Lyn - Fløya 5-1

For å varme opp litt til dagens hovedkamp tok jeg lørdag formiddag turen til Bislett for å se Lyn ta imot Fløya til toppoppgjør i tredjedivisjon avdeling seks. (Avgjørende for at jeg valgte denne kampen var det faktum at det var Bondens Marked på Majorstua, som jeg skulle besøke etterpå for å finne meg noe helgemiddag)

På plass på tribunen fikk jeg se godt oppmøte fra Bastionen som tydelig hadde skjønt at dette var en kamp det var viktig for de rødhvite å vinne skulle divisjonen vinnes og opprykket sikres, og at de måtte gjøre sitt som «den tolvte mann» for å bidra.

Kampen startet med et klart overtak for Lyn, og alt etter halvannet minutt kom den første scoringen. En skikkelig kalddusj for gjestene fra nord der, altså.

De grønnkledde kriget seg likevel inn i kampen igjen, og da vi nærmet oss halvspilt omgang var jeg tilbøyelig til å omtale det vi hadde sett som jevnspilt, men så kom det et forferdelig balltap i Fløyas forsvar. Dette var en Lyn-spiller kjapp å utnytte, og alene med keeper gjorde han ingen feil og doblet til 2-0.

Etter dette hadde hjemmelaget stort sett et fast grep rundt kampen. Fløya hadde ballen lite på motstanders banehalvdel, og fikk til lite når de hadde den på egen halvdel. Like før pause kom så Lyn med en sluttspurt før hvilen som kulminerte i en sjansebonanza som aldri ble avverget skikkelig, og da sto det plutselig 3-0 når lagene gikk til pause.

Etter hvilen var lite forandret, og før ti minutter var spilt hadde Lyn spilt seg til en corner som ble perfekt slått og stanget i mål. 4-0.

Drøyt ti minutter før full tid fikk Fløya kjempet seg til en corner. Etter nesten ett minutts spill endte også denne med mål. Til Lyn. Ting gikk virkelig ikke gjestenes vei.

Da klokka passerte 85 skjedde endelig det de tre Fløya-tilhengerne på tribunen hadde ventet på: Opphentingen var startet! Jubelen var stor, og Bastionen fant det passende å komme med noen klart humoristiske trusler om hva som skulle skje etter kampen mot de tre, som ikke virka nevneverdig skremt.

Det ble aldri noe mer opphenting enn det ene målet, og kampen endte dermed 5-1. Speaker avsluttet med å oppfordre folk til å ta med søpla, selv om det hang stadionreklame fra et stort gjenvinningsfirma i den ene svingen, som påpekte at det ikke finnes søppel mer.

Definitivt en viktig seier for Lyn, og jeg blir etter å ha sett denne kampen ikke det minste overrasket om de rykker opp i år. Vil spesielt nevne Eirik Haugstad som en spiller som virket å være minst ett nivå for lavt i tredjedivisjon.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Sandefjord - Tromsø 1-0

Kvelden da alt gikk galt.

Først ble supporterbussen fra Oslo forsinket, så vi ikke kom til stadion før over 20 minutter av kampen var spilt.

Der fikk vi se TIL dominere spillet, men ikke snakk om at ballen ville i mål.

Etter pause håpet vi at TIL skulle stramme til enda litt mer, men i stedet var det bare sorgen vi fikk se ute på banen. Ti minutter etter hvilen var så miseren komplett, Sandefjord fikk score et drømmemål.

Herfra og inn var TIL aldri skikkelig i nærheten av få noe med seg hjem fra Vestfold, og vi kunne ikke gjøre annet enn å tusle med halen mellom bena tilbake til bussen etter kampen for å returnere til  hovedstaden.

På vei nordover fikk vi så beskjeden om at Ruben Yttergård Jenssen var på vei til Brann, for virkelig å ødelegge kvelden totalt.

Vestre Gran - Håjendammen 8-0

De gamle er eldst sies det, men denne kvelden tror jeg de gamle ble litt for gamle.

Hadde tatt turen til Grymyr, hvor hjemmelaget Vestre Gran hadde et lag hvor de fleste hadde spilt G16-fotball i 2012 eller senere, mens gjestene fra Lena på Toten, Håjendammen, hadde betydelig høyere gjennomsnittsalder.

