Begge lagene hadde jeg sett i aksjon før, men dette var altså mitt første besøk i denne forstaden til Karlskoga (Som for øvrig er barndomstraktene til Stig Nilsson som jeg spiller sammen med i USO!). Gressbanen her hadde ikke flomlys (Derfor avspark alt 1730 nå i dag), og lå ved en skole i et strøk ellers preget av eneboliger. Etter å ha klarert kveldens antrekk med dommerne plasserte jeg meg på den lille tribuna, og fikk inn mot avspark selskap av flere andre her. Myntkast ble tatt, og så var det klart for kamp.
Ut fra tabellsituasjonen var det gjestene fra Kristinehamn som hadde mest å spille for, ettersom det skulle mye til for at Bråten rotet seg inn i nedrykksstriden, mens de gulkledde med seier ville feste et grep om andreplassen i avdelinga som ville gi opprykkskvalik. Det var likevel blåtrøyene som så friskest ut i den sterke vinden, som de også var flinke til å utnytte til sin fordel, blant annet på et par hjørnespark hvor ballen fikk god retning mot mål uten at VIF-keeperen lot seg overliste.
Det tok likevel sin tid før vi fikk noen scoring, men i det 28. minutt raknet det bak hos Villastaden, og vi fikk 1-0 og stor jubel!
Bråten var faktisk også etter dette nærmere å doble ledelsen enn hva gjestene var utligning, men det sto fortsatt 1-0 da lagene tok seg en hvil. Da alle var på plass på banen igjen fortsatte kampen, og om det var sidebyttet som gjorde utslag vet jeg ikke, men nå så VIF (For meg som nordmann var det nesten litt forvirrende med et VIF som spiller i gult) betydelig skarpere ut enn i første omgang.
Målsjanser fikk vi derimot ikke veldig mange av, men de få som kom var nå stort sett foran Bråtens keeper. Det hele toppet seg mot slutten av kampen da vi knapt ti minutter før slutt fikk se ballen gå i nettet etter et frispark, men dessverre for bortelaget mente dommerne at det hadde vært en offside underveis i hendelsene.
Vi gikk dermed inn i overtiden med fortsatt ledelse til hjemmelaget, og tross flere dødballer hvor Villastaden sendte opp keeper skulle det ikke lykkes for dem i kveld. Kampen ble blåst av, og Bråten kunne dra i gang en stor feiring!
Jeg satte kursen vestover mot Norge igjen, og kunne i god tid før midnatt parkere hjemme i garasjen og innta senga etter å ha besøkt min bane nummer 1093. Gleder meg til en ny svensketur kommende helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar