Svelvik - Hønefoss 2 (1-3)

I løpet av vinteren har Futbology som jeg har nevnt i flere bloggposter splittet banene på mange anlegg som bare lå inne som en enhet før. Dette gjør det mulig å gjennomføre mange relativt kortreiste banebesøk, og i dag tok jeg med meg Sören, Terje og Jon Are vestover for nettopp en slik visitt. Etter en begivenhetsløs kjøretur utover langs Drammensfjorden parkerte vi utenfor åstedet for kveldens kamp mellom Svelvik og andrelaget til Hønefoss.

Jeg hadde altså besøkt Solbakken stadion alt i 2019, men siden da har mye vann passert gjennom innsnevringen i Drammensfjorden som ligger her. Svelvik spiller nå en divisjon lavere enn de gjorde da, men fortsatt så tribuna ved gressbanen ut som om den kunne falle ned når som helst. Kunstgressbanen som ligger litt lavere i terrenget hadde på sin side ingen tribune ut over et stort stykke fiberduk som var bredt ut over terrenget i et forsøk på å hindre vegetasjonen i å ta over området.

Det var ganske bra med folk på plass, og ikke minst var det haugevis av banehoppere som hadde tatt turen både fra nær og fjern. Det var folk fra Follo, Oslo, Skien, Agder og Rogaland på plass, så alt lå til rette for mengder av «skjitprat». Da kampen kom i gang fikk vi umiddelbart se det unge Hønefoss-mannskapet gå i angrep, og med ca 1:40 på min stoppeklokke ble et hjørnespark etter først å ha vært innom stolpen ekspedert i mål til 1-0.

Videre utover i omgangen hadde fortsatt gjestene et visst overtak, men Svelvik kjempet seg mer og mer inn i kampen, og da et frispark etter 39 minutters spill gikk i mål til 1-1 var det absolutt ikke ufortjent med et mål.

Rett før full tid kom så omgangens mest ufine takling. Alle var spente på hvilken farge kortet dommeren kom til å trekke opp ville ha, og lettelsen hos hjemmelagets spillere var nok stor da dette viste seg å bare være gult.

Litt inn i overtiden kom så 1-2 til bortelaget, og dette var også stillinga da lagene gikk i garderoben til pause. Selv benyttet jeg anledningen til å skaffe meg en vaffel som absolutt aspirerte til årsbestetittelen.

Da kampen kom i gang igjen virket alt noe mer kontrollert enn det hadde gjort før pause. Hønefoss så fortsatt farligst ut, men de ødslet virkelig med sjansene, og jeg måtte si til de rundt meg at det hadde vært typisk om det nå kom en kontring som ga utligning til hjemmelaget på overtid. Gjestene fikk riktig nok ballen i mål etter en halvtime av omgangen, men da var det (sannsynligvis riktig) dømt offside.

Etter nitti spilte minutter satte Svelvik inn en voldsom sluttspurt for å prøve å få med seg i det minste ett poeng. Et svært farlig angrep ble stoppet på det som for de fleste så ut som ureglementert vis, men dommeren hadde tydeligvis ikke sett det mange andre så, og lot spillet gå videre. Selvsagt kontret da Hønefoss og satte inn 1-3.

Dette ble også sluttresultatet, og slukørete måtte vertskapet innse at de fortsatt må vente på sine første poeng i årets seriespill. Selv takket jeg og mine passasjerer de andre for selskapet, og satte kursen mot fergekaia like ved, så vi fikk prøvd den ekstreme fireminutters fergeturen over Drammensfjorden før vi krysset under Oslofjorden og kom oss hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Konnerud 2 - Svelvik (6-0)

Etter å ha hatt en bomtur til Konnerud for en avlyst treningskamp i vinter hadde det nå endelig kommet en mulighet til å få tatt hovedarenaen på anlegget hvor jeg tidligere bare hadde sett kamp på den andre banen. Etter å ha parkert tok jeg anlegget i øyensyn, og merket meg at når mørket falt på kom det med gule flomlys til å bli utfordrende fotoforhold her i femtedivisjonskampen mellom Konnerud 2 og Svelvik.

Etter litt venting kom kampen i gang, og etter en kort startsprint fra de svarthvitstripete gjestene var det vertskapet som overtok ute på kunstgresset. Det tok likevel litt tid før det kom noe ut av overtaket, og ikke før jeg litt før det var spilt tjue minutter hørte en fyr på tribuna synge litt på trololo-sangen fikk vi 1-0.

Etter vinterens brøyting av banen tok jeg meg tidvis i å undres over om det overhode var noe gummigranulat igjen ute på kunstgresset, da det var enorme mengder rundt banen. Dette medførte på et hjørnespark en litt komisk situasjon, der en spiller måtte bøye seg ned og skufle unna granulat med hendene for å få tatt tilløpet som han ønsket. Dessverre hjalp det lite, det ble uansett ikke mål.

Mål ble det derimot både i det 29. og i det 38. minutt, og det var igjen hjemmelaget som kunne juble for scoringer. De tre gutta som hadde med seg en megafon og tross at en av dem hadde Svelvik-skjerf påsto at de var litt supportere for begge lagene jublet derimot lite. På et tidspunkt dro en av dem opp en sang om at nummer 3 hadde mindre IQ enn nummer på ryggen, men ellers påberopte de seg visst en slags stilleaksjon. Stille eller ei, det sto fortsatt 3-0 da lagene kunne gå i garderobene.

Jeg ble med de tre stillesupporterne bort mot kiosken, hvor jeg fikk meg en deilig vaffel, og i tillegg fikk overhøre følgende konversasjon i kioskluka:

– Har dere pølser?

– Nei, men vi har sprøløk.

Det var lite interessant for kunden å kjøpe bare sprøstekt løk, så han nøyde seg med en vaffel med syltetøy på.

Etter pause fortsatte Konnerud-dominansen, men målene lot igjen vente på seg. Etter en times spill gikk ballen i mål, men det ble avvinket for en høyst tvilsom offside.

Vi måtte faktisk vente helt til det var spilt 74 minutter før vi fikk et godkjent mål. 4-0, og fire minutter senere kom også 5-0.

Da 6-0 kom knappe fem minutter før full tid var Svelviks keeper ikke spesielt imponert over eget forsvar. Som han sa, det nytter ikke å gå etter han som har ballen når det står fire mann i kø for å score foran mål.

Etter et par minutters overtid avsluttet dommeren lidelsene for gjestene, og kampen endte dermed 6-0. Jeg hastet mot bilen, og satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos (Dessverre mye preget av svake, gule flomlys).

Sande - Svelvik 3-1

Etter å ha kastet totalt om på alle planene mine denne helga pga en enkelt utsatt kamp i Gudbrandsdalen ble det fredag ettermiddag gjort klart for en relativt kort utflukt vestover fra hovedstaden. Etter å ha forsert trafikken på E18 kom jeg etterhvert fram til Sande hvor jeg stakk innom den helt nye Meny-butikken og kjøpte et par kyllinglår til middag, før jeg kjørte opp til kunstgressbanen ved idrettshallen. Her ble lårene fortært bak rattet før jeg forlot den tørre tilværelsen inne i bilen og gikk ut i regnet for å se fjerdedivisjonskamp mellom Sande og Svelvik.

Det regnet faktisk så mye at jeg hørte den ene AD-en spøke med at han kanskje måtte prøve å løpe med paraply langs linja, og de fleste i publikum var enten veldig solid påkledd, eller stilte i likhet med meg med paraply. Heldigvis var det ikke noe særlig med vind, så paraply var for de fleste tilstrekkelig for å holde seg nogenlunde tørr.

Rett før avspark dukket også Stig André og hans bror opp, mens Svelvik-patriot Kim som hadde antydet at han kanskje skulle vise seg glimret med sitt fravær. Jeg rakk knapt å hilse på de to brødrene før kampens første lille kontrovers kom. En Svelvik-spiller ble felt i motsatt ende av banen fra der jeg sto, og det ble ropt om at dommeren måtte dømme (Det var umulig fra min posisjon å si om det var straffe eller frispark de ville ha). Dommeren hørte ikke på det øret, lot spillet gå, og Sande kom stormende mot meg og tok ledelsen 1-0 etter knapt to minutters spill!

