Aurskog/Finstadbru - Bøn 3-2

Etter flere lange turer i det siste hadde jeg denne tirsdagskvelden funnet ut at jeg måtte ta en mer kortreist revisit. Jeg kikket derfor på lista over hvilke baner Ole Jakob manglet innen rimelig avstand i kveld, og plukket så ham og Mattis opp og tok dem med for å se femtedivisjonsoppgjør mellom Aurskog/Finstadbru og Bøn.

Da vi ankom stadion pågikk en G14-kamp, og det var derfor totalt kaos på parkeringsplassen. Jeg fant det som så ut som en grei parkeringsplass, og vi ruslet ned og plasserte oss ved sidelinja. Avspark ble noe forsinka, men ca kvart på åtte var det endelig klart for kamp ute på kunstgresset.

Jeg fikk sett omlag fem minutter av kampen før det ble kunngjort fra speaker at jeg måtte flytte bilen. Det viste seg at der jeg sto skulle det egentlig være gjennomkjøring, og i tillegg til meg hadde også en av spillerne på hvert av lagene feilparkert, så det viste seg at det minste problemet var å få meg til å flytte bilen. Hvordan det ble løst med de andre to vet jeg ikke, men jeg så en Bøn-innbytter som dro på seg en overtrekksvest da de på benken fikk beskjed om det som sto på.

Jeg vet ikke om det var oppstyret rundt feilparkeringene som lå bak ordbruken til Bøn-trener Per Dahl, men like etter at beskjeden hadde nådd benken hørte jeg ham rope til spillerne sine at de måtte ta av håndbrekket og kjøre litt. Bøn har etter fire strake opprykk hatt en tung start på karrieren i femtedivisjon, og foreløpig var det eneste som reddet dem fra at denne kampen også skulle se svært tung ut at også hjemmelaget hadde vært rimelig impotente.

Det var likevel grønntrøyene som først kunne juble da de tre minutter før pause fikk kranglet et langt slått frispark som først traff stolpen inn i mål til 1-0.

1-0 var også pausestillinga, og mens Mattis hadde vært rutinert og sneket seg til kiosken før det ble pause måtte jeg kjempe meg gjennom en viss kødannelse for å få kjøpt meg en etterlengtet vaffel. Jeg hadde for øvrig også fått selskap på sidelinja av min gamle kompis Anders som bor på Aursmoen, så praten gikk livlig mens vaffelen ble fortært.

Da andre omgang kom i gang var noe av det første som skjedde at hjemmelaget gjorde en megatabbe. Det som så ut til å skulle være et enkelt tilbakespill til keeper viste seg å trille inn i åpent mål ettersom målvakten hadde løpt ut for å plukke opp ballen der den ble spilt fra. 47:05 på klokka, og 1-1.

Bøn så etter utligningen klart sterkest ut, men de lyktes ikke i å score, og det var nok derfor et hardt slag for dem da AFSK vartet opp med et lynangrep som endte med 2-1 etter halvspilt andreomgang.

Vi fikk så en ny utligning, og igjen var manglende kommunikasjon i hjemmelagets bakre rekker en vesentlig del av årsaken til at Bøn kunne juble for å ha satt inn 2-2 i det 74. minutt.

Bøn ville tydeligvis likevel ikke la vertskapet stå for alle tabbene alene, og rett før klokka passerte 76 spilte minutter var det deres tur å gjøre en glipp som ga motstanderne sjansen til å score. Denne sjansen ble ikke misbrukt, og dermed sto det 3-2.

Mot slutten av kampen dukket også Lokalfotballen-Espen opp, og mens jeg slo av en prat med ham skjedde det lite mer nevneverdig, så kampen endte dermed 3-2.

Jeg svippet Anders hjem, kom tilbake og plukket opp mine to passasjerer, og så returnerte vi til hovedstaden via Blaker for å få levert en kroppstemperert pils fra André til Ole.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.