Lindholmens BK - Gårdsten FC 5-2

Etter å ha kommet meg i sikkerhet fra regnet på Orust hadde min opprinnelige plan vært å dra litt nordover til Stensnäsvallen i Bovallstrand, men på vei sørover hadde jeg oppdaget at kampen her var avlyst og satt til 3-0-seier på walkover. Etter litt leting endte jeg derfor i stedet opp med å fortsette sørover, og etter en drøy time sto jeg ved en kunstgressbane på Hisingen i Göteborg hvor det var klart for Division 7-match (Altså nivå 9 i det svenske seriesystemet) mellom Lindholmen og Gårdsten.

Begge lagene kommer fra nabolag med nokså dårlig rykte, men dette så man lite til både før, under og etter kampen. Begge lag hadde en del tilskuere som holdt med dem med seg på kamp, og etter litt orging med flytting av overflødige mål og annen praktisk tilrettelegging var det klart for avspark.

Det regnet heldigvis ikke like mye her nå som det hadde gjort i Ellös, men til gjengjeld var det ikke noe ly å finne her. For de som ikke hadde regntøy og/eller paraply ble derfor kampen en relativt fuktig affære. For hjemmelagets spillere og fans gjorde nok ikke dette så mye da de i det sjette minutt satte inn 1-0, og kunne feire med et kollektivt «Siuuu» i hjørnet.

Jeg noterte meg etter ti minutter av kampen at en av gjestenes spillere måtte ha hjelp til å tøye musklene i bena litt. Dette tror jeg muligens er ny rekord, og jeg mistenkte at han det gjaldt nok sto foran en rimelig seig lørdag ettermiddag. Hadde leggene hans vært vonde til da var nok alt det glemt da de rødhvite etter vel 23 minutters spill utlignet til 1-1, så det var deres tur å dra i gang et kraftig «Siuuu».

Tross det heller utrivelige været var det etterhvert godt over femti tilskuere på plass rundt banen, og langt de fleste av disse hadde plassert seg på samme sida som innbytterbenkene, noe som gjorde at tidvis var det litt kaos rundt disse. Kaos var det tidvis også ute på banen, noe som kanskje toppet seg like før pause da en av bortelagets spillere faket et skudd som satte ballfører totalt ut av spill. Dette hadde kanskje vært et bra trekk hadde det ikke vært for at disse to spilte på samme lag, og ballen deretter ble overtatt av vertskapet.

Det sto uansett 1-1 til pause, og nå tok dommeren affære og fikk flyttet publikum over til motsatt side så han kunne vite hvem han skulle kjefte på når ting fløt litt ut i de tekniske sonene. Etter en kort hvil tok så kampen til igjen, og nå syntes jeg faktisk regnet hadde blitt verre, og i tillegg hadde vinden økt på slik at paraplyen ble noe mer komplisert å håndtere, og det la seg enda mer regn på kameralinsene mine.

Innledningsvis i andre omgang var det lite nevneverdig som skjedde ute på kunstgresset. Hjemmelaget virket nå klart kvassest, men lite skjedde der de viktigste tingene i fotball skal skje: Foran mål. De svarthvitstripete hadde flere spillere som leverte gode enkeltprestasjoner, men det virket som om ting ikke helt fungerte kollektivt.

Vel, en sulten, våt og kald Marius fikk med en halvtime igjen av kampen endelig se ting fungere. Hjemmelaget gikk opp i 2-1, og vi fikk voldsomme jubelscener, med antydninger til banestorming.

Vel fem minutter senere var det på ny tid for jubel, etter at en spiller fikk stjernetreff på ballen omtrent på sekstenmeterstreken så skuddet omtrent føk rett gjennom keeperens hansker og i mål til 3-1.

Tre minutter etter dette kom så 4-1, og om de to forrige målene hadde blitt fulgt av ville feiringer var ikke denne noe dårligere. Ingen tvil om at Lindholmen-spillerne likte å score mål!

Med tremålsledelse for hjemmelaget begynte en del folk å forlate banen, noe jeg været tatt i betraktning på ingen måte bebreider dem for. Dette medførte dog at de gikk glipp av at Gårdsten fikk straffespark seks-sju minutter før full tid, og at keeper først reddet dette før returen ble satt i mål til 4-2.

Hjemmelaget slo raskt tilbake etter dette, og med 86:05 på min stoppeklokke ble 5-2 satt inn, og etter dette var det nok bare de aller mest optimistiske som trodde dette kunne ende med noe annet enn hjemmeseier.

På overtid tiltok regnet voldsomt, men dommeren (som for øvrig fortjener skryt for godt utført jobb) la til flere minutter, uten at vi fikk flere mål. Da han til slutt blåste av sto det fortsatt 5-2, til stor glede for de lokale.

Jeg fant veien tilbake til parkeringsplassen mens regnet var i ferd med å blåse lakken av bilene, og fikk med setevarmen og varmeanlegget i bilen på fullt satt kursen nordover mot Bohuslän igjen. Etter en liten matbit på veien fant jeg så fram til nattens overnattingssted hvor det skulle samles krefter før nye eventyr på søndag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.