GOSRiT Luzino - Stolem Gniewino 1-1

Ettersom jeg ble streikefast i Gdansk ett ekstra døgn innså jeg at kampen jeg hadde tenkt å se på ettermiddagen 1. mai, Haga - Løvenstad 2 kom til å ryke. Jeg hev meg da rundt på 90minut.pl for å se om det ble spilt noen kamper på kvelden 30. april, og jaggu fant jeg ikke en en drøy times togtur unna Gdansk.

Jeg dro ganske tidlig ut til Luzino som landsbyen kampen ble spilt i heter, og sørget etter ankomst for å finne en liten restaurant og kjøpe meg middag. Valget landet på noe som viste seg å være en schnitzel-variant med litt triste fries til, og en helt amazing kålgugge! Etter måltidet tuslet jeg gjennom det lille sentrumet, over togskinnene og et drøyt kvarters gåtur opp til stadion.

Vel framme fant jeg et helt suverent anlegg, med tribuner, speakertårn, servicebygg (men ikke garderober, de var i en hall et stykke unna), og en helt suveren fotballbane. Her skulle det bli kos å se kamp!

Jeg satt en times tid og bare sugde inn atmosfæren på anlegget før klokka begynte å tikke mot seks, men lite tydet på at det nærmet seg avspark. Klokka ble faktisk kvart over før kampen ble sparket i gang, og jeg var veldig glad at jeg hadde god tid til toget mitt tilbake skulle gå etter kampen.

Det tok bare såvidt over fem minutter før jeg fant ut at den benken jeg hadde satt meg på var bortebenken. Siden bortelaget holdt til bare knapt to mil unna var det en liten gjeng gubber (Jeg anslår snittalderen deres til å være 55) som hadde slått seg ned der, og kom med stadige kommentarer og «kurwa»-rop (Stygt polsk ord). Måten jeg fant det ut på var at hjemmelaget fikk frispark fra 16,5 meters hold. Dette ble på mesterlig vis skrudd rundt muren og i lengste hjørne, og stemninga skjøt ikke akkurat i været ved min side.

Hjemmelaget fortsatte å være best den første delen av omgangen, men gjestene tok mer og mer over. Etter en halvtime ble det litt for slapt i forsvaret til Luzino, og Gewino fikk score på et finfint skudd.

1-1 holdt seg til pause, og jeg oppdaget at det fine lile servicebygget med de store WC-skiltene var mest til pynt. Dørene var låst, så jeg måtte sette kursen mot skogkanten like ved.

Andre omgang ble en god gammeldags knokkelkamp. Det haglet med taklinger begge veier, og det haglet med gule kort. At ingen fikk sitt andre gule er simpelthen et mirakel! De tilreisende gulkledde dominerte ute på banen hele omgangen, men hjemmelaget hadde stadig farligheter på kontringer. At ingen scorte etter pause er faktisk også et mirakel!

Mot slutten av kampen ble det enda mer febrilske forsøk på å vinne, men uten at noen klarte å score. Kampen endte 1-1, og det virket det som om hjemmelagets supportere var fullt klar over at det var de som hadde mest grunn til å være fornøyde med.

Jeg tuslet ned til togstasjonen igjen, hadde griseflaks med å nå et kjempeforsinket tidligere tog (og dermed slapp å vente 40 minutter), og ved togbytte i Gdynia hadde jeg på nytt flaks, og rakk umiddelbart et tog videre inn til Gdansk. Vips var jeg tilbake på hotellet over en time tidligere enn planlagt!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lechia II Gdańsk - Kaszubia Kościerzyna 1-0

Fikk en jobbtur til Gdansk, og sørga derfor for å ta helga i forkant for egen regning og risiko, sånn at jeg kunne få groundhoppet litt. Første oppgjør var andrelaget til byens stolthet, Lechia Gdansk. De skulle ta imot Kaszubia Kościerzyna på klubbens gamle stadion MOSiR. Dessverre gikk ikke kampen på selve hovedarenaen her, men en betydelig mindre arena på samme anlegg.

