Da terminlistene kom i vinter var gleden stor da jeg oppdaget at Nordre Eidsvoll skulle stille seniorlag, så det ville være mulig å få tatt fotballbanen på Minnesund. Denne junitirsdagen hadde for en god stund siden pekt seg ut som en aktuell kveld, og det hadde blitt mobilisert litt, så vi var etterhvert ganske mange som satte kursen mot Mjøsas sørende for å se niendedivisjonskamp mellom Nordre Eidsvoll og andrelaget til Nittedal.
Da jeg og Christian parkerte ved banen ble vi umiddelbart litt skeptiske, da alle de som varmet opp var kledd i gult, men heldigvis tok det ikke veldig mange minuttene før det også begynte å dukke opp folk i bortelagets farger. André og Stefan dukket også opp, før Ole og en haug bekjente av ham også svingte inn på parkeringsplassen. Stian fra Hamar kom også, og det første som skjedde var at alle gikk for å inspisere kiosken. Det viste seg å ikke være noen bemanning der, men etter å ha fått beskjed om at det var bare å hjelpe seg selv ble kaffetrakteren fyrt i gang, og så kunne kampen starte.
Like etterpå dukket også Robert opp, og jeg kom nå fram til at av de omlag tjue fremmøtte tilskuerne var omtrent halvparten enten banehoppere eller kompiser som var med noen banehoppere. Tiden var nå inne for at André kunne komme med kaffekanna, så nå ble det virkelig god stemning på den lille tribuna.
Ute på kunstgresset var det som man kan vente i niendedivisjon ikke noen stor fotballkunst som ble servert. Gjestene fra Nittedal så skarpe ut, men i det tiende minutt var det hjemmelaget som fikk litt hjelp av medvinden og satte inn 1-0.
Ganske nøyaktig tre minutter etter det første målet skjedde det samme nok en gang, og jeg begynte å lure på om vi skulle få se en veritabel overkjøring her. Etter at 2-0 hadde kommet roet set seg derimot noe ned, og hyppige scoringer ble avløst av tøffe taklinger og antydning til dårlig stemning.
Etter 35 minutter av kampen scoret gultrøyene enda en gang, og med 3-0 følte jeg at dette fort kunne være avgjort. Fire minutter før pause sørget dog gjestene for at håpet levde inn mot hvilen da de vartet opp med en kremscoring som ga 3-1.
Med 3-1 til pause tuslet André på ny bort mot kiosken for å fylle kaffekanna, mens vi andre fortsatte praten på tribuna. Med nye forsyninger for kaffedrikkerne var det så klart for nye tre kvarter med fotball under et svært truende skydekke.
Etter hvilen tok det sju minutter før nittedølene igjen reduserte, nå til 3-2. Som om dette ikke var ille nok for vertskapet, så kom det også en utligning i det 64. minutt da et frispark ga 3-3.
Tre minutter senere pekte så kveldens dommer på straffemerket foran Nordre Eidsvolls mål. Da returen etter straffen ble hamret inn til 3-4 var snuoperasjonen komplett og Nittedal 2 ledet for første gang i kveld kampen.
Som om ikke dette var ille nok tok det bare omlag ett minutt til før ballen igjen lå i nettet, nå til 3-5. Etter dette så hjemmelaget helt ferdige ut, så jeg så virkelig ikke for meg at det som trengtes for å komme tilbake i kampen var tilstede.
Så feil kan man ta! Like etter at klokka bikket nitti spilte minutter fikk de lokale et frispark fra så lang avstand at jeg lot vær å filme det. Da gikk det selvsagt som det måtte. Ballen havnet i mål, og det sto 4-5.
Kampen var fortsatt ikke ferdig, og i det 93. spilleminutt pekte dommeren på ny på straffemerket, men denne gangen i motsatt ende av banen. Under et voldsomt press gjorde straffeskytteren ingen feil, og dermed sto det 5-5!
Det ble spilt et par minutter til, men flere mål fikk vi ikke, og det endte dermed med ett poeng til hvert av lagene. Mens spillerne takket hverandre for kampen takket jeg de andre for selskapet, før jeg igjen returnerte til hovedstaden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar