Lunner/Harestua - Nordre Land 1-1

Etter å ha hatt flere alternativer for fredagskveldens groundhopping, så gjorde en litt for lang middagslur kort prosess og eliminerte de fleste. Da jeg våkna var det derfor bare å finne fram et par ullsokker og så sette kursen oppover Nittedalen mot Lunner, nærmere bestemt Frøystad på Roa, hvor det var duket for femtedivisjonskamp mellom samarbeidslaget Lunner/Harestua og Nordre Land.

Til min store glede så jeg at det lå an til åpen kiosk under kampen, og etter å ha hjulpet litt til med rydding av mål og benker gjorde jeg meg klar til å nyte en kamp hvor gjestene som kjemper i toppen av divisjonen var klare favoritter. Hjemmelaget på sin side hadde ennå til gode å ta sitt første poeng for året, og hadde i snitt sluppet inn over fem mål pr kamp, så jeg hadde også et lite håp om ytterligere bedring av målsnittet mitt.

Favorittene fra Randsfjordens nordende tok raskt en viss styring på kampen, men det klare overtaket jeg kanskje hadde forventet kom aldri. Faktisk slet de med å komme til de helt store sjansene, mens hjemmelaget på sin side flere ganger kriget seg til avslutninger (som hadde som fellesnevner at de var altfor dårlige til å være virkelig farlige). De største sjansene til gjestene i første omgang kom på et par hjørnespark, men heller ikke disse ble omsatt til scoring.

Vi nærmere femti som etter hvert hadde dukket opp for å bivåne kampen fikk dermed se lagene ta pause med 0-0 på scoringstavla. Mens de involverte på banen trakk inn i garderobene gikk jeg og testet den tidligere nevnte kioskens tilbud, og ble servert en fremragende vaffel. Hadde den vært litt mer nystekt hadde den snust på toppkarakter. Også en av de firbente tilskuerne fikk en bit vaffel fra en annen kunde, noe som medførte at han prøvde å glefse i seg hele vaffelen han holdt i den andre hånda, til allmen fornøyelse for de som var i nærheten.

Etter pause virket faktisk hjemmelaget klart kvassere enn gjestene, og det var nok derfor veldig tungt for dem da det fem minutter etter hvilen mer eller mindre ut av det blå kom en scoring. 0-1, og Nordre Land la nytt press på Toten 2 i kampen om tabelltoppen.

Ikke lenge etter jublet ganske mange for utligning da et skudd så ut til å gå i mål, men det som skjedde var at ballen smøg seg like over tverrliggeren og traff i baksiden av målnettet, så fortsatt ledet bortelaget.

Utover i omgangen begynte nivået på det som ble servert på kunstgresset å dale voldsomt. Både de rødkledde og hvittrøyene begynte tydeligvis å bli slitne, og jeg begynte å lure på hvor dårlig dette faktisk kunne bli. Det kom også minst en skade, men heldigvis hadde begge lag en del innbyttere tilgjengelig, og lenge ble det gjort flere bytter ved nesten hvert eneste stopp i spillet. Tross at dette stykket kampen veldig opp sørget det iallfall for at folk orket å bevege seg.

Bortelaget hadde like etter at det var spilt 70 minutter hatt en enorm sjanse til å doble ledelsen, så da gutta fra Hadeland i det 79. minutt utlignet mistenker jeg at mange av dem fortvilte. Slik omgangen hadde vært var denne utligningen langtfra ufortjent, men jeg mistenkte at den kanskje ikke ville være nok for å sikre det sårt tiltrengte poenget for hjemmelaget.

Bare et lite minutt etter utligningen kom så Nordre Land igjen i angrep. Han som hadde ballen ble felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren blåste og pekte mot mål. Straffespark! For meg så dette noe billig ut, men dømt er dømt, og etter at 11 meter var skrittet opp to ganger ble straffen tatt, og keeper avverget scoring med en sterk benparade! Det var fortsatt uavgjort.

Da vi passerte nitti spilte minutter sto det fortsatt 1-1, og dommeren varslet minimum fire minutter tillegg. Det var ingen tvil om at hjemmelaget var mest fornøyd med situasjonen slik den var, og mens Nordre Land febrilsk prøvde å få den avgjørende scoringen red Lunner/Harestua av angrepsbølge etter angrepsbølge helt til dommeren endelig blåste av og det ene poenget var sikret.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Dokka - Nordre Land 3-0

Vi er inne i det som beskrives som en av de mest ekstreme derbyhelgene på lenge, så etter å ha fått et tips fra hjemmelagets keeper tok jeg en lørdagstur nordover til Dokka for å se landsbyderby. La kursen via Toten, hvor jeg dro innom Sogstad gård og kjøpte en megasquash som i skrivende stund er i ferd med å bli til suppe, før jeg kjørte innom min etterhvert faste matstopp i Hunndalen for litt pytt i panne. På siste etappe, fra Gjøvik til Dokka ble jeg liggende bak en bil merket OATV, og jeg skjønte at derbyet Dokka - Nordre Land skulle så klart streames hos Direktesport!

