Örnen - Ämtervik 1-0

Etter fem dager på rad med fjerdedivisjonsfotball var det blitt helg, og tid for litt ordentlig breddefotball. Jeg satte kursen østover, og kom etter å ha bevitnet en rekke hasardiøse forbikjøringer fram til Charlottenberg. Etter en grusom kø i McDonalds-drivethruen kom jeg fram til Örnvallen, hvor det var duket for kamp i Division 5 Västra Värmland, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Inntok først en benk, hvorfra jeg fikk se hjemmelaget ta ledelsen etter omlag 40 sekunders spill. Stor jubel, og ditto frustrasjon hos de tilreisende fra Mellan-frykens vestbredd. (Og så tidlig at jeg ikke fikk tatt noe bilde)

Hjemmelaget fortsatte å være det dominerende laget på banen, men de hvitkledde arbeidet seg gradvis mer og mer inn i det som skjedde. Det hele holdt dog på å være forgjeves da Örnen fikk en kjempesjanse da keeper etter å tilsynelatende ha hatt full kontroll glapp ballen, men til alt hell for bortelaget endte det hele uten scoring.

Hjemmelagets spillere i oppvarming brukte noen overtrekksvester jeg må si var usannsynlig stygge, nesten så ille at de ble litt kule. Til gjengjeld har klubben en av de feteste logoene jeg har sett noensinne1 Om det var vestenes eller logoens skyld vet jeg ikke, men flere mål fikk vi ikke før pause.

Pausen benyttet jeg til å teste ut det lokale breddesnadderet. Korv og Trocadero er aldri feil, ei heller i Charlottenberg! Tilsynelatende ville også de truende regnskyene som hadde omkranset oss holde seg unna også. Slo i løpet av pausen også av en liten prat med en med «Jag ❤️ Örnen»-t-skjorte som hadde lagt merke til meg i Koppom 17. mai, og med en eldre herre som syntes det jeg drev med hørtes fantastisk ut.

Andre omgang kom i gang, og etter hvert ble det mer og mer synlig at vi nå befant oss langt ned i seriesystemet. Blant mye annet rart som skjedde hadde begge lags keepere i rask rekkefølge noen svære tabber, som de på merkelig vis unnslapp ustraffet fra.

Med et kvarter igjen av kampen havnet ballen igjen i mål etter et langt frispark, men dommer blåste av enten for offside eller for angrep på keeper. Dette medførte protester fra nøyaktig ingen av spillerne, så avgjørelsen var nok høyst riktig.

Like etter dette kom det en horribel regnbyge, alle de som satt på benkene ved banen og ikke hadde paraply flyktet under trær eller tak, mens noen faktisk forlot stadion.

Selv gjorde jeg etter noen minutter det smarte trekket å tro at bygen var over så jeg gikk bak mål for å fotografere litt. Bygen var ikke over. Jeg ble våt.

Heldigvis var snart kampen over, og siden det ikke hadde blitt flere scoringer siden kampens åpningsminutt, så vant hjemmelaget 1-0. Jeg satte kursen mot kjøpesenteret for hamstring av vaniljecola før jeg fortsatte hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Vardar/Makedonija - Romelanda 3-1

Etter å ha sett kamp på såpass høyt nivå som superettan måtte jeg kompensere litt med noe skikkelig breddefotball, så etter et kjapt besøk på hamburger-drivethrough ankom jeg Backavalla. Her tok det makedonskprofilerte laget Vardar/Makedonija imot Romelanda fra traktene nord for Kungälv, så det var virkelig duket for by mot land.

Inn mot avspark dukket det opp rundt 100 mennesker, noe jeg må si jeg synes er svært bra til nivå 7 å være, og det var svært god stemning i den varme vårkvelden, med både makedonsk musikk fra en høyttaler og en fyr som satt og åt frø fra pose, slik man gjør på Balkan.

Kampen startet veldig jevnt, og det virket som om begge lag hadde forsvar som var bedre enn motstandernes angrep. Etter en drøy halvtime raknet det likevel for gjestene. Ballfører tråkket over eller noe sånt, og ble liggende. Dette balltapet snappet en av vertenes spisser opp, og selv om jobben ikke var helt ferdig, så klarte han relativt greit å runde keeper og sette inn 1-0. Den skadde hinket derimot ut etter en grundig runde med taping.

Etter dette kom gjestene mer og mer inn i kampen igjen, og etter pause tok det 19 minutter før utligningen kom. Jeg pleier ofte å si at det lønner seg å klarere, og nok en gang var det forsvarets ønske om å holde på ballen i stedet for å pælme den vekk som straffet seg.

Dette baklengsmålet skulle dog vise seg å være en liten velsignelse for de rød- og svartstripete. Det tok bare minutter før 2-1 ble satt inn, og da det under 2 minutter senere ble 3-1 virket det meste avgjort.

Resten av kampen endte uten mål, selv om en av Vardar/Makedonija-spillerne prøvde seg på noe få andre enn Zlatan ville fått til (Attpåtil virka han fly forbanna på seg selv for at det ikke gikk, så selvtilliten var det tydeligvis ikke noe i veien med).

Da dommeren blåste kunne hjemmepublikummet juble, og jeg kunne sette kursen nordover E6 tilbake til Oslo etter to dager og fire kamper i Göteborg og omegn.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Smögen - Grohed 1-1

I strålende motsol satte jeg lørdag morgen kursen sørover E6 for å se et par kamper over grensa i Bohuslän. Først ut var et besøk ytterst på kysten, hvor Smögen var vertskap for Grohed i division 5, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Kampen ble spilt på kunstgress i Kungshamn, på fastlandet rett over sundet fra øya Smögen, fordi naturgressbanen der fortsatt ikke var helt klar for kamp etter vinteren. Det gikk greit å finne fram til Kungshamnsvallen, og det var et flott lite anlegg som møtte meg der. Jeg var ute i god tid, og rakk en liten spasertur rundt på anlegget og fant også en litt ustelt naturgressbane bak hovedstadion, samt en meget aggressiv tornebusk som gikk til angrep på meg.

Da kampen kom i gang handlet det meste om gjestene, og det aller meste av spillet foregikk foran Smögen-keeperen. Jeg  hadde først satt meg på hovedtribuna, men skyggen der gjorde at etter et kvarter fant jeg ut at jeg skulle flytte meg ut i sola. Det viste seg å være meget smart, for det medførte at jeg sto med ryggen til da Grohed satte inn 0-1.

Ca 7 minutter senere hadde jeg inntatt pølsebua for å sjekke den lokale korven (Den var helt fantastisk, selv om pølsebrødet var litt trist). Dette medførte at jeg heller ikke fikk skikkelig med meg 1-1-målet til gultrøyene.

1-1 sto seg til pause, og etter noen taktiske diskusjoner i begge lag blåste dommeren kampen i gang igjen. Den beste oppsummeringen av omgangen var det nok en i hjemmelagets trenerteam som kom med og jeg overhørte da jeg gikk forbi benken: Herregud, kvalitéen är inte bra, altså!

Det ble ikke scoret noen mål etter hvilen, og kampen endte med ett poeng til hvert lag, noe det virket som ingen av dem var spesielt fornøyde med. Lokalbefolkningen kunne sette kursen hjemover, mens jeg satte kursen sørøstover mot Uddevalla.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.