Jeg ankom stadion en drøy halvtime før kamp etter å ha kjørt ymse småveier fra Lunner til Grymyr og stusset litt på at det bare var hjemmelagets spillere som var kommet. Hadde med meg en hamburger fra gatekjøkkenet over gata, og innen jeg var ferdig med den var både dommer og bortelag dukket opp, så jeg slapp å bekymre meg for at det ikke skulle bli kamp.

Da kampen satte i gang var over 20 tilskuere på plass, og i løpet av de første minuttene av kampen kom det enda noen til, så totalt var det nok over 30 der. Slett ikke verst for sjettedivisjon å være.

Det første kvarteret av kampen opplevdes ganske jevnspilt, men etter hvert var det hjemmelaget som kom til flere og flere målsjanser, og det opplevdes ganske fortjent da Filip Refvik Skedsmo satte inn 1-0 like før omgangen var halvspilt. 2-0 kom bare et par minutter senere, men hva som skjedde vet ikke jeg, da jeg var opptatt med å finne ut hvem som hadde scoret 1-0. Bummer!

3-0 kom på et halvlangt skudd knappe fem minutter før pause, og til tross for at en av gjestenes spillere fikk et stjernetreff på hel volley klarte han bare å treffe stolpen. Lagene gikk dermed til pause med denne stillinga.

Håjendammen hadde muligens en plan for å  komme tilbake i andre omgang, men den fungerte  i så fall svært dårlig. Det var knapt spilt 5 minutter etter pause før 4-0 kom på corner.

Forsvaret til totningene raknet så helt, og 5-0 kom like etterpå. Et drøyt kvarter ut i omgangen kom så 6-0, og før halvtimen var spilt av omgangen sto det 7-0.

Det kunne nok vært en enda større ledelse hadde ikke avslutningene til Vestre Gran vært av svært ymse kvalitet. Etter at et par skudd holdt på å kveste bilen min som sto parkert et stykke bak bortelagets mål kom keeperen med litt klaging på at nå var det så mange skudd som gikk utafor at det var like før han fikk gangsperre av å løpe etter ballen!

Dette må vertskapet ha tatt inn over seg, for bare noen få minutter senere kom det nok en avslutning, og denne gangen slapp han å gå langt for å hente ballen. 8-0.

Som sagt, de gamle er eldst, men i kveld måtte veteranene fra Toten melde pass for ungdommelig energi fra Randsfjordens østbredd. Kampen ebbet ut med 8-0, og jeg hørte flere i publikum mene at dette måtte ha vært årsbeste av bygdas gutter.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Aurskog-Høland - Eidsvold Turn 2 (4-2)

Siden Aurskog-Høland er en klubb for både Bjørkelangen og Høland spiller de kamper både på Løken hvor jeg har vært før og på Bjørkelangen hvor jeg ikke hadde vært før. Tok derfor turen ut til sistnevnte bane denne tirsdagskvelden for å få krysset av et nytt stadion, og samtidig hente noe svenskekjøtt jeg hadde glemt i fryseren til en kompis tidligere i sommer.

Kom fram til stadion litt før avspark og rakk så vidt å veksle noen ord med Lokalfotballen-Espen som for anledningen var kommentator på indre.no(+) sin sending fra kampen. Jeg tuslet deretter over til motsatt side for å prøve å få sola i ryggen dersom den skulle bryte fram gjennom skydekket som lå over Romerike denne kvelden.

Her fant jeg tre generasjoner Haukland, og fikk dermed snakket både litt twitter-kjenning, litt brus-utløpsdato og ikke minst litt om Stålkameratene. Veldig trivelig!

Sammen fikk vi se hjemmelaget Aurskog-Høland gå opp i 1-0 før ett minutt var spilt etter det som må sies å være en aldri så liten forsvarstabbe. Vi var nok flere som begynte å lure på om dette kunne bli veldig stygt for gjestene, for de hvitkledde virket veldig kvasse i starten av kampen.

Hjemmelaget fortsatte å dominere på banen, og det var bare fortjent da de litt etter halvspilt omgang doblet, etter at en corner ble kontant hamret inn. Etter dette viste det seg nok en gang at 2-0 er en farlig ledelse. Vertene ble litt mer uforsiktige, og det ble raskt klart at Eidsvold Turn-rekruttene ikke hadde tenkt å la seg overkjøre hvis de kunne slippe. Det at de kom mer med i kampen gjorde den mer underholdende for det nøytrale tilskuerøye, og like fortjent som 2-0-scoringen til A/H var 2-1-reduseringen til ET2 som kom på et frispark fra 25 meter etter omlag 38 minutter.