Flesteparten av de knapt hundre fremmøtte jublet, men det var også en god del bortefans tilstede, som naturlig nok ikke var like fornøyde. Disse fikk dog mye å glede seg over de neste minuttene, da de svarthvitstripete leverte angrep etter angrep etter angrep, og i det 13. minutt fikk de endelig lønn for strevet da utligningen satt og det sto 1-1.

Det var veldig tydelig at kampen var et nabooppgjør med mer følelser enn bare tre poeng involvert. Vi fikk flere knallharde taklinger, og det var generelt ganske høy temperatur ute på kunstgresset. Også tilskuerne bidro med noen mer eller mindre saklige tilrop, så dette var for en nøytral tilskuer et virkelig fornøyelig oppgjør. Når det gjaldt tabellsituasjonen hadde Sande før denne kampen kun tatt ett poeng, så det var nok hjemmelaget som hadde mest å kjempe for her i dag.

7-8 minutter før pause fikk vi en av kampens største sjanser, da et Sande-frispark ble hamret i tverrliggeren og gikk ned, men uten å krysse mållinja.

Bare noen få minutter senere fikk så Svelvik ballen i mål etter et frispark i motsatt ende, men dette ble avvinket for offside.

Det sto dermed fortsatt 1-1 da lagene tok pause, og jeg og Lippert-brødrene rømte inn i kafeen i idrettshallen for en aldri så liten vaffel og en pause fra regnværet.

Vi dristet oss etterhvert ut igjen, og fikk etter hvilen se spillet fortsette å bølge fram og tilbake med sjanser i begge ender av banen. Hjemmelaget med sine to logoer på trøya (De hadde fortsatt samme trøyer som i fjor da de spilte som Sande/Berger (ikke Sander Berge)) virket likevel ivrigst, og under åtte minutter ut i andre omgang kunne hjemmepublikummet nok en gang slippe jubelen løs da 2-1 satt i nettet.

Sjanser, frustrasjonsutbrudd og andre interessante situasjoner fortsatte å komme, men heldigvis sluttet det etterhvert nesten helt å regne (men til gjengjeld økte vinden litt på). Begge lag hadde stadig sjanser til enten å utligne eller avgjøre, men det så lenge ut til at vi ikke skulle få flere scoringer.

I det 84. spilleminutt kom så endelig scoringen vi hadde ventet på, og igjen var det rødtrøyene som kunne juble. Kraftigst av dem alle jublet nok målscorer Grønlie Johansen som med dette fullførte sitt hattrick for dagen!

Etter dette fikk vi faktisk se enda noen flere muligheter til scoringer i begge retninger før dommeren seks minutter på overtid endelig blåste av kampen, og sandesokningene kunne juble for årets første trepoenger!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Svelvik - Hallingdal 5-3

I forkant av kristi himmelfartsdag hadde jeg satt kursen vestover på E18, noe som ikke var spesielt smart, da det virka som om halve Oslo skulle ha langhelg i den retninga. Kom likevel fram i tide til avspark på Solbakken stadion, hvor Svelvik IF tok imot Hallingdal FK til fjerdedivisjonskamp.

Etter å ha snakket litt med Svelvik-gutt og Godset-supporter Christer Nilsen inntok jeg tribuna, der jeg møtte banehopper og LSK-supporter Raymond Pedersen med (Vålerenga-fan-)frue, så her var det bred representasjon. Selv om jeg var ringside da avsparket gikk, hadde jeg ikke kommet meg ordentlig på plass på tribuna ennå da hjemmelaget gikk opp i 1-0. Tribuna må for øvrig få en «special mention». Det var en svær betongtribune som lå lavt i det bratte terrenget, og da den var ny hadde den nok sett mektig imponerende ut. Da var det bare synd at den ikke lenger var ny. Under en del av tribuna hadde fundamentet sunket ned i grunnen, med et rimelig kraftig søkk oppe på selve tribuna som resultat.

Gjestene fikk noen halvsjanser utover i omgangen, men i det store og det hele var det hjemmelaget som styrte det som foregikk på banen, og da de etter 26 minutter gikk opp i 2-0 var det langtfra ufortjent.

