Etter en trikketur gjennom en forstad fylt med kolonihager ankom jeg Gedania 1922s anlegg, hvor den unge klubben Zaspa Gdansk spiller sine hjemmekamper på den smaleste kunstgressbanen jeg har sett noensinne. Anlegget virket for øvrig veldig flott, med flere små haller, mindre baner, og en fullstørrelse gressbane som nok brukes på et noe høyere nivå enn dette (Gedania har lag både på nivå 5 og nivå 6). Anlegget lå ikke så langt unna Energa-stadion hvor Lechia Gdansk spiller, så gjennom buskene kunne man se dette.
Hadde på forhånd sendt en melding på facebook til klubben for å finne ut hvor kampen ble spilt, så da jeg ankom skjønte han som hadde svart hvem jeg var, og kom bort og hilste på. Han lurte selvsagt på hvorfor i alle dager jeg kom og så på dem en søndag formiddag, og beklaget på forhånd for at nivået ikke var allverden, og at de de møtte var serielederen, så her kunne det bli stortap.
Advarselen lot til å holde stikk, da både 0-1 og 0-2 kom før seks minutter var spilt av kampen. Gjestene fortsatte å dominere på banen, og produserte sjanse etter sjanse uten at de ble omsatt til scoring, så de fleste var nok overrasket da det kom en redusering til 1-2 like før 13 minutters spill.
Like etter halvspilt omgang kom gjestene igjen på scoringssporet, og en av lagkameratene til målscorer ble så glad at han sannsynligvis påførte ham hørselsskade i feiringa.
2-3 kom like etterpå da et langskudd skifta retning i feltet, og den varslete overkjøringa resultatmessig lot definitivt vente på seg. 2-4 kom etter 34 minutter, og de siste ti minuttene inn mot pause begynte flere å vise at de var slitne.
Rett før pause fikk de lilla en ny sjanse til å redusere, denne gangen på straffespark, men dette ble satt utenfor, og lagene tok seg en hvil med 2-4 i boka.
Andre omgang startet som første, med en tidlig scoring for gjestene. Etter en stund inntraff en pussig situasjon, da et skudd utenfor mål traff noe skarpt, så ballen punkterte og måtte byttes ut. Første gang jeg har sett det skje!
Tempoet i kampen ble labrere og labrere, men drøyt ti minutter før slutt mobiliserte hjemmelaget krefter til en finfin kontring, som ble kronet med scoring. Minuttet senere fikk man et nytt straffespark, og denne gangen ble det ikke gjort noen feil. 4-5!
Kunne det utrolige skje, at man tok poeng fra serielederen, tenkte nok mange nå, men håpet ble raskt slukket. Like før klokka bikket 90 minutter gjorde keeper en strålende redning da en spiller kom alene mot ham, men returen klarte han ikke å gjøre mer enn å få slengt en eller annen kroppsdel på så den skiftet retning, men fortsatte mot mål. Her klarte en av utespillerne nesten å stoppe den, men den gikk inn, og det sto 4-6.
På overtid kom det nok en scoring, og det hele endte dermed 4-7. Jeg hadde underveis kommet til at det ble for mye stress å komme seg til andre sida av byen for å se nok en kamp, klokka 13 (Jeg ville uansett ikke rukket fram før langt uti første omgang), og at det ville bli alt for komplisert (eller dyrt) å komme seg på nivå 7-kampen i Bojano klokka 18, så jeg avsluttet dermed Gdansk-groundhoppinga mi for denne gang.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar