Mjøndalen - Tromsø 1-1

Etter oppvarmingskampen i Vestfold dro jeg videre til Mjøndalen, hvor jeg parkerte utenfor bedehuset Salem, hvor TIL-supersupporter Trond bor.

Tuslet derfra til stadion, til spydige tilrop fra naboene. Dette tok jeg ikke så tungt, og da jeg var kommet meg inn på stadion bevilget jeg meg et stykke pizza og en flaske brus, ettersom jeg ikke hadde spist siden frokost.

Da kampen startet var vi ikke så mange på bortefeltet, men vi hadde plassert oss strategisk til i forhold til tv-mikrofonen. Vi fikk rapporter på facebook om at dette hadde hatt den ønskete effekt, og at vi hørtes svært godt.

Ellers var det gledelig å se at hun som stilte med hjemmelaga banner på forrige kamp denne gangen hadde oppgradert til et slags skilt.

Ute på banen fikk vi oss en liten kalddusj etter ti minutter, da vertene fikk et straffespark (som fra vår vinkel bak mål i motsatt ende av banen selvsagt så helt feil ut) de konverterte til scoring.

Utover i omgangen kom TIL mer og mer med i spillet, og tross at vi lå under var det en forsiktig optimisme å spore på bortefeltet i pausen.

I andre omgang var TIL mye bedre enn i første, og etter knapt ti minutter overlistet Onni Valakari MIF-keeperen. 1-1, og enorm jubel blant oss rød- og hvitstripete.

Mot slutten av kampen hadde begge lag sjanser til å avgjøre, men tross blodige knær kom det ikke flere scoringer, og det endte med ett poeng til hvert lag.