Ishavsbyen - Nordreisa 4-4

Hadde tatt turen til Nordens Paris for å se «Slaget om Nord-Norge», men siden jeg hadde noen timer å slå ihjel først tok jeg turen over brua til Tromsdalen, hvor Ishavsbyen skulle ta imot Nordreisa på TUIL Arena, som jeg manglet i groundhopperappen.

Tok plass på en av presseplassene øverst på hovedtribuna og så derfra slutten på oppvarminga til lagene. Nordreisas «kjendistrener» Bjørn Arne Olsen fikk noen humoristiske meldinger fra tribuna, så det var tydelig at en god del av de omlag 40 frammøtte var bortefans.

Da kampen kom i gang tok det bare 40 sekunder før det sto 1-0. Faktisk kom målet så kjapt at jeg må innrømme at jeg ikke helt så hva som skjedde.

2-0 kom etter 7 minutter, og dette var det første av mange dødballmål i kampen. Frispark denne gangen.

5 minutter senere kom noe som der og da så veldig stygt ut. To spillere smalt sammen i en hodeduell, og hjemmelagets gode back Erik
Bertelsen måtte følges ut mens blodet fosset nedover ansiktet hans fra et kutt i tinningen. Bertelsen kom heldigvis tilbake litt senere, behørig bandasjert på toppen, og spilte mesteparten av resten av kampen (I fjerdedivisjon kan man byttes ut og inn igjen).

Etter seksten og et halvt minutt kom det som best kan beskrives som en kollaps i Nordreisas forsvar, noe som endte med 3-0, men akkurat da jeg trodde kampen var i ferd med å bli tidlig avgjort, så kontret Nordreisa inn 3-1 etter en corner på andre sida av banen.

Like etterpå kom det en ny scoring, og jammen var det ikke Nordreisa som hadde klart å klore seg fast på Ishavsbyens banehalvdel, noe som til slutt ga uttelling i form av mål.

Drøyt fem minutter før pause kom det så igjen et dødballmål, og igjen var det et hjørnespark som ble konvertert til scoring, og igjen var det hjemmelaget som gjorde det. 4-2, noe som sto seg til pause.

I pausen gikk jeg over til den gamle tribuna på motsatt side for å få noen bilder fra andre vinkler også, og herfra fikk jeg etter rundt ti minutter av omgangen se hjemmelaget misbruke en stjernekontring ved først å avslutte i tverrliggeren, og dermed prestere et skikkkelig dårlig skuddforsøk på returen.

Denne tabben kommer nok de involverte til å tenke på i natt, for bare halvanna minutt senere satt ballen på nytt i nettet for de rødsvart-stripete fra Nordreisa. 4-3, og virkelig spenning i kampen igjen.

Like før andre omgang var halvspilt skjedde så det de hvitkledde hadde fryktet. Nordreisa satte et frispark rett i mål, og det sto 4-4.

Resten av kampen virket begge lag mer redde for å tape enn de håpet på å vinne, men på overtid kom kampens mest kritiske situasjon. Nordreisa rullet opp et angrep, som ble kronet med scoring, og gledesscenene var enorme! Alle trodde det nå var kjørt for hjemmelaget, men plutselig ble vi obs på at dommeren sto og snakket med assistentdommer i stedet for å sette i gang spillet igjen. Etter litt samtale her ble det tydelig at de to var enige om at det hadde vært en offside i forkant av angrepet, og scoringen ble annullert.

4-4 sto seg dermed helt til full tid. Jeg fant en som kunne kjøre meg til byen, og underveis fikk jeg tatt min vante prat med Schau og Aune.

Rømskog + - Gjerdrum 4-2

Fikk anledning å stikke litt tidligere fra jobb enn jeg hadde venta, så for å slå rushet kasta jeg meg i bilen i retning østover for å komme meg til tjukkeste skauen i østlandets minst befolka kommune, hvor Rømskog + (pluss fordi de er et samarbeidslag med naboene fra Setskog) skulle møte Gjerdrum.

Innså i Rælingstunnelen og inn mot Fetsund at jeg ikke hadde slått rushet, men kom da omsider til Bjørkelangen hvor jeg la inn et middagspitstop før jeg svingte inn i skogen. En drøy halvtime før avspark var jeg så på plass på Rømskogbanen etter å ha passert et par lamaer og diverse andre obskure innslag. Etter å ha parkert og gått rundt klubbhuset fikk jeg her se et nydelig lite fotballanlegg, omkranset av industri på en side og skog på andre siden.

Tok plass på en benk ved langsida, og fikk etterhvert selskap av totalt 15-20 andre, de aller fleste hjemmesupportere godt oppe i årene. Herfra fikk vi se hjemmelaget ta ledelsen etter bare drøyt ett minutt, etter at robotgressklipperen hadde vært ute og gjort en siste finpuss like før avspark.

Gjerdrum jobbet seg etterhvert mer inn i kampen og kom til flere store sjanser, men fikk etter en halvtime en skikkelig kalddusj da noe som så ut til egentlig å være et innlegg suste gjennom feltet uten å treffe verken med- eller motspillere og ende opp i mål!

Drøyt fem minutter etter dette kom et massivt Rømskog-angrep som endte med en kontant avslutning fra 11-12 meter, og det sto 3-0.

For spenningen i kampen var det nok bra at det så, bare fem minutter etter dette igjen kom en redusering når Gjerdrums nr 10 tok et strålende soloraid og overlistet hjemmelagets keeper. 3-1 sto seg likevel ikke til pause.

Gjestenes unge keeper hadde flere ganger i omgangen hatt noen svake involveringer, og rett før hvilen hadde han nok en dårlig variant, som denne gangen ble straffet knallhardt. 4-1, pause, og jeg kunne gå for å teste de lokale vaflene mens spillerne tok turen i garderoben.

Tok hardt i med syltetøy i dag. #breddesnadder pic.twitter.com/YpnZgZhLRv

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 22, 2018

Vaflene var svært gode, og bare en konsistens som ikke var helt på samme nivå holdt dem fra å vippe Askim-vaflene ned fra tronen. Smaksmessig var de nok årsbeste, men altså ikke helt i toppen på helhetsvurderingen.

Et par minutter etter pause kom kampens kanskje mest dramatiske øyeblikk. Gjerdrum fikk frispark på noenogtjue meter, og Rømskog stilte slik man ofte gjør opp noen karer i mur. Frisparket ble tatt knallhardt i retning mål, men kom seg ikke forbi muren. Det traff derimot en av Rømskog-spillerne i ansiktet, og den uheldige gikk rett i bakken og ble liggende. Han kom seg heldigvis på bena igjen etterhvert, og etter en tur ut på sidelinja for litt vann ut- og innvortes var han igjen klar for innsats.

Andre omgang sto i stor grad i Gjerdrums tegn. Skauingene hadde en del dødballer på Gjerdrums banehalvdel, men verken cornere eller frispark kom seg forbi forsvarere og keeper i denne omgangen. Gjerdrum på sin side kom stadig med angrep som endte med relativt gode avslutninger, men enten gikk de like utenfor, eller så reddet en god Rømskog-keeper. På et tidspunkt var en av de gulkledde alene gjennom med keeper, men han måtte ha studert Bakengas tilsvarende sjanse i helga, for han endte iallfall med å avslutte på samme måten.

Etter 37-minutter markerte plutselig assistentdommer Amundsen for noe uregelmessig, og etter en samtale mellom hoveddommer og assistent ble det dømt straffespark. Dette ble effektivt omgjort til scoring, og med 4-2 var det en liten mulighet for at Gjerdrum kunne klare å få med seg poeng hjem.

Det ble tross flere gode sjanser på tampen ikke flere mål, og den lange veien hjem måtte dermed tas uten annen bagasje enn den gjestene hadde med seg til Rømskog.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 20.8.18

Ei seig fotballhelg er over.

