OSI 4 - Grorud 4 (1-5)

Fredagskveld, og mulighet for to kamper, med litt smooth logistikkflyt. Først ut var et besøk på Domus Athletica, hvor Oslostudentenes Idrettslags fjerdelag skulle ta imot Groruds ditto til oppgjør i niendedivisjon.

Etter å ha funnet ut hvordan man kom seg inn til banen (Man måtte inn og gjennom resepsjonen) fant jeg meg en plass i det hjørnet av banen hvor sola skinte, så det var nesten fint selv om det var bikkjekaldt i lufta.

Da kampen startet tok det ikke et minutt engang før vi fikk den første scoringen. En av Groruds forsvarsspillere rev ned en OSI-spiller inne i feltet, og straffesparket ble effektivt ekspedert i mål.

Etter 26 minutter ble det igjen dømt straffespark, denne gangen i motsatt ende av banen, og også denne gangen ble det scoring.

1-1 sto seg til pause, og Grorud skal nok være mest glade at de bare hadde ett baklengsmål før hvilen.  Jeg følte iallfall at OSI hadde vært et knepp vassere i første omgang, uten at de hadde klart å få uttelling for det.

Etter hvilen skulle dette forandre seg, viste det seg. Grorud var langt mer med på notene, og etter drøyt 20 minutter ble et skudd stoppet av tverrliggeren. Returen ble kriget mot målet, og da keeper ikke klarte å holde den fast ble den til slutt stanget inn fra 20 centimeters hold. 1-2.

Bare 4 minutter senere fikk vi nok et straffespark, og denne gangen var det OSIs keeper selv som var den skyldige. Straffen ble satt i mål, og det sto 1-3. 1-4 kom bare et par minutter senere etter et langt innkast, og kun minutter etterpå var det 1-5 etter en corner som aldri ble klarert.

Resten av kampen ble målløs tross et voldsomt trøkk i sluttminuttene, og de gule med de vulgære navnene på ryggen (Navn som Skænk, Dr. Toer'n og Avføringsandletet) kunne juble, mens jeg hastet videre til neste kamp for kvelden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Grüner - Hauketo 6-0

Heiv meg på T-banen mot sentrum onsdagskvelden, og hoppet av på Carl Berner og tuslet nedover mot Dælenenga, (Stadium of Lights iflg klubbens egen facebookevent). På veien kjente jeg at noe var på gang i fordøyelsessystemet mitt, og jeg brukte derfor lengre tid enn planlagt på å komme meg nedover. Dette medfører også at dette blir en noe snodig bloggpost.

Da jeg nærmet meg stadion så jeg noe lilla røyk som steg opp, men jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av den, og da dommeren blåste i gang kampen sto jeg bak Grünerhallen på vei mot tribunene. Ved ankomst stimet jeg rett til kiosken og fikk vite av nærmeste toalett. Her ble jeg til det sto 1-0.

Kom meg ut og tok plass på tribuna sammen med 10-15 andre, og fikk se de grønnkledde fra Hauketo kjempe for å komme inn i kampen igjen, men da jeg gikk på do igjen fikk jeg på nytt høre jubel. 2-0.

Etter en rekordkort pause startet kampen igjen, og det tok under tre minutter før vi fikk et nytt mål  (Det første jeg fikk sett), og igjen var det vertskapet som kunne juble. Også 4-0-scoringen fikk jeg se, og konkludere med at noen må fortelle speaker at ikke alle scoringer er golazo-er, slik han proklamerte hver gang det ble mål.

Jeg måtte nok en gang forsvinne i Dælenengas indre gemakker, og fikk derfra høre nok en runde jubel for 5-0 (Speaker hadde nå mista tellinga og meldte 4-0 en gang til). Nesten umiddelbart etterpå kom også 6-0, under 5 minutter før full tid.

Resultatet sto seg til full tid, og jeg kunne ta farvel med et av Oslos mest sentrumsnære stadion, og sette veien hjemover mot mine egne porselensmøbler. Som noen på twitter påpekte: Å være på do når fire av målene i en 6-0-kamp ble scoret må være noen slags rekord!

Tross at jeg tilbragte mye tid vekk fra banen fikk jeg fotografert litt, så flere bilder kan du se på facebook.

Ready 2 - Bærum 2 (0-1)

Etter endelig å ha fått ledige tirsdagskvelder igjen etter et hektisk NM Janitsjar hadde jeg satt kursen til Voksen kunstgressbane ved foten av Holmenkollen, hvor Readys andrelag (Som etter hva jeg forstår er helt uavhengige fra førstelaget) spiller sine hjemmekamper. Kveldens bortelag var de gulkledde fra Sandvika, Bærums andrelag.