2-1 holdt seg til pause, til tross for en situasjon hvor de fleste på  banen var sikker på at det skulle være straffe til hjemmelaget, mens dagens dommer heller dømte frispark motsatt vei. Spillere, trenere og dommere kunne dermed tusle over til garderobene i skolebygget like ved for å  planlegge andre omgang.

Etter pause gikk det bare seks minutter før vi på ny fikk scoring, og igjen var det hjemmelaget som scoret. Dermed kom 3-1-scoringen de nok gjerne skulle sett på straffesparket de ikke fikk før pause ikke så lenge etter pausen.

Et lite kvarter ut i omgangen kom det eneste av medisinsk dramatikk i kampen, da hjemmelagets keeper gjorde en god redning, men samtidig fikk en av motstanderne i magen, og ble liggende. Etter litt bøy og tøy og hiving etter pusten var han heldigvis god som ny igjen.

Like etterpå kom keeper på nytt i fokus, da han måtte gi retur på et knallhardt skudd fra omtrent sekstenmeterstreken. Returen ble snappet opp av en av gjestene fra grunnlovsbygda som hamret den i mål. 3-2, og ny spenning foran den siste halvtimen av kampen.

Så, i det 70. minutt kom en ny kontroversiell situasjon. Etter et frispark gjorde Aurskog-Hølands nummer 11 en svært god prestasjon med å krige ballen med seg inn i feltet, før han fikk lagt inn til noe som endte med mål. Det eneste aberet var at for alle oss som sto i nærheten var det ingen tvil om at det var meget aktiv håndbruk underveis i krigingen (Ca 14 sekunder ut i videoen), men dette fikk verken dommer eller assistentdommer med seg (Det må sies at de nok var posisjonert sånn at det hadde vært svært  imponerende om de hadde fått det med seg). Til tross for enorme protester fra blåtrøyene ble målet stående, og resten av kampen ble aldri særlig spennende. Kanskje man må innføre VAR i fjerdedivisjon?

Det hele endte 4-2, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Haugsbygd - Geilo/HIL 2 (2-0)

Ettersom jeg fant ut at kampen jeg tenkte å se lørdag var utsatt til mandag, så brukte jeg like godt mandagskvelden til å dra til Ringerike og se den.

Etter å ha kjørt en liten omvei, som blant annet inneholdt den bratteste bakken jeg kan huske å ha sett på en offentlig vei i Norge, ankom jeg et kvarters tid før avspark Haugsbygd stadion, en fin liten kunstgressbane med et søtt lite klubbhus og en dritbratt gressbakke langs langsida. Så at det sto en benk øverst, så jeg kom meg opp dit og rigget meg til for å se kamp sammen med store mengder gresshopper i enga bak meg.

Rimelig øredøvende omgivelser for kveldens kamp! (Skru opp lyden) #fotball #groundhopping #femtedivisjon #høyfrekvent pic.twitter.com/26EYD9cUkp

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 6, 2018

Kjente like før kampstart at jeg fort kunne få oppleve noe jeg ikke hadde opplevd på ganske lenge, nemlig å ha det kaldt, da det var en ganske sur vind der oppe, men det var faktisk direkte deilig å fryse litt etter så mange uker med konstant varme.

Det var gjestene fra Hallingdal som kom best i gang, men alt etter 6 minutter havnet ballen første gang bak samme lags keeper, men assistentdommeren hadde flagget oppe, og det ble annullert for offside. På dette tidspunktet hadde det også vært svært ufortjent om hjemmelaget hadde tatt ledelsen, så det var verken protester eller fortvilelse å spore ute på banen.

Da det første tellende målet kom ikke lenge etter at hjemmelagets keeper hadde beklaget at han hadde glemt skoene med borrelås hjemme, så han måtte få en liten knyte skoene-pause var det derimot alt annet enn ufortjent. Etter offsidesituasjonen hadde de blåkledde kjempet seg langt mer inn i kampen, og 1-0 var et fint bilde på kampen som helhet etter de første 15.

Resten av omgangen hadde begge lag flere store sjanser, men det var ikke før på overtid neste scoring kom. Et frispark fra omtrent ved midtbanen ble plassert perfekt i feltet for en angrepsspiller som fikk en enkel jobb med å plassere ballen forbi gjestenes keeper.