Det hele starta lørdag, da første runde i den tyske cupen ble spilt, og regjerende mester Eintracht Frankfurt klarte å ryke mot et nivå 4-lag!
Samme dag skulle også Stålkam. spille sekspoengskamp i Troms. De tapte.
Lørdagskvelden kom et lite lyspunkt, da slet Juventus seg til seier i serieåpninga i Italia.

Søndag ettermiddag tapte Manchester United mot storlaget Brighton, mens søndagskvelden gikk TIL på en smell på sitt første besøk på Intility Stadion.

Mandagskvelden hadde Nàstic serieåpning i La Liga 2, og etter å ha leda nesten hele kampen slapp man inn et utligningsmål langt på overtid.

LLWLLD er absolutt ikke godkjent!

Vålerenga - Tromsø 3-0

7.11.2010
28.10.2012
7.8.2015
17.4.2016
14.8.2017
19.8.2018

Ikke faen om de klarer å score!

Og som om det ikke var ille nok sitter det altså en fyr med vuvuzela på tribuna!

Møkker og mannskjit!

Lunner - Dombås 1-5

Som oppvarming til kveldens oppgjør i eliteserien tok jeg bilen fatt oppover Nittedalen, og dro til Grua, hvor Lunner (som vanligvis spiller kampene sine på Roa) tok imot Dombås til et av de oppgjørene i femtedivisjon med absolutt lengst avstand mellom lagene (Tre og en halv times kjøring hver vei. Mulig noen oppgjør i Finnmark er i samme kaliber).

Ved banen var det en nett liten platting utenfor containerne som var kiosk(stengt i dag)/garderobe/whatever, så jeg tok plass på denne med kameraene og meg selv. Kom i prat med noen lokale, som kunne fortelle at Lunner hadde spilt kamp med akkurat samme laget også dagen før! Kamp 2 dager på rad kunne absolutt bli  en utfordring!

Dombås var så absolutt favoritt, og det tok da også bare 6 minutter før de ga oss omlag 20-30 frammøtte dagens første mål, på corner.

Lunner  kom etterhvert mer med i kampen, men viste en grusom ubesluttsomhet foran mål, noe som kombinert med flere gode inngripener av gjestenes keeper førte til at det tok over en halvtime før utligningsmålet kom. Det tok dog bare tre minutter før gjestene igjen scoret på dødball.

1-2  sto seg til pause, og omgangen sett under ett var det nok ikke ufortjent, men samtidig var det ingen tvil om at Dombås hadde vært like effektive som det Lunner hadde vært ineffektive. Ble litt groundhopping-prat i pausen, før jeg etter pause tok en runde for å fotografere litt fra andre vinkler.

Ikke mange minutter etter pause fikk Dombås på nytt ballen i mål, men dommeren var enig med Lunner-forsvarerne som hevdet skytteren var offside, og scoringen ble annullert.

Lunner var det mest aggressive laget etter pause, men rett etter omgangen var halvspilt kom Dombås opp med en stjernekontring, som keeper ikke kunne forhindre at ble 1-3.

Ikke lenge etterpå kom en småamper situasjon, hvor det ble litt munnhuggeri og nesten håndgemeng  etter en knallhard hodeduell. Dommer var svært lite imponert over spillernes manglende reaksjoner på fløytingen hans, og måtte ta en alvorsprat med noen av de involverte når ting roet seg ned.

Så, etter 75 minutter fikk vi igjen scoring, og nok en gang var det en corner som gikk inn. Denne gangen var en av trenerne så fornøyd med det han så at det hørtes ut som han kom i stemmeskiftet!

Det så nå ut som om Lunner-spillerne virkelig begynte å kjenne at de hadde spilt kamp også dagen før, og vi var flere som fryktet hva Dombås kunne klare å prestere siste kvarteret. Det ble derimot ikke flere mål i ordinær tid, og først på overtid kom 1-5.

Kampen endte 1-5, og Lunner sto dermed med 1-10 i målforskjell på to dager, noe som neppe føles særlig bra for hadelendingene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Karlstad BK - Skoftebyn 2-1

Etter at dagens første kamp var ferdigspilt tok jeg turen via nærmeste matbutikk til Våxnäs idrottsplats, hvor Karlstad BK skulle møte Trollhättan-laget Skoftebyn til kamp på nivå fire.

