Etter å ha spilt konsert på Lørenskog torsdag kveld hadde jeg egentlig planlagt å ta en visitt til Bøn, men da jeg var ferdig med oppryddingen etter konserten så jeg at der ville jeg ikke vært på plass før minst ti minutter ut i kampen. Jeg fant derfor et nærmere reisemål hvor jeg heller ikke hadde vært på lenge, og kom etter et drøyt kvarters kjøring fram til Fetsund hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom Fet og rekruttlaget til Skedsmo.
I den lave kveldssola ble det foretatt myntkast, og lagene byttet deretter side, selv om sola stort sett kom inn fra siden og ikke i øynene på noen av keeperne. Med oppmuntrende forsøk på supportersang fra tribunen kom hjemmelaget best i gang, men mål ble det ikke. Jeg slo av en prat med Blaker'n som hadde tatt turen for å scoute litt på divisjonsmotstanderne, før jeg trakk mot skyggen på kortsida for å få litt bedre fotovinkel. Jeg hadde ikke stått lenge i skyggen før jeg måtte trekke fram mitt hemmelige våpen: Myggspray!
Fedrelandet som stadionet på Fetsund heter er beryktet for mygga som klekkes der Glomma møter Øyeren, og nå i kveldinga var de i ferd med å komme for fullt. Fortsatt var flesteparten av de oppimot sytti tilskuerne i sola, og dermed ikke så veldig berørt, men jeg mistenkte at dette kunne bli en fæl kveld etterhvert.
Også for hjemmelagets spillere ble kampen etterhvert ganske fæl. Ikke fordi de ikke spilte bra, for det gjorde de, men de misbrukte sjanse på sjanse på sjanse, den ene større enn den andre. Da lagene gikk til pause sto det fortsatt 0-0, noe som ut fra de sjansene jeg hadde sett var smått utrolig.
Jeg benyttet pausen til å spise en is, samt nok en gang å prise meg lykkelig over at myggsprayen hadde blitt med på tur i dag. Da lagene kom tilbake på banen virket det som om Fet hadde brukt tida i garderoben til å justere siktene, og nå tok det ikke engang halvanna minutt før de kunne juble for scoring og ledelse 1-0.
Etter å ha tatt ledelsen slapp Fet seg litt ned, men ikke mer enn at de like etter at timen var spilt fikk nok et mål. Denne gang kom scoringen etter en strålende enkeltprestasjon hvor en mann driblet av halve Skedsmo-laget før han skjøt ballen i mål til 2-0.
Nå ble gjestene enda mer med på notene, men den ene gangen de lyktes med å få ballen i mål ble de avvinket for offside, mens Fet var tilbake på sporet fra første omgang med å misbruke enorme sjanser. Samtidig ble det mer og mer mygg som angrep oss stakkars tilskuere, og da kampen endelig ble blåst av, fortsatt med tomålsseier til hjemmelaget, så rømte de fleste av oss så raskt som mulig til en forhåpentligvis myggfri bil (Jeg må innrømme jeg synes synd på han som hadde parkert med åpent vindu).
Satte etter jobb som så mange ganger før kursen østover forbi Fetsund, med indre Romerike som destinasjon. I kveld var det Aursmoen som var målet, og hjemmelaget Aurskog-Finstadbru skulle være vertskap for Skedsmos andrelag.
Ankom ganske tidlig, og ble sittende og suge inn stemning fram til kampen nærmet seg. Etter å ha kjøpt billett og oppdaget til min store glede at det var laget kampprogrammer. Hvorfor har ikke alle lag det?
Fra avspark ble det klart at hjemmelaget var et bunnlag, mens gjestene hadde en helt grei sesong. Før det var spilt fem minutter var jeg kommet ut av tellinga på antall cornere til Skedsmo, og selv om hjemmelaget kom litt mer inn i det etterhvert var det fullt fortjent da 0-1 satt etter omlag 19 minutter.
I starten av kampen sto jeg for øvrig sammen med sønnen til en kompis, og fikk fra ham og en kamerat av ham høre en rekke teorier om hvem spillerne på banen lignet på. Erling Knudtzon, Zlatan, Ohi, Etzaz Hussain og Harry Kane var blant de som ble observert på kunstgresset!
Hjemmelaget kom stadig til mer eller mindre anstendige sjanser, men da 0-2 kom etter 31:45 var det ingen ting å si på det. Det tok deretter bare et par minutter før også 0-3 satt i nettet.