Begge lag tok pausepraten ute på banen, og etter knapt 8 minutter av pausen begynte hjemmelagets spillere å se rastløse ut og klare for å fortsette. I god breddefotballstil varte pausen under 11 minutter fra fløyta gikk til det ble blåst i gang igjen. Ingen vits i å kaste bort dagslyset, selv om flomlysene ble slått på rett etter avspark.

Bortsett fra en situasjon der ballen ble handset i mål og det derfor ikke ble dømt scoring, og noen langtrukne diskusjoner mellom hjemmelagets gode kaptein Birgisson og den myndige dommer Noste var det egentlig ganske lite av betydning som skjedde etter pause. Begge lag hadde en del halvbra sjanser, men Geilo/HIL 2 skuffet meg litt i andre omgang, og det var først det siste kvarteret de satte inn et ekstra lite gir som ga et visst press foran Haugsbygds mål.

Den som derimot hadde satt inn alle girene var Haugsbygds nummer 3, Hans Martin Torgersbråten Sætrang, som helt på tampen fikk krampe og skulle byttes ut. Gå-/joggeturen hans fra hjørnet av sekstenmeteren og ut til sidelinja er noe av det verste jeg har sett. Foruten å se uendelig smertefullt ut, så hadde han lett kunnet fått støtte fra John Cleeses «Department of Funny Walks».

Tross det økte presset fra gjestene ebbet kampen ut uten flere mål, og alle tre poengene ble igjen i Haugsbygd. På vei hjem til Oslo etter kampen ble det en mat-pitstop på Jevnaker, og en «hjelpe mann med nødblink»-stopp ved avkjørselen til Stryken.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kolbu/KK - Nordre Land 16-1

Etter litt avslapning hjemme etter morgenens utskeielser satte jeg meg i bilen på vei, trodde jeg, til femtedivisjonsoppgjøret Haugsbygd - Geilo/HFK 2 på Ringerike. Litt opp i Nittedal fant jeg plutselig ut at jeg skulle sjekke nøyaktig hvor banen var, og oppdaget til min store forskrekkelse at kampen  ikke lenger var å finne blant «Dagens kamper» i Buskerud fotballkrets på fotball.no.

Gode råd var nå dyre, men etter litt intens surfing på fotball.no fant jeg ut at det beste nok ble å kjøre rett fram i rundkjøringa på Roa i stedet for å ta til venstre, og kjøre til Toten for å se Kolbu/KK ta imot Nordre Land til fjerdedivisjonskamp.

Ved ankomst til Toten fant jeg etterhvert ut at Kolbu idrettspark og Kolbukam. idrettspark ikke er det
samme, og at kampen som opprinnelig hadde vært satt opp på Kolbu idrettspark i siste liten var blitt flyttet til Kolbukam. idrettspark. Litt kaos rundt på diverse småveier, men jeg rakk akkurat fram i tide til avspark, og fant meg en fin plass på den skyggefylte tribuna, og fikk etter hvert også Groundhopper-folka til å oppdatere stadioninfoen i appen så jeg fikk sjekket inn på mitt stadion nummer 150!

Hjemmelaget kom klart best i gang, og det var alt annet enn ufortjent da de etter fem minutter åpnet scoringsballet og satte inn 1-0. 2-0 kom etter 11 minutter, og forsvaret til gjestene ble simpelthen filleristet av de sortkledde.

Etter 20 minutter kom 3-0 etter en corner som aldri ble skikkelig klarert, og omtrent samtidig som dommeren kommanderte drikkepause kom det faktisk 14 regndråper.

Nesten umiddelbart etter drikkepausen kom 4-0, og etter 31 minutter kom et av kampens få mål som utelukkende kan lastes gjestenes keeper. Det som skjedde var at han ruste ut mot ballen, men feilberegnet enten avstanden,  egen fart eller ballens fart stygt, og var aldri i nærheten å rekke den før Kolbu-spissen som fikk en enkel jobb med å sentre til en bedre plassert lagkamerat som fikk sette 5-0.

6-0 kom på et klart straffespark, og drøye ti minutter før pause kom også det syvende, dette som et resultat av en svært fin kontring. Da lagene gikk til pause hadde det også kommet et åttende mål, så vi som var tilstede var svært spente på hva vi ville få servert etter pause. I pausen ble det også hyllest til hjemmelagets J13-lag, som hadde vunnet B-sluttspillet i sin klasse i Norway Cup!

Det viste seg at det vi skulle få servert i andre omgang var stort sett det samme som før pause. Med ny keeper på banen økte Kolbu/KK snart til 9-0, og ti minutter ut i omgangen ble det tosifret, nok en gang etter manglende klarering på en corner. (Ja, dette er en av mine største kjepphester)

11-0 kom på et frispark hvor gjestenes keeper var lite imponert over lagkameratene sine, og det må sies at han etter min mening gjorde en anstendig jobb i dag, men totningene var rett og slett minst ett nummer for store for Nordre Land.

Da en time var spilt prøvde så gjestene å starte opphentingen, men 11-1 etter 60 minutter er nok et seigt utgangspunkt for en opphenting, selv om speaker ble så revet med at han meldte utligning.

Vertskapet ville ikke servere publikum en vesentlig dårligere andreomgang enn første, så de repliserte omtrent umiddelbart etter reduseringen med 12-1, og like etterpå ble også 13-1 stusset inn med hodet, før 14-1 også ble satt inn.

Femten minutter før full tid kom så 15-1 etter en uheldig retur fra keeper som først gjorde en kurant redning, og så knapt ti minutter etterpå kom også omgangens åttende hjemmemål, og sluttresultatet var fastsatt til 16-1, noe som ble behørig feiret av spillere og hjemmepublikum!

Dette var nok den villeste fotballkampen jeg har sett i år, selv om det aldri fantes spenning om annet enn hvor stor seieren ble. Dere tror kanskje at alt Kolbu/KK foretok seg gikk inn, men faktisk hadde de flere tildels store sjanser som ikke ble til mål, så det hadde vært langtfra ufortjent om det første sifferet i sluttstillingen hadde vært 2 i stedet for 1!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Tromsø J14 - IFK Göteborg J14 3-3

Fikk plutselig fredag kveld melding fra den gamle TIL-helten Jonas Johansen med klar beskjed om å melde meg til tjeneste på Ekebergsletta lørdag morgen klokka 0925, fordi TILs jentelag skulle spille finale i A-sluttspillet i Norway Cup.

@MariusHelgaa @ArneJJohnsen @IsbergetSupport Tromsø il j-14 i finalen norway cup imårra kl 0925!! Første TIL lag i en finale på 25 år✅ we need support🏆⚽️

— Jonas Johansen (@softjay11) August 3, 2018

Tvang meg derfor opp grytidlig lørdag, tok sykkelen fatt, og la ut på en kronglete T-bane-tur for å finne min medsammensvorne, Arne, som bor like ved Ekeberg. Vi ankom stadion akkurat i tide til avdspark, men rakk ikke engang å komme oss på plass sammen med de andre på tribuna før jentene hadde fått 2-0 i sekken.




Likevel ga verken jentene på banen eller vi supportere på tribuna opp. Sakte men sikkert kjempet de rødstripete seg inn i kampen igjen, og plutselig kom reduseringsmålet til 2-1! Enorm glede!

Etter en periode med massiv maning fra tribuna (For anledningen ble «Gutan vårres e de beste» skrevet om til «Jentan vårres e de beste») ble det så nok en gang uttelling. Rett før pause hadde jentene hentet opp baklengsmålene, og lagene kunne gå til pause med 2-2!

Etter pause så de blåhvite svenskene litt kjørte ut, og da TIL for første gang i kampen tok ledelsen 3-2 så det enda mer ut som om de var ferdige. Det var de dog ikke, og plutselig markerte dommeren for mål i en merkelig situasjon der alle vi som så på var sikre på at keeper hadde reddet. Målet ble uansett stående, og 3-3 holdt seg ut ordinær tid.

Det var nå duket for ekstraomganger, med golden goal-regelen tatt i bruk. Etter 2x5 nervepirrende minutter hadde det ikke kommet flere mål, og 3-3 ble dermed sluttresultatet. Til alt hell har man sluttet med å bruke myntkast for å avgjøre finalene, og dermed ble begge lag kåret til klassevinnere i turneringen, og sammen trukket opp på podiet for pokal- og medaljeutdeling. (Hilste for øvrig under premieseremonien på en IFK-supporter  som hadde kjørt hjemmefra klokka fem samme morgen. Skal ikke klage mer over når jeg sto opp!)

Fin måte å komme i gang med TIL-supporten på etter ferien, og det blir spennende å følge med også TIL-jentene i årene som kommer!