Våxnäs var som Ilanda et stort anlegg, og det første som møtte meg da jeg kom kjørende opp dit var en svær overtrykkshall, av samme type som den som raste sammen hjemme i Rana. I tillegg var der en stor friidrettshall, samt den store gressbanen og noen mindre fotballbaner spredt omkring.

Været som var ille fra før var blitt enda verre. Enten var det blitt mer vind, eller så tok den bedre på Våxnäsbanen, og i tillegg var skydekket blitt mer truende med tanke på nedbør. I den sterke vinden anså jeg det som bortkastet å ta med paraplyen, så jeg ruslet inn, kjøpte billett, og fant meg en plass på tribuna.

Noe av det første jeg merka da spillere og dommere entret banen var at dommerne faktisk brukte headset, noe man definitivt ikke ser på nivå 4 i norsk fotball.

I kampprogrammet oppdaget jeg at dagens kampsponsor var partiet Moderaterna (Det er snart valg i Sverige), og det var også en politiker derfra som hadde fått oppgaven med å bære ut matchballen og legge den klar til avspark i midtsirkelen.

I forrige kamp ble alle målene scoret i medvind, men her var det gjestene, som spilte mot vinden, som kom best i gang. Hjemmelaget på sin side, lot til å slite med å tilpasse seg den sterke medvinden og klarte ikke å utnytte den effektivt. I tillegg var det mye (etter min mening ubegrunnet) frustrasjon med dommeren. Apropos dommeren var han kilde til et fornøyelig utbrudd fra en av hjemmelagets angrepsspillere. Etter en ufin takling som endte med at ballen likevel gikk langt framover blåste han frispark, og angrepsspilleren som da akkurat hadde mottatt ballen utbrøt kontant «Men vi har ju bolljäveln!»

Etter 17 minutter rullet Skoftebyn opp et flott angrep, og kombinert med svært passivt forsvarsspill hos de blå endte dette som det måtte ende. 1-0

Noen få minutter senere hadde den gode kanadieren Connor Macmillan en megasjanse da han kom gjennom alene med keeper, men KBKs keeper Hedlund gjorde en svært god prestasjon da han avverget dette.

Rett før pause klarte så endelig hjemmelaget å beregne hvordan vinden var. Et hjørnespark ble slått akkurat dit det skulle, og spilleren som mottok ballen fikk en lett jobb med å sette inn 1-1-scoringen.

Pausen ble brukt til en prat på lufta med Schau og Aune, samt en svært god hamburger. (Selv om det var så mye vind at salaten nesten blåste bort). Rett før avspark til andre omgang begynte det så å regne. Heldigvis blåste det nå så mye at du merket ikke regnet før du var gjennomvåt.

Som i første omgang var det laget som kjempet i motvind, altså nå hjemmelaget, som presterte best. Siden jeg uansett var blitt våt og miserabel fant jeg ut at jeg skulle gå og stille meg på jordvollen bak gjestene for å få tatt noen bilder i en annen vinkel, samt å unngå regn på linsa siden jeg da fotograferte med vinden. Vel framme der knipset jeg noen bilder, filmet et par cornere og fikk se kamerastativet mitt bli tatt av vinden og velte framover ned vollen. Festeklipsen på toppen av stativet røk, men heldigvis berga både kamera og objektiv seg, med unntak av "litt" gjørme på kamerahuset.

Kampen gikk nå mot slutten, og jeg tuslet videre rundt banen. De siste ti minuttene av kampen satte hjemmelaget inn et voldsomt trøkk, og langt på overtid endte et hjørnespark på denne måten:

Straffesparket ble effektivt konvertet til mål, og gledesscenene blant de blåkledde var enorme, mens sinneutbruddene fra de hvitkledde fra Trollhättan var minst like enorme.

Kampen ebbet ut med 2-1, og jeg kunne starte hjemturen, som inkludert et kort stopp for harryhandling i Töcksfors tok ganske nøyaktig tre timer, noe som gikk som en lek med før nevnte Schau og Aune på radioen først, og deretter Pyro&Pivo-nerding om 2. bundesliga på podkast.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Hertzöga - Säffle 1-2

Som i fjor på denne tida fant jeg ut at jeg skulle ta en svipptur til Sverige for å groundhoppe litt. Fant ut at det gikk to kamper med perfekt timing i selve Karlstad, så da ble kursen satt dit langs E18. Etter en liten pitstop i Töcksfors for å pante litt tomgods ankom jeg bydelen Skåra hvor jeg fant en pizzeria så jeg fikk samlet litt krefter til kampen.

På Ilanda idrottsplass (som til @tjabergnissens store glede ligger i Odalsvägen) slapp man i dag gratis inn, og det var oppfordret til å komme og se begge kampene som skulle spilles. I tillegg til herrelagets nivå 5-kamp mot Säffle skulle nemlig damelaget en time etterpå spille kamp på nivå 4, også de mot Säffle!  Dette var for øvrig et flott idrettsanlegg med en kunstgressbane, en stor gresslette med to markerte baner litt mindre enn full størrelse, og også en mindre bane. I tillegg var det flere bygninger på området, og kunstgressbanen hadde tribuner på begge sider av banen.

Da kampen kom i gang gikk gjestene ganske hardt ut, uten å oppnå noe særlig i den kraftige vinden. Det tokk faktisk nesten et kvarter før vi fikk kampens første ordentlige avslutning, men den var en relativt enkel affære for hjemmelagets keeper å uskadeliggjøre.

Vinden ble bare verre og verre,  og det var ikke bare på banen den påvirket det som skjedde. På et tidspunkt kom det noen gjess flyvende sidelengs inn over stadion. Supermerkelig å se på.

Like etter halvspilt førsteomgang kom det så endelig en scoring, og noe mot spillets gang var det hjemmelaget som fikk åpne ballet. Et frispark ute på flanken ble tatt lynkjapt, og innlegget kom før gjestenes forsvar var helt organisert. 1-0.

Resten av omgangen hadde Hertzöga full kontroll på alt som skjedde på banen (Med mulig unntak for da ballen traff dommeren, som dermed ufrivillig startet en kontring for Säffle), og da lagene gikkk til pause tror jeg posessiontallene fra scoringen og ut omgangen måtte ha vært omlag 80/20.

Speaker annonserte at det ville bli solgt blant annet toast i pausen, men køen til kiosken var så lang at jeg sto over. Litt etter pause inntraff en morsom situasjon, som jeg også nevnte i dagens samtale med Schau og Aune. En ball gikk ut over sidelinja omtrent ved gjestenes innbytterboks, noe som fikk treneren til å ta opp hendene for å stoppe den. Da han gjorde dette klarte han samtidig å miste et ark, sannsynligvis med noen taktiske notater på, og i den sterke vinden gjorde dette noen meget effektive fluktforsøk, og treneren så lettere panisk ut der han jaktet på arket.

Etter det første kvarteret av andre omgang begynte jeg å undres på om Hertzöga hadde tenkt å prøve å forsvare 1-0-ledelsen helt inn, noe jeg så for meg at kunne holde hardt. Ikkke før hadde jeg tenkt det, så kom det en scoring for gjestene fra Säffle.  1-1.

Etter dette kom de grønnkledde mer og mer inn i kampen igjen, og jeg vil absolutt si det var fortjent da de endelig kom til scoring igjen etter rundt 82 minutter. Vinden hadde blitt enda verre, og vi fikk i sluttminuttene se et forsøk på en krosspasning som i utgangspunktet så veldig fin ut, men som endte opp over 10 meter lenger bak på banen enn plasseringen  til han som slo den. Det fløy  også litt av hvert ned fra tribunen, høydepunktet var kanskje da en boks med pastasalat lettet og forsvant ned mot banen (Heldigvis uten at lokket gikk av).

Kampen  endte 1-2, og Hertzöga måtte sette sin lit til damene for å få revansj over Säffle, mens jeg satte kursen mot andre sida av byen for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.