Etter en ufin takling som både førte til gult kort for han som utførte den og en lagkamerat av ham satte så Skedsmo inn 0-4 på frispark fem minutter før pause.
I pausen testet jeg de sagnomsuste hjemmebakte kanelbollene, som virkelig levde opp til hypen. Anbefales på det sterkeste dersom du drar på kamp her!
Etter pause fortsatte Skedsmo å ha grepet om kampen, uten at det kom flere scoringer. Det som derimot kom var en rekke dommeravgjørelser hjemmelagets spillere var uenige i, og frustrasjonen ble større og større blant de grønnkledde.
Etter drøyt 67 minutters spill var frustrasjonen blitt så stor at den negative energien bikket over og ble positiv, og plutselig var det redusert til 1-4, og fem minutter senere kom også 2-4. Kunne det virkelig gå?
Nye fem minutter gikk, og en AFSK-spiller ble felt innenfor sekstenmeteren. Straffespark!
Plutselig sto det 3-4, og det ble klart at vi sto foran en forrykende innspurt på det som til pause hadde virket som en avgjort kamp.
Noen minutter før full fikk så Aurskog-Finstadbrus nr 10 sitt andre gule, og momentumet hjemmelaget hadde opparbeidet seg fislet litt ut. Som så ofte skjer når man jager en utligning endte det hele med at det andre laget slipper til, og to minutter på overtid kom 3-5.
Dommeren blåste av kampen, måtte ta et par diskusjoner (mens hjemmelagets trenere fysisk nekta noen av spillerne sine å diskutere med dommerne), og gjestene kunne dra hjem med tre poeng.
Endelig bød anledningen seg til å få kryssa av stadion nummer 88 i Groundhopper-appen, og det utvalgte stadion var på Ask i Gjerdrum. Etter en liten kjøretur ut på bondelandet tok jeg plass på den fine lille tretribuna, og oppdaget raskt at flesteparten av de som satt i nærheten av meg var mødrene til Skedsmo 2-spillerne. Speaker ønsket velkommen, etter først å ha levert den klassiske «Hallo? Der blei det lyd ja, så bra!»
Alt etter 5 minutter hadde mødreflokken fått juble to ganger, etter at gjestene i rødt hadde fått to hjørnespark som begge ble effektivt ekspedert i mål. Det andre rakk jeg til og med å få filmet!
Etter de to målene slukna gnisten hos Gjerdrum-spillerne, som de første to minuttene virka veldig tent, noe. Likevel var det ikke ufortjent da de like før halvspilt omgang nok en gang lot gjestene vise hvorfor klareringer lønner seg. Klareringen kom aldri, og til slutt ble ballen satt i mål til 1-2. På dette tidspunktet forlot en av fotballmødrene kampen, og sa at hun trodde det kom til å ende 2-5.
Jeg satt akkurat klar til å begynne å skrive en tweet om at 1-2 ville være et meget fortjent pauseresultat da Skedsmo nok en gang fikk score, og det ble dermed 1-3 til pause i stedet.
Før kvarteret var spilt av andre omgang handser en Gjerdrum-spiller i egen sekstenmeter, men nesten ingen i publikum skjønte hva som skjedde, ettersom INGEN av de gulkkledde protesterte, og det heller ikke var noen jubel blant de rødkledde gjestene. Straffen ble sikkert ekspedert i mål, og det sto 1-4.
Gjerdrums keeper ble ikke lenge etter satt på en stor prøve som han besto greit. Skedsmo kom gjennom med flere mann, første avslutning ble satt i stolpen, andre ble mesterlig reddet til en retur, før den tredje gikk via keeper og i tverrliggeren og ut. Den påfølgende corneren var ikke langt utenfor, men gultrøyene hadde på merkelig vis ridd av denne stormen!
Et lite kvarter før full tid kom så gjestenes femte mål, før speaker kommer med informasjon om at det foreligger femten nystekte vaffelplater, noe som ga hjemmelaget nye krefter, og de satte inn sitt andre for kvelden! 2-5 ble også sluttresultatet, akkurat slik hun som dro tidlig hadde spådd! Noen bør kjøpe oddstips fra henne!
Turen hjem forløp helt udramatisk, til tross for en del kløe fra knottbittene jeg hadde pådratt meg.