Kom fram til stadion i god tid før kampen, og rakk å se meg litt rundt. Jeg hadde jo tidligere vært i området, men da for å se motsatt derby, så alt her var nytt for meg. Jeg kom i prat med speaker og tilsynelatende altmuligmann på stadion, som briefet meg på tabellsituasjonen før kamp: Med seier ville Dokka passere nettopp landsbyrivalen og innta tabelltoppen! (Riktignok på lik poengsum, men med en kamp mindre spilt)

Den første virkelig store sjansen var det hjemmelaget som kom til. Etter omlag et kvarter av kampen var det hårfine marginer som gjorde at det ikke ble scoring på en corner.

Scoringen lot likevel vente på seg, og lenge var det dommeren som sto for de beste prestasjonene med sin utmerkete bruk av fordelsparagrafen ved gjentatte anledninger!

De rundt 150 frammøtte fikk se begge lag komme til noen tildels svært gode sjanser, før de etter 36 minutter kunne slippe jubelen løs. En av hjemmelagets menn ble falt og «alle» ropte etter straffe, men dette slapp dommer å ta stilling til da en av lagkameratene hans nådde ballen først og satte den i mål. 1-0.

Det var i sentrum av Dokka denne helga feiring av at stedet har titulert seg som landsby i ti år, og i den forbindelse var det et flyshow med halsbrekkende akrobatikk i bakgrunnen i det vi gikk inn i pausen. Jeg tok etter hvert turen opp til kiosken, og oppdaget til min store fortørnelse at det var tomt for vafler! Skandale!

Da andre omgang kom i gang tok det ikke en gang fem minutter før vi fikk bevis for at «sport'n» mente alvor. 2-0 snek seg inn ved stolpen til venstre for NLI-keeperen, og de som hadde med trykklufthorn fikk tatt dem i bruk igjen.

Dokka fortsatte å dominere ute på banen, men Nordre Land kom staddig til enkeltsjanser, uten at de klarte å utnytte dem. En annen som kom til sjanser som ikke ble utnyttet var Dokkas nr 8, som gjentatte ganger hadde enorme muligheter som ble satt utenfor, og det var tydelig at han ble mer og mer frustrert.

Tre minutter før slutt kom så endelig lettelsen for ham. Et skudd fra litt distanse snek seg forbi keeper som lå i full strekk, gikk i stolpen, spratt tilbake foran mål, og endelig fikk han trille ballen i mål!

3-0 sto seg til kampen var over selv om de hvitkledde fortvilet prøvde å pynte på målforskjellen. Faktisk kom de veldig veldig nær å presse fram et selvmål på corner helt på tampen!

Til slutt ble det likevel sånn at Dokkas spillere kunne feire både å ha holdt nullen, å være «best i landsby'n» og tabelltopp sammen med supporterne.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kolbu/KK - Nordre Land 16-1

Etter litt avslapning hjemme etter morgenens utskeielser satte jeg meg i bilen på vei, trodde jeg, til femtedivisjonsoppgjøret Haugsbygd - Geilo/HFK 2 på Ringerike. Litt opp i Nittedal fant jeg plutselig ut at jeg skulle sjekke nøyaktig hvor banen var, og oppdaget til min store forskrekkelse at kampen  ikke lenger var å finne blant «Dagens kamper» i Buskerud fotballkrets på fotball.no.

Gode råd var nå dyre, men etter litt intens surfing på fotball.no fant jeg ut at det beste nok ble å kjøre rett fram i rundkjøringa på Roa i stedet for å ta til venstre, og kjøre til Toten for å se Kolbu/KK ta imot Nordre Land til fjerdedivisjonskamp.

Ved ankomst til Toten fant jeg etterhvert ut at Kolbu idrettspark og Kolbukam. idrettspark ikke er det
samme, og at kampen som opprinnelig hadde vært satt opp på Kolbu idrettspark i siste liten var blitt flyttet til Kolbukam. idrettspark. Litt kaos rundt på diverse småveier, men jeg rakk akkurat fram i tide til avspark, og fant meg en fin plass på den skyggefylte tribuna, og fikk etter hvert også Groundhopper-folka til å oppdatere stadioninfoen i appen så jeg fikk sjekket inn på mitt stadion nummer 150!