Jeg ankom anlegget i god tid og soset rundt og kikket meg rundt en god stund, før jeg satte kursen mot tribuna der kampen skulle spilles. Her ble jeg møtt av de i Øst-Europa nær obligatoriske overdimensjonerte sikkerhetsnettene, noe som begrenset sikten til banen noe. Sammen med oppimot 100 andre fikk jeg se hjemmelaget dominere spillet på banen, uten at de klarte å omsette dette til scoring.

0-0 sto seg helt til pause, og jeg kom med en spådom om at denne kampen fort kunne bli til et "første målet vinner"-oppgjør.

Det tok bare fire minutter etter pause før vi endelig fikk en scoring, og fortjent nok var det de hvitgrønne som fikk den. Gjestene prøvde og prøvde, men ikke snakk om at de klarte å utligne. Dette førte nok til en del frustrasjon, og på et tidspunkt ble faktisk keeper så irritert at han kom med en melding til sine forsvarskamerater som fikk dommeren til å gå bort og ha en alvorsprat med ham. Jeg har sjelden i så stor grad ønsket at jeg hadde kunnet polsk!

Kampen ebbet etterhvert ut med 1-0 på scoringskortet, og jeg kunne forlate det flotte anlegget og sette kursen for dagens andre kamp, etter først å ha fått tak i solkrem, drikke og mat.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Hutnik Krakow - Orzel Ryczow 1-2

Var sendt på jobbreise til Krakow og hadde noen timer dautid før det braka løs med program, så jeg tok turen til Nowa Huta for å se det lokale svaret på Stålkameratene, Hutnik Krakow (Også kjent som Hutnik Nowa Huta) spille hjemmekamp i fjerdedivisjon (nivå 5).

Etter å ha tatt trikken ut langs Jana Pawla II-avenyen (Trenger vel ikke å kunne polsk for å skjønne hvem den er oppkalt etter) tusla jeg litt rundt i nabolaget til stadion. Der fikk jeg blant annet slengt innom en aldersbestemt-match og en blindefotballturnering(!) før jeg en halvtimes tid før avspark fikk kjøpt billett og inntatt tribuna på Stadion Miejski Hutnik Krakow.

Det som møtte meg var en svær tribune-oval (Iflg polsk wikipedia plass til 6000, iflg engelsk 6500), en flott gressmatte, og et nokså slitent område mellom tribunene og gressmatta. Stadion hadde heller ingen flomlys (Jeg lurer på om den har hatt det tidligere, jeg så nemlig en stabel med noe rørlignende litt lenger bort på området), men hadde utvilsomt vært et svært imponerende syn i fordums tider.

Jeg tok plass litt perifert på tribuna, og var svært glad jeg hadde med meg et NSB-pledd å sitte på, for setene var _skitne_  (Tror ikke jeg har sett verre siden Sandefjord-TIL i 2014, men det var relativt fersk duedritt, dette var inngrodd generell dritt). Hjemmelaget åpnet klart mest tent, og alt etter halvanna minutt kom det første målet, da hele Orzel-forsvaret sov på et innkast ca ved sekstenmeteren.

Resten av omgangen hadde Hutnik et klart grep på kampen, men til tross for haugevis av store sjanser, og attpåtil et straffespark, var de ikke i stand til å øke ledelsen.

I pausen ble det tid til litt breddesnadder for viderekomne, før jeg flyttet meg til et annet sted på tribuna, hvor den utrolig sure vinden tok litt mindre.

Markering av et eller annet med barnespillerne til Hutnik

Etter pause fortsatte kanonaden, men som alle som har sett fotball vet: Å ikke score har en tendens til å straffe seg. Like før kvarteret var spilt av andre omgang kom utligningen.

Ti minutter senere kom gjestene med det som kanskje var kampens fineste angrep, og ble belønnet med 1-2. Fortvilelsen var enorm hos publikum og hjemmespillere. Til tross for massiv støtte  fra tribuna, og fem minutter tilleggstid lyktes det ikke hjemmelaget å utligne igjen, og alle tre poengene ble dermed med de blåkledde tilbake til Ryzcow.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.