Holeværingen - Slemmestad 3-0

Tirsdag kveld, og de fleste breddefotballinteressertes øyne var rettet mot innspurten av fjerdedivisjon i Oslo, hvor opprykket i avdeling 1 skulle avgjøres. Jeg hadde også egentlig tenkt meg på en av kampene der, men da jeg fikk snusen i at helgas kamp mellom Hønefoss 2 og Solberg kom til å bli flyttet til HBKs faste stadion valgte jeg i stedet å rykke ut for å få tatt banen den kampen først hadde vært satt opp på nå i kveld. Bilen ble fylt opp med Jon Are, Andreas og André, og sammen krysset vi Sollihøgda, tok et pitstop på Sundvollen, og kom i god tid før avspark fram til banen hvor det skulle være femtedivisjonskamp mellom Holeværingen og Slemmestad.

Jeg hadde jo alt vært på anlegget her og besøkt gressbanen, men siden da var banene blitt splittet hos Futbology, og nå hadde det altså endelig kommet en mulighet for å få besøkt også kunstgressbanen. Da vi kom var det et yrende liv med noe aldersbestemt aktivitet i tillegg til de to lagene som varmet opp. Noen minutter etter annonsert tidspunkt var det likevel klart for avspark, og vi fikk se to lag som spilte langt jevnere enn tabellsituasjonen tilsa.

Spillet bølget fram og tilbake, og de få målsjansene som kom var såpass små at jeg nesten begynte å frykte at det var en 0-0-kamp vi skulle få bivåne sammen med de 30-40 andre frammøtte. Heldigvis hadde ikke hjemmelaget tenkt å avgi poeng til bunnlaget Slemmestad (Litt over de absolutte jumboene Svelvik), og rett før omgangen var halvspilt vartet de røde og blå opp med flott angrepsspill som ga 1-0.

Som om det ikke var ille nok for Slemmestad å havne under, så måtte de også nå bytte ut en spiller som hadde fått strekk. Det så nå tungt ut for de for anledningen hvitkledde. Etter å ha tuslet rundt banen var det rundt ti minutter igjen til pause, men jeg måtte nå forlate åstedet litt for et høyst nødvendig ærend inne i idrettshallen like ved. Da jeg kom tilbake var vi på overtid av første omgang, og tross at mine passasjerer prøvde å overbevise meg om at kampen var snudd til 1-2 sto det fortsatt 1-0 da dommeren sendte lagene i garderoben til pause.

Etter pause fikk vi første mål alt etter halvannet minutt, og igjen var det vertskapet som kunne juble, mens de tilreisende fortvilte etter at det hadde skjedd en forferdelig glipp i forsvaret. Med 2-0 kunne mye virke avgjort, men det var fortsatt høyt tenningsnivå, og flere spillere pådro seg gule kort utover i omgangen.

Da vi nærmet oss 57 spilte minutter scoret Holeværingen på ny, og denne gangen var det et hjørnespark som endte med at ballen ble ekspedert i mål til 3-0.

Hadde Slemmestads sjanser ikke alt sett små ut, så gjorde de definitivt det nå. Laget med det fossilprydete stadionet skal ha all ære for at de aldri ga opp, men den etterlengtete reduseringen kom aldri. Det sto dermed fortsatt 3-0 da lagene takket hverandre og dommerne for kampen, og vi alle kunne gå mot parkeringsplassen for å få varmet oss litt i bilene igjen.

Turen hjem ble bortsett fra et par-tre omkjøringer ganske begivenhetsløs, og snart var passasjerene dumpet i sentrum og jeg var hjemme i Groruddalen igjen etter det som fort kan ha vært årets siste nye norske bane for undertegnede.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Slemmestad - Birkebeineren 3-0

Etter en svett busstur og en rolig togtur fra Norway Cup-kampen kom jeg hjem, og så at hvis jeg skulle rekke kampen jeg lenge hadde tenkt å ta denne kvelden i Nedre Sigdal måtte jeg bare snu i døra og komme meg avgårde umiddelbart. Jeg valgte derfor å redusere stressmengden ved å iverksette plan B, som var å ta Bødalen gress på «skikkelig» vis. Jeg hadde nemlig vært der på kamp i fjor, men da i J16-cupen fordi jeg trodde banen aldri ville bli brukt til seniorfotball, men nå hadde Slemmestad berammet sin femtedivisjonskamp mot Birkebeineren hit, så da satte også jeg kursen dit.

Som sagt en sjelden affære med seniorfotball her, så i rask rekkefølge inn mot avspark dukket også Stian (Som var på plass alt før meg), Tom, Marius, Elisabeth (og hunden Kaiser), Stig-André og Christian opp, og i tillegg hadde også Alexander, leder for Oddrane sjekket inn. Tydelig at banehopperne følger med på hvilke kamper som fins rundt omkring. Det var dermed duket for betydelige mengder banehoppingsprat underveis i kampen.

I det nydelige sommerværet tok det bare fire og et halvt minutt før vi fikk den første scoringen, og det var hjemmelagets spillere og fans som kunne juble for ledelse. Gjestene kom ikke lenge etter til noen ville sjanser, men i motsetning til sine motstandere lyktes ikke de med å ekspedere ballen i målet.

Etter en stund begynte varmen å virke inn på spillerne, og det var tydelig at temperaturen mellom ørene var i ferd med å nærme seg kokepunktet blant enkelte av dem. Det oppsto stadig små knuffingsituasjoner, og ved en anledning smalt det såpass at jeg ikke hadde blitt overrasket om det hadde blitt delt ut et rødt kort, men dommeren valgte å nøye seg med et gult og en drikkepause like etterpå. Ting roet seg noe ned etter dette, så vannet må ha hjulpet litt.

I det 37. minutt ble så en Slemmestad-spiller på vei inn i sekstenmeterfeltet felt, og dommeren pekte på straffemerket. Vi fikk en litt morsom straffe, der skytteren spurte keeper om det var greit at han skjøt til sin høyre, keeper sa det var greit, skytteren skjøt til venstre, keeper kastet seg til venstre, og klarte nesten å redde. Nesten river som kjent ingen mann av hesten, og dermed sto det 2-0.

Inn mot pause begynte temperaturen i spillernes hoder igjen å stige, og det føltes veldig greit da dommeren etter et par minutters overtid sendte spillerne mot skyggen for å slappe av litt.

Det viste seg i pausen at det ikke var noen kiosk på stadion, så etter å ha mislyktes med å finne gangveien ned til Kiwi-butikken like ved foretok FFK-Marius en liten ekspedisjon med Toms bil, og kom tilbake med deilig kjølende brus. Utvilsomt dagens helt!

Ti minutter inn i andre omgang kom så spikeren i kista for drammenserne. Hjemmelaget gikk opp i 3-0, og resten av kampen ble egentlig lite å skrive hjem om. Birkebeineren hadde noen sjanser til å skaffe seg et trøstemål, men da dommeren til slutt blåste av (Etter at jeg hadde funnet Oddrane-Alexander og fått hilst på ham) sto det fortsatt 3-0.

Fornøyde forlot groundhoppergjengen Bødalen, og jeg huska til og med på veien hjem å svinge innom min lokale post i butikk og hente en pakke med godsaker fra Nederland jeg hadde bestilt for litt siden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Birkebeineren - Slemmestad 1-2

Etter en hektisk jobbuke hadde jeg gleda meg til å innlede årets påske med litt banehopping på fredagskvelden. Etter å ha studert kveldens meny litt hadde jeg landa på at jeg skulle se kampen Rundtom - Sylling/Sjåstad i sjettedivisjon på Bragerøen KG, men da jeg oppdaget at kampen var flyttet til Glassverket hvor jeg hadde vært før var det bare å hive seg rundt og finne en annen plan. Jeg rakk akkurat å komme meg på veien i tide til å rekke fram til Årbogen, hvor det var duket for serieåpning i femtedivisjon mellom Birkebeineren og Slemmestad.

Til min store glede observerte jeg etter å ha sett meg litt rundt på det flotte anlegget i skogkanten over Drammens-bydelen Krokstadelva at det var åpen kiosk, og etter å ha vekslet noen ord med dama som satt der inne kunne jeg begynne å glede meg til vafler i pausen.

Jeg var litt bekymret for publikumstallet denne fredagen, men inn mot avspark kom det sigende til litt folk, så da dommeren blåste i gang var vi kanskje et kvart hundre hoder som fulgte med på det som skjedde ute på banen, deriblant en god del tilreisende med sympatier hos bortelaget. Blant de frammøtte var vi faktisk hele tre stykker med anstendig fotoutstyr, noe jeg ikke tror jeg har sett maken til siden jeg så Marcus og Martinus spille kamp i Mosjøen.

I Årbogen befant det seg (såvidt jeg vet) ingen sangkjendiser, og det var hjemmelaget som i mine øyne kom best i gang. Noe solid overtak klarte de dog aldri å tilrane seg, og det skulle være gjestene som først kunne juble for at ballen lå i nettet. Dette skjedde etter en corner, men jubelen ble raskt omgjort til frustrasjon og klaging, da dommeren blåste for angrep på keeper. Slemmestad-spillerne hevdet hardnakket at det var Birkebeinerens egne spillere som kolliderte med keeperen, men jeg synes jeg ser på filmsnutten min at det også var en blåkledd en involvert i det som skjedde.

