Aurskog/Finstadbru - Bøn 3-2

Etter flere lange turer i det siste hadde jeg denne tirsdagskvelden funnet ut at jeg måtte ta en mer kortreist revisit. Jeg kikket derfor på lista over hvilke baner Ole Jakob manglet innen rimelig avstand i kveld, og plukket så ham og Mattis opp og tok dem med for å se femtedivisjonsoppgjør mellom Aurskog/Finstadbru og Bøn.

Da vi ankom stadion pågikk en G14-kamp, og det var derfor totalt kaos på parkeringsplassen. Jeg fant det som så ut som en grei parkeringsplass, og vi ruslet ned og plasserte oss ved sidelinja. Avspark ble noe forsinka, men ca kvart på åtte var det endelig klart for kamp ute på kunstgresset.

Jeg fikk sett omlag fem minutter av kampen før det ble kunngjort fra speaker at jeg måtte flytte bilen. Det viste seg at der jeg sto skulle det egentlig være gjennomkjøring, og i tillegg til meg hadde også en av spillerne på hvert av lagene feilparkert, så det viste seg at det minste problemet var å få meg til å flytte bilen. Hvordan det ble løst med de andre to vet jeg ikke, men jeg så en Bøn-innbytter som dro på seg en overtrekksvest da de på benken fikk beskjed om det som sto på.

Jeg vet ikke om det var oppstyret rundt feilparkeringene som lå bak ordbruken til Bøn-trener Per Dahl, men like etter at beskjeden hadde nådd benken hørte jeg ham rope til spillerne sine at de måtte ta av håndbrekket og kjøre litt. Bøn har etter fire strake opprykk hatt en tung start på karrieren i femtedivisjon, og foreløpig var det eneste som reddet dem fra at denne kampen også skulle se svært tung ut at også hjemmelaget hadde vært rimelig impotente.

Det var likevel grønntrøyene som først kunne juble da de tre minutter før pause fikk kranglet et langt slått frispark som først traff stolpen inn i mål til 1-0.

1-0 var også pausestillinga, og mens Mattis hadde vært rutinert og sneket seg til kiosken før det ble pause måtte jeg kjempe meg gjennom en viss kødannelse for å få kjøpt meg en etterlengtet vaffel. Jeg hadde for øvrig også fått selskap på sidelinja av min gamle kompis Anders som bor på Aursmoen, så praten gikk livlig mens vaffelen ble fortært.

Da andre omgang kom i gang var noe av det første som skjedde at hjemmelaget gjorde en megatabbe. Det som så ut til å skulle være et enkelt tilbakespill til keeper viste seg å trille inn i åpent mål ettersom målvakten hadde løpt ut for å plukke opp ballen der den ble spilt fra. 47:05 på klokka, og 1-1.

Bøn så etter utligningen klart sterkest ut, men de lyktes ikke i å score, og det var nok derfor et hardt slag for dem da AFSK vartet opp med et lynangrep som endte med 2-1 etter halvspilt andreomgang.

Vi fikk så en ny utligning, og igjen var manglende kommunikasjon i hjemmelagets bakre rekker en vesentlig del av årsaken til at Bøn kunne juble for å ha satt inn 2-2 i det 74. minutt.

Bøn ville tydeligvis likevel ikke la vertskapet stå for alle tabbene alene, og rett før klokka passerte 76 spilte minutter var det deres tur å gjøre en glipp som ga motstanderne sjansen til å score. Denne sjansen ble ikke misbrukt, og dermed sto det 3-2.

Mot slutten av kampen dukket også Lokalfotballen-Espen opp, og mens jeg slo av en prat med ham skjedde det lite mer nevneverdig, så kampen endte dermed 3-2.

Jeg svippet Anders hjem, kom tilbake og plukket opp mine to passasjerer, og så returnerte vi til hovedstaden via Blaker for å få levert en kroppstemperert pils fra André til Ole.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Søndre Høland - Aurskog-Finstadbru 5-0

Etter gårsdagens triste kamp var det med skrekkblandet fryd jeg satte kursen østover på onsdagskvelden. Hva ville møte meg på Bråtevangen i Hemnes? En like trist affære som dagen før, et fyrverkeri, eller noe midt i mellom? Etter en times kjøretur kom jeg iallfall fram til stadion, og fikk se slutten av oppvarmingen før lagene entret banen for å starte kampen.

Etter litt fram og tilbake i åpningsminuttene tok det litt fyr ute på banen etter knapt tjue minutter. En AFSK-spiller ville ha straffespark etter en takling foran motstandernes mål, noe hjemmelagets keeper absolutt ikke var enig i. Det ble først et voldsomt munnhuggeri mellom disse to, og da ballen like etter forsvant bak mål og nevnte keeper viste absolutt null vilje til å sparke den bort til hjørneflagget kom det noen sure meldinger som fikk dommeren til å blande seg inn. Av en eller annen merkelig grunn unnslapp keeperen dommerens vrede, og det hele endte til slutt med et noe urettferdig gult kort til den grønnkledde.