Hjemmelaget kom klart best i gang, og det var alt annet enn ufortjent da de etter fem minutter åpnet scoringsballet og satte inn 1-0. 2-0 kom etter 11 minutter, og forsvaret til gjestene ble simpelthen filleristet av de sortkledde.

Etter 20 minutter kom 3-0 etter en corner som aldri ble skikkelig klarert, og omtrent samtidig som dommeren kommanderte drikkepause kom det faktisk 14 regndråper.

Nesten umiddelbart etter drikkepausen kom 4-0, og etter 31 minutter kom et av kampens få mål som utelukkende kan lastes gjestenes keeper. Det som skjedde var at han ruste ut mot ballen, men feilberegnet enten avstanden,  egen fart eller ballens fart stygt, og var aldri i nærheten å rekke den før Kolbu-spissen som fikk en enkel jobb med å sentre til en bedre plassert lagkamerat som fikk sette 5-0.

6-0 kom på et klart straffespark, og drøye ti minutter før pause kom også det syvende, dette som et resultat av en svært fin kontring. Da lagene gikk til pause hadde det også kommet et åttende mål, så vi som var tilstede var svært spente på hva vi ville få servert etter pause. I pausen ble det også hyllest til hjemmelagets J13-lag, som hadde vunnet B-sluttspillet i sin klasse i Norway Cup!

Det viste seg at det vi skulle få servert i andre omgang var stort sett det samme som før pause. Med ny keeper på banen økte Kolbu/KK snart til 9-0, og ti minutter ut i omgangen ble det tosifret, nok en gang etter manglende klarering på en corner. (Ja, dette er en av mine største kjepphester)

11-0 kom på et frispark hvor gjestenes keeper var lite imponert over lagkameratene sine, og det må sies at han etter min mening gjorde en anstendig jobb i dag, men totningene var rett og slett minst ett nummer for store for Nordre Land.

Da en time var spilt prøvde så gjestene å starte opphentingen, men 11-1 etter 60 minutter er nok et seigt utgangspunkt for en opphenting, selv om speaker ble så revet med at han meldte utligning.

Vertskapet ville ikke servere publikum en vesentlig dårligere andreomgang enn første, så de repliserte omtrent umiddelbart etter reduseringen med 12-1, og like etterpå ble også 13-1 stusset inn med hodet, før 14-1 også ble satt inn.

Femten minutter før full tid kom så 15-1 etter en uheldig retur fra keeper som først gjorde en kurant redning, og så knapt ti minutter etterpå kom også omgangens åttende hjemmemål, og sluttresultatet var fastsatt til 16-1, noe som ble behørig feiret av spillere og hjemmepublikum!

Dette var nok den villeste fotballkampen jeg har sett i år, selv om det aldri fantes spenning om annet enn hvor stor seieren ble. Dere tror kanskje at alt Kolbu/KK foretok seg gikk inn, men faktisk hadde de flere tildels store sjanser som ikke ble til mål, så det hadde vært langtfra ufortjent om det første sifferet i sluttstillingen hadde vært 2 i stedet for 1!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Nordre Land - Dokka (4-0)

I anledning 16. mai som fotballens festdag hadde jeg funnet ut at jeg skulle ta en Vestopplandssafari, så jeg startet med å dra til Aust-Torpa for å spise hamburgere, før jeg tok turen ned til Dokka for å se landsbyderbyet mellom to av kommunens tre(!) fjerdedivisjonslag.

Kampen foregikk på kunstgressbanen på Brovold, et flott anlegg med en fullstørrelse naturgressbane i tillegg til banen denne kampen gikk på, og i tillegg et mindre gressfelt, og en utendørs ishockeybane.

Hjemmelaget Nordre Land IL var før kampen favoritter, og alt før speaker var ferdig med lagoppstillingene kom det første målet. Det var nok da mange som lurte på om dette kunne bli et virkelig stygt resultat for «gjestene» fra Dokka Sportsklubb.

Utover i første omgang hang likevel Dokka godt i tauene, uten at de klarte å skape de HELT store farlighetene, og det var nok ingen som vil si at det var ufortjent da hjemmelaget doblet ledelsen på hjørnespark drøyt ti minutter før pause. Jeg mistenker for øvrig at hjørnesparkstatistikken fra denne kampen var veldig interessant, dersom noen gadd å telle.

Andre omgang startet nesten som en blåkopi av første, med et lynkjapt mål til hjemmelaget, og det ble raskt klart at de rødblå ikke hadde noe å stille opp med i dette oppgjøret. Fem minutter før full tid fikk så hjemmelaget et straffespark, og fikk fastsatt sluttresultatet til 4-0.

En klar seier, og en fortjent seiersmargin, men samtidig hadde det slett ikke vært ufortjent dersom Dokka hadde fått et trøstemål på tampen.

Flere bilder fra kampen ligger på facebook.