Etter to dager på en slitsom konferanse på Gardermoen satte jeg fredag kveld kursen mot Follo for å se Ås ta imot Sarpsborg FK til fjerdedivisjonsoppgjør på Ås stadion.
Ved ankomst tre kvarter før avspark begynte jeg nesten å lure på om kampen var flyttet, for det eneste jeg så var noen som drev med løpetrening på friidrettsbanen rundt kunstgressmatta, men ettter hvert dukket både hjemme- og bortelagets spillere opp for litt oppvarming i den lave kveldssola.
Sola gikk ned omtrent ved kampstart klokka sju, og det ble fort veldig kjølig rundt banen. Kulda hadde likevel ikke hindret oppimot 50 personer å ta turen til stadion denne kvelden, og en solid andel av de frammøtte var tilreisende fra Østfolds hovedstad. Litt synd at et så fint stadion som dette ikke hadde en eneste sitteplass. Noen rutinerte gubber hadde selvsagt med seg campingstoler, men det hadde fint vært mulig å montere noen enkle benker i området der publikum oppholdt seg.
Hjemmelaget presset voldsomt på fra start, og etter knapt fem minutters spill fikk vi se en frekk hælflikk ende med mål. 1-0!
Etter den solide starten til vertskapet kriget gjestene seg etter hvert mer inn i kampen. Etter en knapp halvtime ble det utlignet, og slik kampbildet hadde utviklet seg kunne egentlig ingen si noe på det. 1-1 sto seg til pause, men spillet bølget stadig frem og tilbake. Jeg fikk slått av en prat med med-groundhopper
Raymond Pedersen, og vi observerte i fellesskap noen engelskspråklige hjemmesupportere som ble mer og mer høylytte og engasjerte, noe drikkevarene som ble konsumert nok var medvirkende til.
Etter pause fortsatte spillet som i første omgang. Begge lag hadde flere sjanser, men de virkelig virkelig store lot vente på seg. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, sies det, og med et kvarters tid igjen av kampen kom Ås' spiller nummer 11 alene med keeper, rundet ham, og satte enkelt inn 2-1. De engelsktalende tok helt av i en eller annen improvisert sang, mens en lokal unggutt ropte «Parker bussen!».
Ås kan sikkert beskyldes for mye rart, men de parkerte aldri noen buss, og da halvparten av den gjenværende tiden var spilt kom det en ny utligning fra de for anledningen rødkledde fra Østfold.
Resten av kampen var nok begge lag så redd for å tape at de ikke turte å ta de virkelig store sjansene, og kampen ebbet etter hvert ut uten flere mål. 2-2 var nok ikke noe urettferdig resultat, selv om det var tydelig på reaksjonene etter at fløyta gikk at begge lag nok gjerne skulle hatt to poeng mer med seg etter kampen enn det de faktisk fikk.
På vei tilbake til bilen hvor jeg endelig skulle få varme kalde fingre og tær møtte jeg de engelskspråklige supporterne og fikk fastslått at de var studenter ved
NMBU, og hørte hjemme i blant annet England og Frankrike. Moro at de stiller opp!
Flere bilder fra kampen kan du se
på facebook.
Vel framme entret jeg hallen, hvor jeg fant groundhopper og Sparta-supporter Kenneth rett innenfor døra, og vi tok plass på tribuna rett bak AD2.
