Heiv meg på T-banen mot sentrum onsdagskvelden, og hoppet av på Carl Berner og tuslet nedover mot Dælenenga, (Stadium of Lights iflg klubbens egen facebookevent). På veien kjente jeg at noe var på gang i fordøyelsessystemet mitt, og jeg brukte derfor lengre tid enn planlagt på å komme meg nedover. Dette medfører også at dette blir en noe snodig bloggpost.
Da jeg nærmet meg stadion så jeg noe lilla røyk som steg opp, men jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av den, og da dommeren blåste i gang kampen sto jeg bak Grünerhallen på vei mot tribunene. Ved ankomst stimet jeg rett til kiosken og fikk vite av nærmeste toalett. Her ble jeg til det sto 1-0.
Kom meg ut og tok plass på tribuna sammen med 10-15 andre, og fikk se de grønnkledde fra Hauketo kjempe for å komme inn i kampen igjen, men da jeg gikk på do igjen fikk jeg på nytt høre jubel. 2-0.
Etter en rekordkort pause startet kampen igjen, og det tok under tre minutter før vi fikk et nytt mål (Det første jeg fikk sett), og igjen var det vertskapet som kunne juble. Også 4-0-scoringen fikk jeg se, og konkludere med at noen må fortelle speaker at ikke alle scoringer er golazo-er, slik han proklamerte hver gang det ble mål.
Jeg måtte nok en gang forsvinne i Dælenengas indre gemakker, og fikk derfra høre nok en runde jubel for 5-0 (Speaker hadde nå mista tellinga og meldte 4-0 en gang til). Nesten umiddelbart etterpå kom også 6-0, under 5 minutter før full tid.
Resultatet sto seg til full tid, og jeg kunne ta farvel med et av Oslos mest sentrumsnære stadion, og sette veien hjemover mot mine egne porselensmøbler. Som noen på twitter påpekte: Å være på do når fire av målene i en 6-0-kamp ble scoret må være noen slags rekord!
Tross at jeg tilbragte mye tid vekk fra banen fikk jeg fotografert litt, så flere bilder kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar