Hadde avtalt med en gjeng galninger at vi skulle ta oss en søndagstur til Raufoss, så i rask rekkefølge plukka jeg opp Sören, Lars, Magnus og Jakub, og så ble Rv4 inntatt på vei nordover. Etter en begivenhetsløs kjøretur i stadig mer vinterlige kjøreforhold kom vi fram til ammunisjonsbygda, parkerte, og trosset snøstormen til fots for å komme oss fra parkeringsplassen og inn i hallen hvor det var klart for treningskamp mellom Raufoss og Kolbu/KK.
Med tre divisjoners forskjell på lagene var det nok ingen overraskelse at det var de gulkledde som var favoritter, og da kampen kom i gang (og vi hadde fått selskap av de noe mer kortreiste Vegard og Ola) tok det bare såvidt over ett minutt før ballen første gang lå i nettet bak fjerdedivisjonslagets målvakt og det sto 1-0 på scoringstavla. Under ett minutt senere kom så 2-0, før det med 3:35 på klokka sto 3-0, og da hadde faktisk gjestene etter det forrige målet hatt en relativt stor sjanse før denne scoringa kom.
I det niende minutt fikk så Raufoss et frispark, og dette utnyttet de godt, så plutselig sto det 4-0.
5-0 fikk vi etter drøyt 11 minutter, og selv om Raufoss-spillerne stormet inn i målet for å hente ballen, så virket det som om de tok foten litt av gasspedalen nå. Hjemmelaget fortsatte å dominere, men det ble mye upresist foran mål, til stor irritasjon for de fleste av de godt over 200 fremmøtte tilskuerne.
Kolbu kom til noen mer eller mindre kvalifiserte sjanser innimellom, men mens jeg fortærte en svært god vaffel (Årets første fotballvaffel!) fikk jeg se dem misbruke alle muligheter, noe også vertskapet gjorde, så da dommeren blåste til pause var det fortsatt scoret «bare» fem mål.
Da andre omgang startet ble det raskt klart at styrkeforholdet mellom lagene hadde jevnet seg noe ut som følge av de mange byttene som hadde blitt gjort. De tilreisende fra nabokommunen i øst skapte de første minuttene av omgangen mer enn de hadde gjort i hele første halvdel av kampen. Det var nok derfor en solid kalddusj for dem da hjemmelaget etter 58 minutters spill satte inn sitt sjette mål for kvelden. I det 66. minutt kom så 7-0 med en perle av et skudd fra litt distanse.
Resten av kampen skjedde det ikke stort å skrive hjem om utenom en spiller som ble litt sur fordi han fikk tråkka av seg en sko, og dermed endte dette lille Toten-derbyet 7-0 og en oppskriftsmessig hjemmeseier til et Raufoss-lag som nok irriterer seg litt over at de ikke utnyttet overtaket i første omgang til å lede enda mer. Kolbu på sin side kan glede seg over at den unge målvakten de brukte i andre omgang gjorde en svært god kamp og leverte flere gode redninger.
Vi kom oss ut av hallen og i bilen igjen, og etter en svært vinterlig og noe tidkrevende kjøretur fikk vi sluppet Magnus av på Gardermoen (Han hadde fløyet ens ærend fra Stjørdal for å være med på kamp!), før vi øvrige tok fatt på siste etappe tilbake til hovedstaden. Denne skulle vise seg å bli enda mer tidkrevende, og det tok faktisk nesten en time fra vi forlot flyplassen til jeg var hjemme!
Etter at jeg havna på Kolbukam.-plassen på kamp tidligere i år var jeg klar over at jeg måtte tilbake til Toten for å få sett Kolbu/KK på deres andre hjemmebane, Kolbu-plassen. Motstander for anledningen var Munkenes BK Domkirkeodden fra andre sida av Mjøsa, som jeg var og så på sin hjemmebane i fjor høst, med Dagbladet på slep.
Etter en kjøretur uten andre begivenheter enn tidenes verste regnbyge mens jeg passerte Lygna kom jeg fram til Kolbu. Ble ønsket hjertelig velkommen av både spillere og speaker, som hadde lest mine omtaler fra tidligere kamper jeg hadde sett med dem. Jeg tok plass på tribuna, og noterte meg at dette definitivt kom til å bli en kamp hvor vinden spilte en rolle. Det var en svært kraftig vind på langs av banen, og jeg var overbevist om at laget som mestret dette best kom til å vinne kampen. Mens jeg ventet la jeg merke til den snertne lille dingsen som både var stadionur, viste stillingen og kunne scrolle tekst. Sånne burde flere klubber skaffe seg.
Det var hjemmelaget som skulle spille med vinden i første omgang, og alt fra start tok de grep rundt kampen. Etter få minutter hadde de en kjempesjanse som på mystisk vis endte i armene til keeper, og etter ti minutter fikk de endelig betalt for innsatsen da et vakkert angrep endte med scoring. 1-0.
Vertene fortsatte å ha presset, men uten å klare å komme til flere scoringer, og tross gjestenes åpenbare problemer med motvinden, så virket det tidvis som om Kolbu/KK hadde nesten like store problemer med medvinden. «Munkene» kjempet seg mer og mer inn i kampen, og etter litt over en halvtimes spill kom utligningen. Muligens noe ufortjent, men mål er mål!
5-6 minutter før pause fikk totningene igjen ballen i mål, men denne gangen hadde assistentdommer flagget oppe, noe han som var sistemann på ballen ikke var helt enig i. 1-1 sto seg likevel til pause.
Pausen ble som vanlig brukt til å teste de lokale vaflene, før jeg da lagene kom tilbake på banen fikk høre speaker ta helt av og begynne å synge med på klubbsangen som ble spilt over høyttalerne. Enkelte folk fortjener bedre enn fjerdedivisjon!
Første halvtimen av andre omgang handlet nesten bare om Kolbu/KK. Hjemmelaget taklet motvinden mye bedre enn hva motstanderne hadde gjort før hvilen, og leverte et massivt press, men ikke snakk om at ballen ville i mål. Ballen havnet riktignok i mål etter et drøyt kvarter, men i likhet med før pause hadde (den andre) assistentdommeren flagget i været.
I det 76. minutt fikk så hedmarkingene kriget et innkast i mål, og vi fikk se vanvittige jubelscener! 1-2 sto seg ut kampen, og speaker måtte skuffet konstatere at årets siste seriekamp endte med tap. Jeg satte kursen sørover igjen for å innta et bedre måltid.
Etter litt avslapning hjemme etter morgenens utskeielser satte jeg meg i bilen på vei, trodde jeg, til femtedivisjonsoppgjøret Haugsbygd - Geilo/HFK 2 på Ringerike. Litt opp i Nittedal fant jeg plutselig ut at jeg skulle sjekke nøyaktig hvor banen var, og oppdaget til min store forskrekkelse at kampen ikke lenger var å finne blant «Dagens kamper» i Buskerud fotballkrets på fotball.no.
Gode råd var nå dyre, men etter litt intens surfing på fotball.no fant jeg ut at det beste nok ble å kjøre rett fram i rundkjøringa på Roa i stedet for å ta til venstre, og kjøre til Toten for å se Kolbu/KK ta imot Nordre Land til fjerdedivisjonskamp.
Ved ankomst til Toten fant jeg etterhvert ut at Kolbu idrettspark og Kolbukam. idrettspark ikke er det
samme, og at kampen som opprinnelig hadde vært satt opp på Kolbu idrettspark i siste liten var blitt flyttet til Kolbukam. idrettspark. Litt kaos rundt på diverse småveier, men jeg rakk akkurat fram i tide til avspark, og fant meg en fin plass på den skyggefylte tribuna, og fikk etter hvert også Groundhopper-folka til å oppdatere stadioninfoen i appen så jeg fikk sjekket inn på mitt stadion nummer 150!
Hjemmelaget kom klart best i gang, og det var alt annet enn ufortjent da de etter fem minutter åpnet scoringsballet og satte inn 1-0. 2-0 kom etter 11 minutter, og forsvaret til gjestene ble simpelthen filleristet av de sortkledde.
Etter 20 minutter kom 3-0 etter en corner som aldri ble skikkelig klarert, og omtrent samtidig som dommeren kommanderte drikkepause kom det faktisk 14 regndråper.
Nesten umiddelbart etter drikkepausen kom 4-0, og etter 31 minutter kom et av kampens få mål som utelukkende kan lastes gjestenes keeper. Det som skjedde var at han ruste ut mot ballen, men feilberegnet enten avstanden, egen fart eller ballens fart stygt, og var aldri i nærheten å rekke den før Kolbu-spissen som fikk en enkel jobb med å sentre til en bedre plassert lagkamerat som fikk sette 5-0.
6-0 kom på et klart straffespark, og drøye ti minutter før pause kom også det syvende, dette som et resultat av en svært fin kontring. Da lagene gikk til pause hadde det også kommet et åttende mål, så vi som var tilstede var svært spente på hva vi ville få servert etter pause. I pausen ble det også hyllest til hjemmelagets J13-lag, som hadde vunnet B-sluttspillet i sin klasse i Norway Cup!
Det viste seg at det vi skulle få servert i andre omgang var stort sett det samme som før pause. Med ny keeper på banen økte Kolbu/KK snart til 9-0, og ti minutter ut i omgangen ble det tosifret, nok en gang etter manglende klarering på en corner. (Ja, dette er en av mine største kjepphester)
11-0 kom på et frispark hvor gjestenes keeper var lite imponert over lagkameratene sine, og det må sies at han etter min mening gjorde en anstendig jobb i dag, men totningene var rett og slett minst ett nummer for store for Nordre Land.
Da en time var spilt prøvde så gjestene å starte opphentingen, men 11-1 etter 60 minutter er nok et seigt utgangspunkt for en opphenting, selv om speaker ble så revet med at han meldte utligning.
Vertskapet ville ikke servere publikum en vesentlig dårligere andreomgang enn første, så de repliserte omtrent umiddelbart etter reduseringen med 12-1, og like etterpå ble også 13-1 stusset inn med hodet, før 14-1 også ble satt inn.
Femten minutter før full tid kom så 15-1 etter en uheldig retur fra keeper som først gjorde en kurant redning, og så knapt ti minutter etterpå kom også omgangens åttende hjemmemål, og sluttresultatet var fastsatt til 16-1, noe som ble behørig feiret av spillere og hjemmepublikum!
Dette var nok den villeste fotballkampen jeg har sett i år, selv om det aldri fantes spenning om annet enn hvor stor seieren ble. Dere tror kanskje at alt Kolbu/KK foretok seg gikk inn, men faktisk hadde de flere tildels store sjanser som ikke ble til mål, så det hadde vært langtfra ufortjent om det første sifferet i sluttstillingen hadde vært 2 i stedet for 1!
La meg starte denne bloggposten med en stor unnskyldning. På vei nordover til Redalen i dag tok jeg veien gjennom Hurdal og over Totenåsen, og la i den anledning ut følgende bilde på twitter:
Dette medførte at flere av mine twitterfølgere nå tror det bildet der er i Redalen, noe det absolutt ikke er, derimot er det ved Høversjøen helt sør i Østre Toten kommune.
Grunnen til at jeg tok den veien var at jeg i dag hadde svært god tid på vei nordover etter å ha startet dagen med to timer grytidlig dugnadsvakt for korpset på Lillestrøm byfest, så først tenkte jeg å kjøre Riksvei 4 nordover, før jeg oppdaget at det var loppemarked på Sandsnesseter helt nord i Ullensaker, så da svingte jeg østover E16 og tok veien nordover mot Hurdal i stedet. Etter loppisen ble det også tid til en burgerlunsj på det koselige stedet «Kjøkkenhagen» (anbefales absolutt om du er i de traktene) før jeg la veien over Totenåsen sammen med kyr og sauer.
På Toten krysset jeg meg nordover på ymse småveier, før jeg først kjørte en omvei gjennom Gjøvik,
og så kjørte en omvei fra Gjøvik til Redalen. Der parkerte jeg rett bak tribuna, og kjempet meg forbi mengder av unger i pølsekø (det hadde vært noe småttisturnering på banen som var ferdig like før kampen) for å finne plass på tribuna. Det viste seg at plassen jeg fant også var attraktiv for de noenogtjue tilreisende totningene, så før jeg visste ordet av det var jeg mer eller mindre assimilert blant bortesupporterne.
Før kampen regnet det litt, men det ga seg heldigvis like før avspark, og alt lå til rette for en flott på kamp på den banen jeg har besøkt med kanskje den beste utsikten, med Mjøsa og Ringsaker i bakgrunnen.
I første omgang handlet det meste om gjestene fra Kolbu, og da de gikk opp i 0-1 etter 16 minutter var det en av de mest fortjente ledelsene jeg har sett. Til tross for dominansen på banen slet de med å omsette det til resultater, og ledelsen ble ikke større fram til pause.
Det hadde mot slutten av første omgang begynt å regne igjen, og da spillere og dommere inntok banen igjen etter pause (hvor jeg for øvrig fikk kjøpt en meget bra vaffel!) meldte linjedommerveteranen på tribunesida at regn gikk bra, men om det begynte å tordne måtte nok kampen avlyses for det var han så redd.
Redalen var etter pause kommet langt mer med i spillet, og det var ikke ufortjent at de scoret etter et drøyt kvarter. 1-1 var kanskje noe flatterende for dem, men altså ikke ufortjent med scoring, som kom da et Kolbu-hjørnespark ble avverget og kontret over til motsatt mål.
Med tjue minutter igjen på matchuret var så totningene begynt å våkne igjen etter å ha sluppet Redalen til flere gode sjanser, så etter 71 minutter ble hjemmelagets keeper overlistet i en situasjon hvor han tilsynelatende slet med å bestemme om han skulle rygge mot mål eller ruse ut mot spissen som kom mot ham. Under ti minutter før full tid fikk så et skudd en retningsforandring som gjorde samme mann helt sjanseløs på å redde, og det sto 1-3. Nå måtte det da være avgjort?
Neida, Redalen peiste på, og med 88 minutter på kampuret fikk de et straffespark som sikkert ble satt i mål!
Langt på overtid gjentok så historien seg, til de tilreisendes store fortvilelse. Dommeren pekte igjen på straffemerket, og igjen ble straffen ekspedert i mål. Redalen hadde utlignet igjen!
Til tross for mye kjefting og bannskap i sluttminuttene ble det ikke flere mål, og hvert av lagene fikk ett poeng, noe gjestene nok var svært lite fornøyd med, men til tross for en del kommentarer om dommeren fra tribuna kan de nok bare takke seg selv for at de ikke klarte å punktere kampen i første omgang da de styrte kampen helt og holdent, og at de etter pause slapp Redalen inn i kampen på en måte som gjorde at de fikk tro på at det kunne bli poeng.
Jeg tok bilen fatt til Moelv hvor jeg trodde jeg skulle på kampen Moelven 2 - Jørstadmoen i sjettedivisjon etter et middagsbesøk hos noen kjente, men det viste seg at Moelven har trukket andrelaget sitt uten at kampen var slettet verken på fotball.no eller på Facebook. Irriterende, men jeg fikk iallfall hørt første omgang av Brasil-Sveits på radioen, og sett andre omgang på TV hjemme i stua.