Det neste gule kortet var nok mer velbegrunnet, denne gangen var det et av hjemmelagets spillere som fikk dommeren til å stikke hånda i lomma og fiske det fram, etter at han fikk beskjed fra spilleren om at han var «så jævlig ræva».

1-1 i gule kort til pause, men 0-0 i scoringer, tross at hjemmelaget var ekstremt nær å få ballen i mål på et hjørnespark rett før dommeren sendte spillerne i garderoben.

Da andre omgang nærmet seg ble det slått på litt fler pærer i flomlysene, så jeg så fram til å få litt bedre foto- og filmeforhold, og etter omlag ti minutters spill fikk jeg uttelling for det, da hjemmelaget gikk opp i 1-0.

Under tre minutter senere kom så 2-0 på et frispark. Gjestene ville ha offside, men fikk ikke gehør fra dommeren for det, og videoen min starter dessverre et sekund for sent til å brukes som VAR-grunnlag.

Som om dette ikke var ille nok, så tok det bare ca to minutter til før det tredje målet lå i nettet bak Aurskog-Finstadbrus keeper.

Det fortsatte å være omtrent enveiskjørt ute på banen utover i omgangen, selv om gjestene kviknet litt til sammenlignet med hvordan den første halvtimen etter hvilen hadde vært. Hjemmelagets keeper som ikke var fullt så arg som han hadde vært i første omgang fikk etter hvert tildelt litt hals- og hode-bekledning så han ikke skulle fryse ihjel, og med knappe 16 minutter igjen av ordinær tid kunne han og resten av hjemmelagets spillere juble for 4-0.

Mot slutten av kampen trodde jeg nesten bortelaget skulle få et trøstemål, men i stedet fikk de to minutter på overtid en kontring imot seg, og dermed blåste dommeren av med 5-0 i protokollen. Jeg satte kursen hjemover via Bjørkelangen, hvor to brett vaniljecola ventet på å bli med meg hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Aurskog-Finstadbru - Skedsmo 2 (3-5)

Satte etter jobb som så mange ganger før kursen østover forbi Fetsund, med indre Romerike som destinasjon. I kveld var det Aursmoen som var målet, og hjemmelaget Aurskog-Finstadbru skulle være vertskap for Skedsmos andrelag.

Ankom ganske tidlig, og ble sittende og suge inn stemning fram til kampen nærmet seg. Etter å ha kjøpt billett og oppdaget til min store glede at det var laget kampprogrammer. Hvorfor har ikke alle lag det?

Fra avspark ble det klart at hjemmelaget var et bunnlag, mens gjestene hadde en helt grei sesong. Før det var spilt fem minutter var jeg kommet ut av tellinga på antall cornere til Skedsmo, og selv om hjemmelaget kom litt mer inn i det etterhvert var det fullt fortjent da 0-1 satt etter omlag 19 minutter.

I starten av kampen sto jeg for øvrig sammen med sønnen til en kompis, og fikk fra ham og en kamerat av ham høre en rekke teorier om hvem spillerne på banen lignet på. Erling Knudtzon, Zlatan, Ohi, Etzaz Hussain og Harry Kane var blant de som ble observert på kunstgresset!

Hjemmelaget kom stadig til mer eller mindre anstendige sjanser, men da 0-2 kom etter 31:45 var det ingen ting å si på det. Det tok deretter bare et par minutter før også 0-3 satt i nettet.

Etter en ufin takling som både førte til gult kort for han som utførte den og en lagkamerat av ham satte så Skedsmo inn 0-4 på frispark fem minutter før pause.

I pausen testet jeg de sagnomsuste hjemmebakte kanelbollene, som virkelig levde opp til hypen. Anbefales på det sterkeste dersom du drar på kamp her!

Etter pause fortsatte Skedsmo å ha grepet om kampen, uten at det kom flere scoringer. Det som derimot kom var en rekke dommeravgjørelser hjemmelagets spillere var uenige i, og frustrasjonen ble større og større blant de grønnkledde. 

Etter drøyt 67 minutters spill var frustrasjonen blitt så stor at den negative energien bikket over og ble positiv, og plutselig var det redusert til 1-4, og fem minutter senere kom også 2-4. Kunne det virkelig gå?

Nye fem minutter gikk, og en AFSK-spiller ble felt innenfor sekstenmeteren. Straffespark!

Plutselig sto det 3-4, og det ble klart at vi sto foran en forrykende innspurt på det som til pause hadde virket som en avgjort kamp.

Noen minutter før full fikk så Aurskog-Finstadbrus nr 10 sitt andre gule, og momentumet hjemmelaget hadde opparbeidet seg fislet litt ut. Som så ofte skjer når man jager en utligning endte det hele med at det andre laget slipper til, og to minutter på overtid kom 3-5.

Dommeren blåste av kampen, måtte ta et par diskusjoner (mens hjemmelagets trenere fysisk nekta noen av spillerne sine å diskutere med dommerne), og gjestene kunne dra hjem med tre poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.