Knapt ti minutter før pause våknet så hallingdølene og etter ca 37 minutter kom 2-1-reduseringen. Bare noen få minutter senere kom også 2-2, på et frispark som ble nikket videre i mål.

Bakken fra banen ned til kiosken var så bratt at jeg sto over denne gangen, og jeg kikka heller mer på den nedsegne tribuna, fram til spillerne var tilbake igjen.

Etter pause fortsatte gjestenes offensiv, og bare etter noen få minutter var kampen snudd og det sto 2-3. Kunne de stripete komme tilbake?

Etter omlag halvspilt andreomgang endte et hjørnespark for hjemmelaget med at dommeren blåste og pekte på straffemerket etter en hands.

Straffesparket satte klubblegende Martin Dammen i mål, og hjemmelaget var igjen på offensiven.

Knapt tre minutter senere ble det også 4-3, og nå overtok Svelvik mer og mer igjen. Flere gode muligheter kom, og seks minutter før full tid ble innsatsen endelig kronet med en 5-3-scoring, da et frispark ble kriget inn i mål.

Da dommeren blåste av sto det fortsatt 5-3, og jeg stormet mot bilen for å rekke Norges korteste fergetur på veien hjemover. (Da jeg kom over oppdaget jeg til min store ergrelse at den beryktete Oslofjordtunnelen var stengt pga bilberging, så jeg soset rundt på Hurum i en times tid før den åpnet, og jeg var ikke hjemme før nærmere midnatt).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Åssiden - Svelvik 3-0

Siden jeg ikke kom til å få sett noe live fotball senere i helga pga andre forpliktelser tok jeg turen til Drammen fredag kveld for å se oppgjøret mellom Åssiden og Svelvik. Åssiden åpnet denne kvelden sin nyoverhalte kunstgressbane, og matta så virkelig strøken ut.

Ved ankomst krydde det av folk, siden det hadde vært åpningsfest for banen med diverse aldersbestemte kamper og annet, før kveldens hovedattraksjon, fjerdedivisjonskampen.

Hjemmelaget må være et av få fjerdedivisjonslag med en supporterklubb som både stiller med tifo og pyro, og når jeg så de blårutete effektene kom jeg på at jeg faktisk hadde lagt merke til Ligoboys på bortekamp en gang før. Lagt merke til ble for øvrig også undertegnede, sammen med Svelvik-supporter og fasadeklatrer Kim Rolund:

Twitterkjendisene @KimRolund og @MariusHelgaa er på plass😍 pic.twitter.com/XNnkGbW8dk

— LokomotivLyskestrekk (@LLyskestrekk) September 15, 2017

Kampen starta med et klart overtak til hjemmelaget, og da de scora etter 26 minutter mistenkte jeg at det kom til å bli en tung aften for gjestene fra litt uti Drammensfjorden. (Underveis fikk vi prøve å hjelp en fyr som deltok i quiz hos P4, og gjennom vår hjelp sikret seg et gavekort!)

Hjemmelaget fortastte å dominere det som skjedde på banen, men de fikk sannsynligvis litt hjelp av dommeren da gjestene ikke fikk frispark på 18 meter etter ca førti minutter, så de blåstripete fikk kontre slik at en av gjestenes forsvarsspillere måtte ty til så ulovlige midler at han fikk rødt kort. Det røde kortet var utvilsomt riktig, men man kunne ikke klagd dersom det hadde blitt frispark først,  så kontringen aldri hadde kommet.

Etter pause ble det aldri noen stor spenning, og etter 20 minutter fikk hjemmelaget straffespark, før de noen minutter senere scoret også nummer tre. Heldigvis ble det ikke flere mål etter dette, for det virket som om hjemmesupporterne hadde gått tom for røykbokser, samt at trekken i lufta gjorde at all røyken la seg i en sky ute på banen.

Jubelen var stor da det også kom meldinger om at divisjonens topplag Hallingdal var i ferd med å få juling på bortebane, slik at oppgjøret dem i mellom neste helg blir mer eller mindre en ren seriefinale!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.