Asker - Rana 2-0

Etter å ha forlatt Hedmarken gikk turen sørover høyst smertefritt, og jeg kunne med litt over en time igjen til kamp parkere på den svinedyre parkeringa til Asker skiklubb. Her skrev jeg klar teksten til bloggen fra kampen jeg hadde sett, før jeg ruslet forbi friidrettsbanen og bort til kunstgresstadionet hvor det var klart for andredivisjonskamp mellom de to nyopprykka lagene Asker og Rana.

Jeg hadde på forhånd avklart at jeg kunne fotografere nede ved banen (Alltid smart å sjekke sånt på forhånd på dette nivået), så etter å ha vært oppom kioskteltet og sikret meg en svært etterlengtet hamburger (Jeg hadde ikke spist annet enn litt snop og snacks siden frokost, og klokka nærmet seg nå åtte på kvelden) tok jeg plass nede ved banekanten. Her hilste jeg raskt på Ranas trener og et par av spillerne, før de fikk forberede seg til kampen i ro og fred.

Ute på kunstgresset foran tribuna (som jeg fra mitt første besøk her husker som ufattelig ubehagelig å sitte på) var det etter at avspark var tatt vertskapet som kom best i gang. Asker la innledningsvis et betydelig press på Rana, men noen store målsjanser ble det ikke ut av det. Den største muligheten var kanskje da de svarthvitstripete ville ha et straffespark, men dommeren var kategorisk på at det var det ikke snakk om.

Gjestene fra Helgeland kom etterhvert mer med på notene, men også de slet med å skape spesielt mye, og det ble etterhvert ganske klart at det var en bunnkamp i divisjonen vi hadde med å gjøre. Da dommeren etter 45 minutter og litt til sendte lagene i garderoben sto det fortsatt 0-0, og jeg hadde når sant skal sies begynt å frykte at min lange rekke uten målløse kamper skulle ryke i kveld.

Etter et kvarter kom kampen igjen i gang, og lenge så kampen ut til å fortsette mye i samme spor som før hvilen. Vi måtte faktisk vente helt til det 68. minutt før noe av betydning skjedde, og da var det hjemmelaget og deres supportere som kunne juble for 1-0 etter et frispark som de svarthvite først hadde mast veldig om at de mente skulle vært en straffe.

Dette var nok et lite spark i ræva til Rana-spillerne, som nå plutselig hadde bare en halv omgang på å få med seg noe fra denne viktige kampen. De presset litt på, noe som medførte en litt morsom situasjon da Askers keeper kom med en så lang strøm med kommandoer og beskjeder til forsvarsrekka si at til slutt snudde en av dem seg mot ham og svarte «Jeg er sliten, hold kjeft!».

Bortelagets lille offensiv ga dessverre for de 4-5 bortesupporterne jeg observerte ikke noe resultat, og i det 79. minutt kom det en kontring som endte med å gjøre Roman Fazi til tomålsscorer. Med 2-0 på scoringstavla så det plutselig ganske håpløst ut for de mørkeblå.

I sluttminuttene foregikk det meste foran Askers mål, men de klarte å ri av stormen, så da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 2-0, og hjemmelaget kunne glade feire sammen med sine supportere, mens bursdagsbarn Fjelldalselv og resten av RFK så langt mer betenkte ut.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Egersund - Asker 4-0

Etter en hotellnatt uten nevneverdige hendelser tanket jeg opp Subaruen og satte kursen vestover ut av Kristiansand. Målet var Egersund, og etter noen mil med E39 svingte jeg i Flekkefjord av og tok den såkalte Nordsjøveien det siste stykket. Spektakulære greier, selv for en blasert nordlending! Vel framme i Egersund ble jeg møtt av noen vanvittige regnbyger, men det stilnet heldigvis såpass at jeg turte å karre meg bort til klubbhuset og låne doet, før jeg ble krysset av på oppmøtelista og kunne ta plass på tribuna (Som til alt hell var under tak).

Oppdaget plutselig at AD2 var mer eller mindre sambygding av meg, så da hadde jeg iallfall noe ut over fotballen å rapportere om, men først fikk jeg bivåne begge lags oppvarming.

Da dommeren blåste i gang kampen var det hjemmelaget som kom best i gang, men noe mål ble det ikke. Det jeg og de omlag to hundre andre frammøtte derimot fikk se, foruten en massiv sjansebonanza for de gulkledde rogalendingene var en stakkars fotograf som slet mer med refleksvesten han var tildelt enn stakkars Mario Balotelli i sin tid gjorde med sin vest. Topp underholdning!

Ute på banen tror jeg ikke Asker kom til mer enn én god sjanse i hele omgangen (den var til gjengjeld VELDIG god, og det var iallfall ikke Egersund-forsvarets skyld at det ikke ble mål), mens E.I.K. måtte være godt oppe på tosifret på statistikken.

Like etter klokka bikket 40 spilte minutter kom så beviset på at jeg befant meg i bibelbeltet. En av hjemmelagets spillere klarte endelig å overliste gjestenes forsvar, og både Halleluja-rop og ønsker om  velsignelser fra Gud strømmet fra tribunen i retning målscoreren. Et meget fortjent mål, og det føltes nok veldig godt da de fem minutter senere kunne gå i garderoben med 1-0 på tavla.