Slemmestad hadde nå en svært god periode, så treneren ga høylytt uttrykk for skuffelse over at ingenting fungerte da de like før det var spilt tjue minutter fikk et baklengsmål i sekken.

Skuffelsen ble dog raskt vendt til glede. Bare fire minutter senere var det de hvitkledde som kunne juble for scoring, og med 1-1 på tavla var vi like langt.

Utover i omgangen bygde det seg opp en del frustrasjon over dømminga, så da dommeren endelig blåste for pause klarte en av hjemmelagets karer å pådra seg et gult kort på vei mot garderoben.

Selv satte jeg kursen mot kiosken og sikret meg en svært god vaffel, som attpåtil var varm nok til at jeg klarte å påbegynne gjenopplivning av de ihjelfrosne fingrene mine.

Om det var kaldt i lufta var det likevel ganske hett i enkelte spilleres hode, og omtrent umiddelbart etter avspark i andre omgang ble det litt tumulter. De involverte roet seg heldigvis raskt ned da dommeren delte ut et gult kort i hver retning, og spillet kunne fortsette. Om det var tenningsnivået som virket skal være usagt, men i det 50. minutt kom et slags skudd mot hjemmelagets keeper som han nok strengt tatt burde klart å stoppe, men ballen smatt forbi ham og i mål. Kampen var snudd og gjestene ledet 1-2.

Etter dette begynte alt de tilreisende foretok seg å ta veeeeeldig lang tid, samtidig som de sjansene Birkebeineren kom til ble stoppet av en Slemmstad-keeper som virkelig var på jobb denne kvelden.

Da dommeren etter nær fire minutters overtid blåste av sto det fortsatt 1-2, og mens røykenbøringene kunne juble hastet jeg mot bilen for å prøve å få i meg varmen igjen etter to timer ute i den utrolig sure vårvinden.

Flere bilder fra kampen kan du se på google photos.

Slemmestad - Åssiden 2 (1-5)

Tok en mandagstur til Hurumlandet for å se litt fjerdedivisjonsfotball når Slemmestad skulle ta imot andrelaget til Åssiden.

Ved ankomst tok jeg anlegget i øyensyn, og så plutselig at midt oppi bergskråninga bak innbytterbenkene hadde noen plassert en liten benk. Med fare for om ikke liv, så iallfall lemmer, tok jeg meg opp dit og satte meg ned for å ha godt overblikk over alt som skjedde på banen, og fine fotoforhold.

Før kampen ble «You'll never walk alone» spilt over høytaleranlegget, jeg forutsetter at dette var en slags hyllest til Borussia Dortmund. Når så kampen startet var den knapt kommet i gang før den første scoringen kom, og det var gjestene fra Drammenstraktene som kom best i gang. 0-1.

Gjestene beholdt grepet om kampen, men det haglet med store sjanser begge veier, uten at noen av dem gikk i mål. Slemmestad-treneren holdt et imponerende energinivå i sin kommandering av laget, med både justeringer av formasjon og direkte beskjeder om enkeltmannsoppgaver som skulle utføres, men til ingen nytte, etter drøye halvtimen scoret igjen de for anledningen rødkledde.

Like før pause kontret Åssiden inn 0-3, og de hadde også ballen bak Slemmestad-keeperen enda en gang etter det, men denne gangen ble det avvinket for offside.

Jeg brukte pausen til å ta meg ned igjen fra mitt utkikkspunkt, og oppdaget at det ikke var hvilket som helst berg jeg hadde klatret opp på. Berget bak fotballbanen er et av de viktigste funnstedene i Norge for blekksprutfossiler fra ordovicium. Imponerende! (Og antagelig litt irriterende for klubben, som måtte stoppe et tribuneprosjekt pga dette.)

Etter pause slapp gjestene hjemmelaget mer inn i kampen, uten at det medførte noen uttelling i målprotokollen. Etter drøye ti minutter var det tvert imot gjestene som igjen fikk kjempet inn et mål, og da 0-5 kom etter tjue minutter av omgangen valgte hjemmelaget like godt å bytte keeper (Selv om han som hadde stått til da ikke på noen måte kunne klandres for at resultatet så ut som det gjorde).

Et kvarter før slutt kom en av kampens virkelig store prestasjoner. Bortelaget gikk i offside ca ti meter inn på Slemmestads banehalvdel, og når frisparket ble tatt ble det slått langt inn i feltet, hvor hjemmelagets nummer 3, som hadde vært god hele kampen, fikk herje litt før han dunket ballen i mål! Det sto nå 5-1, og dette resultatet sto seg ut kampen, og ga etter min mening et riktig bilde av kampen. Slemmestads reservekeeper, som ikke slapp inn et eneste mål de tjue minuttene han spilte var nok hjemmelagets minst misfornøyde mann, mens gjestene nok var storfornøyde alle som én.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.