I forkant av kristi himmelfartsdag hadde jeg satt kursen vestover på E18, noe som ikke var spesielt smart, da det virka som om halve Oslo skulle ha langhelg i den retninga. Kom likevel fram i tide til avspark på Solbakken stadion, hvor Svelvik IF tok imot Hallingdal FK til fjerdedivisjonskamp.
Etter å ha snakket litt med Svelvik-gutt og Godset-supporter Christer Nilsen inntok jeg tribuna, der jeg møtte banehopper og LSK-supporter Raymond Pedersen med (Vålerenga-fan-)frue, så her var det bred representasjon. Selv om jeg var ringside da avsparket gikk, hadde jeg ikke kommet meg ordentlig på plass på tribuna ennå da hjemmelaget gikk opp i 1-0. Tribuna må for øvrig få en «special mention». Det var en svær betongtribune som lå lavt i det bratte terrenget, og da den var ny hadde den nok sett mektig imponerende ut. Da var det bare synd at den ikke lenger var ny. Under en del av tribuna hadde fundamentet sunket ned i grunnen, med et rimelig kraftig søkk oppe på selve tribuna som resultat.
Gjestene fikk noen halvsjanser utover i omgangen, men i det store og det hele var det hjemmelaget som styrte det som foregikk på banen, og da de etter 26 minutter gikk opp i 2-0 var det langtfra ufortjent.
Knapt ti minutter før pause våknet så hallingdølene og etter ca 37 minutter kom 2-1-reduseringen. Bare noen få minutter senere kom også 2-2, på et frispark som ble nikket videre i mål.
Bakken fra banen ned til kiosken var så bratt at jeg sto over denne gangen, og jeg kikka heller mer på den nedsegne tribuna, fram til spillerne var tilbake igjen.
Etter pause fortsatte gjestenes offensiv, og bare etter noen få minutter var kampen snudd og det sto 2-3. Kunne de stripete komme tilbake?
Etter omlag halvspilt andreomgang endte et hjørnespark for hjemmelaget med at dommeren blåste og pekte på straffemerket etter en hands.
Straffesparket satte klubblegende Martin Dammen i mål, og hjemmelaget var igjen på offensiven.
Knapt tre minutter senere ble det også 4-3, og nå overtok Svelvik mer og mer igjen. Flere gode muligheter kom, og seks minutter før full tid ble innsatsen endelig kronet med en 5-3-scoring, da et frispark ble kriget inn i mål.
Da dommeren blåste av sto det fortsatt 5-3, og jeg stormet mot bilen for å rekke Norges korteste fergetur på veien hjemover. (Da jeg kom over oppdaget jeg til min store ergrelse at den beryktete Oslofjordtunnelen var stengt pga bilberging, så jeg soset rundt på Hurum i en times tid før den åpnet, og jeg var ikke hjemme før nærmere midnatt).
Bakken fra banen ned til kiosken var så bratt at jeg sto over denne gangen, og jeg kikka heller mer på den nedsegne tribuna, fram til spillerne var tilbake igjen.
Da dommeren blåste av sto det fortsatt 5-3, og jeg stormet mot bilen for å rekke Norges korteste fergetur på veien hjemover. (Da jeg kom over oppdaget jeg til min store ergrelse at den beryktete Oslofjordtunnelen var stengt pga bilberging, så jeg soset rundt på Hurum i en times tid før den åpnet, og jeg var ikke hjemme før nærmere midnatt).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar