeg håper Langhus klarer å få tak i noen fler spillere så de klarer å gjennomføre sesongen uten å måtte trekke laget. Lite er kjipere enn når et lag forsvinner fra serien midt i så resultatene strykes. Når det gjelder Lyn 2 var det noen svært gode spillere her, og om jeg skal si noe som skuffet meg, så var det kanskje dødballferdighetene. Her har man litt å gå på fortsatt.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.