Brevik 2 - Hei 3 (7-1)

Etter jobb onsdag ble kursen satt sørvestover på E18. I Horten svingte jeg nedom og plukket opp André, og sammen fortsatte vi sørover til vi kom til Porsgrunns sørkant. Her svingte vi av, og fikk etter hvert parkert ved stadionet hvor det skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Breviks andrelag og Heis tredjelag.

Vi hadde tatt høyde for forsinkelser i trafikken, så vi fikk før kampstart god tid til å studere den fine gressmatta det skulle spilles på, som langs den nordlige langsida hadde ei imponerende tribune. Siden banen ligger i luftlinje 600 meter unna en fabrikk som framstiller over en million tonn sement i året var det kanskje ikke noen stor overraskelse at vi snakker om en betongtribune.

Da kampen endelig kom i gang ble det raskt klart at det var vertskapet som var favoritter, og det tok under åtte minutter før de første gang hadde fått ballen i mål, og det sto 1-0.

Rødtrøyene fortsatte så å dominere, men vi rundt førti frammøtte måtte nå vente ei god stund før det igjen ble nettkjenning. Gjestene så ut til å ha lite å stille opp med, og med såvidt over ti minutter igjen til pause satt 2-0 i målet. 3-0 kom så fem minutter senere, før også 4-0 kom på overtid rett før pause.

Jeg benyttet pausen til å skaffe meg en svært god vaffel, før jeg også sørget for å finne et nytt batteri til kameraet som hadde fusket litt underveis i første omgang. Nå skulle alt bli meget bedre.

For bortelaget ble ting derimot ikke særlig bedre. Før det var spilt fem minutter av andre omgang satt 5-0 i målet da returen etter et frispark ble satt i mål.

I det 59. minutt kom 6-0-scoringen, mens vi fikk 7-0 etter 62 minutter av kampen. Jeg var nå så dum at jeg skrev på twitter at jeg lurte på om vi ville få et tosifret antall mål for vertskapet, og dermed stagnerte målflommen totalt.

Om det var min jinxing, eller det faktum at Vetle hadde dukket opp nå mot slutten av kampen som var grunnen vet jeg ikke, men ting stoppet som sagt opp, og jeg hadde begynt å forberede meg på at kampen skulle ende med sjumålsseier for de røde da gjestene på toppen av det hele måtte bytte ut målvakten sin og sette inn en utespiller i mål.

Dette viste seg likevel å være et sjakktrekk, for i det vi akkurat hadde gått inn i overtiden kom så trøstemålet til de grønne. 7-1, og stor jubel blant de tilreisendes spillere og fans.

7-1 ble også sluttresultatet, og etter å ha takket for praten til Vetle ble kursen satt tilbake mot fergekaia i Horten, en etappe som helt fint burde la seg gjennomføre på den drøye timen vi hadde til rådighet.

Så feil kan man ta! I det vi kom ut på E18 var det første som skjedde at vi ble ledet inn på en lang og treg omkjøring, før vi like etter Larvik på ny ble sendt vekk fra motorveien, denne gang helt til flyplassen på Torp! Vi hadde likevel et ørlite håp om å få ekspedert André avgårde på 23-ferga, og da vi svingte inn foran kaia så vi akkurat at de åpnet bommen for å slippe ombord en sent ankommet bil, men tross at André løp så fort han klarte rakk han ikke å få være med denne avgangen og måtte vente på neste tur. Faktisk var det så liten margin at om vi ikke hadde ligget bak to spesialtransport-trailere på omkjøringa opp bakken fra Eidanger mot Lannerheia, så hadde han nok rukket det! Selv fortsatte jeg nordover, og ble sendt på et par omkjøringer til, så da jeg endelig kom hjem hadde jeg brukt nesten tre og en halv time på en distanse som normalt skulle tatt såvidt over to timer å kjøre. Svært irriterende, men hva må man ikke tåle for å få samlet nye baner en onsdagskveld?

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.