Etter pause kom Asker langt bedre i gang enn de hadde gjort i første omgang, men noen scoringer ble det ikke. Regnet som stort sett hadde holdt seg borte før hvilen kom tilbake med tilnærmet full styrke, så etterhvert så det ganske utrivelig ut ute på den flotte gressmatta. Begge lag ble nok noe hemmet av forholdene, men de to forsvarsspillerne som omtrent gikk i duell om samme ball så Alfred Scriven kunne fått en kjempemulighet alene med keeper kan nok ikke skylde på annet enn egen manglende kommunikasjon for at det nesten gikk galt.

I det andre omgang var halvspilt kom så kampens neste scoring, og noe mot spillets gang så langt i omgangen, så var det hjemmefansen som igjen kunne rope Halleluja! I det tette regnværet var det første som skjedde etter scoringen at han som scora ble bytta ut, noe som garantert føltes som en belønning med de forholdene som var da.

Ti minutter før slutt gjorde begge lag flere bytter, og speaker kom etter en lang pause med en remse med navn så var så lang at han måtte puste lettet ut da han endelig var ferdig. Askers spillere fortsatte å prøve å få et mål for å skape nytt liv i kampen, men i det åttifjerde minutt fikk de en kalddusj (som ikke kom fra regnværet) da hjemmelaget nok en gang sendte ballen i nettet bak Askers keeper, noe som fikk en av de fremmøtte til å utbryte «Du e' så go' at du kan komma på Norge Rundt!»

Asker fortsatte å prøve seg, for om ikke annet å få et trøstemål med seg den lange veien hjem, men det de derimot fikk var ytterligere et baklengsmål tre-fire minutter på overtid. Kampen endte dermed 4-0, og jeg kunne sette kursen gjennom fantastisk natur i Sirdal, Setesdal og indre Telemark til jeg endelig var hjemme i Oslo ganske presis seks og en halv time etter kampen ble blåst av.

Flere bilder fra kampen kan du se på Flickr.

Kjelsås - Asker 3-1 (Treningskamp)

Tok en tur til Grefsen i godværet i dag for å se Kjelsås ta imot nyopprykkede Asker til treningskamp før sesongstart i andredivisjon.

Kampen bar preg av at det var et lag som kjempa i toppen i fjorårets andredivisjon som møtte et lag som seila suverent gjennom tredjedivisjonsavdelinga si, og det var liten eller ingen tvil om hvor seieren skulle havne, og da Asker ikke engang klarte å redusere på en straffe de fikk, da var det lite håp.

Litt skuffende for oss i publikum var det at Kjelsås brukte store deler av andre omgang på å trene på å hale ut tida. Hver gang ballen var ute av spill gikk det UTROLIG tregt, noe som burde være unødvendig i en treningskamp. (Noe dommeren også påpekte til spillerne)

Alt i alt var det likevel en fin lørdag ettermiddag for oss omlag femti fremmøtte, og forhåpentligvis en kamp også trenerne fikk noe ut av fram til det braker løs for alvor om noen uker.

Asker - Gjerdrum 11-1

Hadde i dag vært i Buskerud et ærend, så da passa det fint med en stopp i Asker på vei hjem for å se topp mot bunn i 3. divisjon avdeling 2.

En ting jeg kjapt fant ut, og som bare ble mer og mer klart for meg i løpet av de to og en halv timene jeg tilbragte på Føyka stadion, var at han som har solgt dem setene til tribuna må ha ledd hele veien til banken etter salget. Makan til ubehagelige seter tror jeg ikke jeg har vært borti noensinne! (Jeg satt faktisk mer behagelig på betongtribuna på Lørenskog enn jeg gjorde her)

Men, over til det sportslige! Alt etter fem minutter scoret Sindre Mauritz-Hansen sitt første for dagen, og da stadionuret viste 12 minutter hadde han fullført et hattrick! Etter et drøyt kvarter leda Asker 4-0, og overraskelsen var stor da Gjerdrum like etter klarte å redusere.

Denne reduseringen var dog det eneste gjestene fra Romerike klarte å komme med i denne kampen, som kun handlet om hvor stor Askers seier skulle bli. I lange perioder av kampen syntes jeg nesten synd på Gjerdrums spiss, som stort sett var helt alene langt fra resten av laget som spilte forsvar.

Umiddelbart før pause gikk Asker opp i 7-1, og tangerte dermed klubbrekorden fra 1995, på 107 scorete mål i én sesong. I pausen ble et par ildsjeler i klubben hyllet på midtbanen i forbindelse med at begge fylte 60, og begge fikk spillertrøyer med nr 60 på ryggen. En flott og velfortjent hyllest!

Andre omgang ble ikke overraskende mindre fartsfylt enn hva første hadde vært, til tross for at hjemmelaget fikk pynta på før nevnte klubbrekord flere ganger. Vel 10 minutter ut i omgangen la de på til 8-1, og etter halvspilt omgang kom det niende. Et lite kvarter før full tid ble antallet mål tosifret, og etter 87 minutter ble den nye klubbrekorden fastsatt til 111 mål. Kampen endte altså 11-1, og Gjerdrum-spillerne kunne ta fatt på en tung tur tilbake til Romerike.

Når jeg skriver mye om denne klubbrekorden til Asker, så skyldes det delvis at jeg som Stålkameratene-supporter nyter at klubben i mitt hjerte så vidt jeg har klart å finne ut har scoringsrekorden i tredjedivisjon, med 153 scorete mål i 1998-sesongen. Asker, som nå har 111 mål har fortsatt 7 kamper igjen i årets sesong. 42 mål på 7 kamper er langtfra uoppnåelig på dette nivået, så nå må jeg følge nøye med på denne divisjonen ut sesongen.