Ankom i god tid, og møtte langveisfarende Sander, som hadde tatt turen fra Lofoten for å hilse på et par sambygdinger som spilte for Ready. Mens lagene varmet opp spilte Vestre Akers 10- og 11-årsjentelag sine kamper ferdig, med mye tårer involvert. Litt før avspark fikk Sander overrakt en haug med klær fra en av Ready-spillerne, noe som sannsynligvis hindret ham fra å fryse ihjel i den kjølige vårkvelden.

Da kampen skulle sparkes i gang var også @SkogVIF dukket opp i tide til å se at før avspark måtte et hull i det ene målnettet bøtes, så da dommeren endelig blåste i fløyta var vi nesten fem minutter forsinket.

Første omgang er det ikke mye å rapportere fra, annet enn at det var mange taklinger av ymse nivå å se på.

Pausen ble heldigvis kort, så da andreomgangen ble satt i gang var vi igjen «på skjema» til kampslutt 22.00. Gultrøyene lot nå til å ha bestemt seg for å ta grep om kampen, og styrte det meste som skjedde på kunstgresset. Det var derfor alt annet enn ufortjent da de ble belønnet med en scoring litt etter halvspilt omgang.

Hjemmelaget prøvde desperat å komme til sjanser som kunne gi dem en utligning, men kom ikke nærmere enn denne corneren.

Mot slutten av kampen oppdaget vi plutselig at det ikke var så overraskende at gjestenes midtbaneanker var så god som han var. Jammen var det ikke selveste Jan-Derek Sørensen, hovedtrener for klubbens A-lag med over 300 tippeligakamper, 29 CL-kamper og 24 Bundesliga-kamper på CV-en som spilte der! Han kunne definitivt «do it on a cold night in Voksen»!

Kampen ebbet ut uten flere mål, men med flere taklinger, Sander leverte tilbake klærne til sin sambygding, og vi hastet til bilene for å prøve å få varmen i oss igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kvik - Ørland 5-3

Også etter dag to av NM Janitsjar følte jeg for å renske hjernen litt, og straks etter avsluttet konkurranse med Mo Hornmusikk skiftet jeg av meg konsertantrekket og tuslet opp bakkene på andre sida av elva til jeg kom til Rosenborgbanen hvor byens eldste fotballklubb, Kvik, hadde serieåpning mot Ørland.

Vel framme på stadion satte jeg kursen mot den fine lille tribuna og tok plass i solskinnet. Litt etter avspark fikk jeg også selskap av selveste Tore Schjølberg, så alt lå til rette for en finfin ettermiddag.

I starten av kampen var det gansk jevnt ute på banen, men kanskje hadde gjestene fra Fosen et lite overtak som de etter 19 minutter klarte å utnytte på effektfullt vis. Corner ble til mål, og 0-1.

Ti minutter senere viste Kvik-forsvaret seg svært passivt, og de for anledningen hvitkledde fikk en relativt enkel oppgave med å sette inn sitt andre.

Dette fikk tydeligvis hjemmelaget til å våkne, for nå gikk det ikke fem minutter en gang før reduseringen kom etter et vakkert angrep, og 1-2 sto seg deretter til pause.

I pausen kom jeg i prat med klubbens leder, og da jeg like etter pause utnyttet at de hadde latt seg inspirere av gårdagens vertskap og serverte solbærtoddy, fikk jeg jaggu overrakt en klubbvimpel. Stor stas! Stor stas for hjemmefansen var det også at mens dette skjedde kom også 2-2-scoringen.

Halvveis ut i omgangen tok Ørland igjen ledelsen, denne gang etter en aldri så liten keeperglipp, men med et kvarter igjen å spille kom det nok en utligning. 3-3.

Bare to minutter etter dette gikk til flertallet av de omlag 30 frammøttes store glede endelig hjemmelaget opp i ledelsen. Ørland prøvde og prøvde på å score igjen, men i stedet kom det en punkteringsscoring på overtid, og dommeren blåste av kampen kort tid etter denne. Det endte altså 5-3, og ørlendingene fikk nok en tung tur hjem over fjorden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Sverresborg - Hitra 2-1

Etter en lang dag med musikk på NM Janitsjar fant jeg ut at jeg skulle nullstille hjernen med litt fjerdedivisjonsfotball. Tok bussen ut av Trondheim sentrum og opp til Havstein, hvor Sverresborg skulle ta imot Hitra til kamp.

Etter et besøk i kiosken hvor jeg fikk vekslet noen ord med den svært trivelige Arvid, tok jeg plass på tribuna, sammen med et brett vafler og et krus solbærtoddy. Dette var fabelaktig bra servering, og noe jeg anbefaler alle andre klubber å sette på menyen!

I første omgang hadde hjemmelaget et klart grep om kampen, men de helt store sjansene lot likevel vente på seg. Likevel var det nok fortjent da 1-0 kom etter et hjørnespark like etter halvtimen var spilt.

1-0 sto seg til pause, og jeg flyttet litt på meg for å finne andre fotovinkler rundt den svært sjarmerende banen, hvor det faktisk var utsikt til Lerkendal!

