Hallingdal - Vestfossen 0-0

For en god stund siden ble jeg tipset om at Hallingdal FK pga Landskappleiken måtte flytte en kamp bort fra sin hjemmebane på Gol, og at denne så ut til å bli spilt på Ål i stedet. Jeg hadde derfor planlagt langtur denne fredagskvelden, men plutselig kom det beskjed om at oppgjøret i stedet ville bli spilt på gressbanen i Nesbyen. Litt kjipt, da det neppe blir så mange fler muligheter til å se kamp i Ål, men Nesbyen har naturgress, og ikke veldig mange kamper berammet. Det ble derfor noe senere avreise, og etter å ha plukket opp Sören, Lars og Christian kom vi etter noen timers kjøring fram til åstedet for toppoppgjør i fjerdedivisjon mellom Hallingdal og Vestfossen.

Da vi kom fram ble vi først møtt av en solid regnbyge, men etterhvert våget vi oss ut av bilen, og hilste på HFK-ildsjel Eirik som selvsagt var på plass, sammen med godt over 200 andre hallingdøler. Kampen var som sagt et toppoppgjør, der det var hjemmelaget som lå øverst på tabellen, mens de tilreisende fra Eiker kom halsende etter. Før avspark fikk jeg også hilst på min gamle kjenning Knut Jakob som har forvillet seg fra Rana og nettopp hit til Nesbyen!

Ute på en kløverblomstprydet gressmatte var det hjemmelaget som innledningsvis så sterkest ut, men det jevnet seg raskt ut, og så skjedde det egentlig ikke stort mer å skrive hjem om. Første omgangs definitive høydepunkt var da støtteapparatet til Vestfossen ble så sinte pga et manglende gult kort til en HFK-spiller som viljehandset at det var like før det kom røyk ut av ørene på dem.

Da det ble pause sto det altså fortsatt 0-0, og jeg gikk for å inspisere kiosken som var drevet av den lokale klubben Nesbyen IL. Organiseringen her kunne nok fort ha vært bedre, men vareutvalget var helt i toppklasse. I stedet for vafler var det nystekte sveleaktige lapper som ble solgt, og med syltetøy på var disse svært gode. Man kunne også kjøpe kanelboller fra et lokalt bakeri, som etter sigende var svært gode, men jeg valgte å stå over disse i dag.

Etter pause ble det raskt klart at hjemmelaget var mer enn fornøyde med ett poeng mot serietoeren i dag, mens gjestene ble mer og mer desperate etter poeng. Det var stort sett en god tone ute på gressmatta men Collina-kopien med fløyta fikk likevel en hel del å gjøre etter hvert.

En morsom situasjon i omgangen oppsto da et innlegg fra en presset hallingdøl gikk ut bak mål, og han kom med et helt sjanseløst krav om hjørnespark mot assistentdommeren like bak ham. Svaret han fikk var at dette aldri var noen corner, og AD presiserte at «Jeg er dum, men ikke så dum!»

Regnet som hadde kommet før avspark hadde heldigvis glimret med sitt fravær i andre omgang, men noe godvær vil nok ingen si at det var. Utover i kampen ble det en surere og surere vind, og det var svært lite denne sommerkvelden som tydet på at Nesbyen er landets varmeste sted. Jeg fant likevel ut at så lenge nedbøren holdt seg unna hadde vi lite å klage over.

Etter noen intense overtidsminutter ble så kampen blåst av. Det sto fortsatt 0-0, og frustrerte VIF-spillere måtte skuffet innse at de ikke hadde klart å utnytte sjansen til å ta innpå serielederen, mens hjemmelagets menn glade kunne ta sommerferie på tabelltoppen. Jeg sa takk for i dag til Knut Jakob som hadde kjøpt fem lodd for lite til å vinne et skjerf, før jeg og mine medsammensvorne igjen satte kursen tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.