Etter hvilen kom øyværingene mer inn i kampen, men det varte og det rakk før det kom flere scoringer, og da den endelig kom var det selvsagt en økning til 2-0! Ballen gikk så ytterligere en gang inn bak Hitras keeper, men denne gangen ble det avvinket for offside.

Tross litt temperatur på banen de siste minuttene ebbet kampen ut med 2-1, og de grønnkledde kunne forsiktig feire, før de startet rigging av banen til barnecup dagen etter, og ikke minst restitusjon foran den viktige cupkvalikkampen bare to dager senere!

Havsteinbanen var et hyggelig bekjentskap, og definitivt noe som bør vurderes for andre banehoppere å legge turen innom!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ås - Sparta Sarpsborg 2-4

Siden regionmesterskapet for korps hindra meg fra å reise nordover til serieåpninga i Eliteserien tok jeg bilen fatt mot Østfold søndag ettermiddag for å se finalen i «OBOS cup» mellom Ås og Sparta Sarpsborg. Kampen gikk i den nedleggingstruede Østfoldhallen i grenseland mellom Sarpsborg og Fredrikstad, så dermed ble det også nytt stadion i Groundhopper-appen.

Vel framme entret jeg hallen, hvor jeg fant groundhopper og Sparta-supporter Kenneth rett innenfor døra, og vi tok plass på tribuna rett bak AD2.

Vi fikk se en ganske jevnspilt førsteomgang, hvor det både føltes ganske riktig da «hjemmelaget» tok ledelsen etter knappe 6 minutter, og da utligningen kom noen minutter før pause. Faktisk var nok høydepunktet i alt som skjedde i omgangen da assistentdommers flagg plutselig gikk i oppløsning. Underveis hadde jeg også en liten prat med Schau og Aune som igjen er i gang med 442-sendinger på NRK.

Etter pause hadde assistentdommer enten fått reparert flagget sitt, eller fått tak i et nytt, og det kunne virke som om Sparta hadde gjort det samme med sine spillere. De blå hadde nå et klart overtak på det som skjedde, og da 1-2 kom like etter andre omgang var spilt kunne ting virke ganske avgjort.

Jeg forflyttet meg på dette tidspunktet bak Ås' dødlinje for å fotografere litt, og dette må ha satt fart på Spartas angrepsspillere, for i løpet av de få minuttene jeg sto der kom både 1-3 og 1-4, og kampen virket virkelig avgjort.

Etter 83 minutter fikk Ås tent et lite håp, etter at den unge Sparta-keeperen glapp et langskudd under seg og det ble 2-4, men det ble aldri flere scoringer, tross at sarpingene fikk ballen i nota en gang til. Et skudd fikk en tøtsj på veien og gikk i mål, men han som endra retning på den sto i offside. Irriterende for han som i utgangspunktet skjøt, for mye tyder på  at den ville gått inn uansett. Kampen endte likevel 2-4, og Sparta Sarpsborg kunne føye nok en pokal til premiesamlingen på klubbhuset.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Rana FK - Mosjøen 3-0

Sist helg var jeg hjemme for litt korpsing, og fikk benyttet en lang lunsjpause til å se litt fotball.

Nyskapningen Rana FK skulle i sin første offisielle kamp etter fusjonen møte Mosjøen IL til første runde cupkvalik, og det var ventet mye folk på Sagbakken stadion. Undertegnede møtte opp hypertidlig, og klarte dermed å bli den nye klubbens aller aller første billettkjøper gjennom tidene!

Fikk en del kommentarer knyttet til «Skulle ikke du aldri se kamp i Rana igjen», men jeg presiserte at dersom jeg har sagt noe sånt har jeg snakket over meg. Det jeg har sagt, og det står jeg ved, er at jeg aldri kommer til å bli noen supporter av Rana FK.

Da kampstart nærmet seg tok jeg plass helt ytterst på tribuna, siden jeg måtte gå alt før pause, og fikk se en rimelig jevnspilt omgang. Det jeg også fikk se var kø-tilstander jeg ikke hadde sett maken til på lenge, og det var nok av de som ikke var på plass på tribuna før langt ut i kampen. Iflg fotball.no var tilskuertallet 150, men det tror jeg faktisk ikke litt på en gang. Det reelle tallet må ha vært langt høyere.

De 40 minuttene av kampen jeg så var preget av en tett snøbyge som ankom rett etter avspark, men som styreleder i klubben sa etter at det hadde vært knallvær timene før kampstart: «Det gjør ikke noe at det snør nå, folk har jo alt kommet!»

Hjemmelaget hadde et lite overtak så langt jeg så av kampen, men gjestene ble absolutt ikke overkjørt, og det var ganske likt i store målsjanser da jeg dro.

Jeg fant senere ut at det sto 0-0 til pause, og det hele endte 3-0. Jeg blir nok å se på flere RFK-kamper, men som sagt: ikke som supporter.