Lunner/Harestua - Nordre Land 1-1

Etter å ha hatt flere alternativer for fredagskveldens groundhopping, så gjorde en litt for lang middagslur kort prosess og eliminerte de fleste. Da jeg våkna var det derfor bare å finne fram et par ullsokker og så sette kursen oppover Nittedalen mot Lunner, nærmere bestemt Frøystad på Roa, hvor det var duket for femtedivisjonskamp mellom samarbeidslaget Lunner/Harestua og Nordre Land.

Til min store glede så jeg at det lå an til åpen kiosk under kampen, og etter å ha hjulpet litt til med rydding av mål og benker gjorde jeg meg klar til å nyte en kamp hvor gjestene som kjemper i toppen av divisjonen var klare favoritter. Hjemmelaget på sin side hadde ennå til gode å ta sitt første poeng for året, og hadde i snitt sluppet inn over fem mål pr kamp, så jeg hadde også et lite håp om ytterligere bedring av målsnittet mitt.

Favorittene fra Randsfjordens nordende tok raskt en viss styring på kampen, men det klare overtaket jeg kanskje hadde forventet kom aldri. Faktisk slet de med å komme til de helt store sjansene, mens hjemmelaget på sin side flere ganger kriget seg til avslutninger (som hadde som fellesnevner at de var altfor dårlige til å være virkelig farlige). De største sjansene til gjestene i første omgang kom på et par hjørnespark, men heller ikke disse ble omsatt til scoring.

Vi nærmere femti som etter hvert hadde dukket opp for å bivåne kampen fikk dermed se lagene ta pause med 0-0 på scoringstavla. Mens de involverte på banen trakk inn i garderobene gikk jeg og testet den tidligere nevnte kioskens tilbud, og ble servert en fremragende vaffel. Hadde den vært litt mer nystekt hadde den snust på toppkarakter. Også en av de firbente tilskuerne fikk en bit vaffel fra en annen kunde, noe som medførte at han prøvde å glefse i seg hele vaffelen han holdt i den andre hånda, til allmen fornøyelse for de som var i nærheten.

Etter pause virket faktisk hjemmelaget klart kvassere enn gjestene, og det var nok derfor veldig tungt for dem da det fem minutter etter hvilen mer eller mindre ut av det blå kom en scoring. 0-1, og Nordre Land la nytt press på Toten 2 i kampen om tabelltoppen.

Ikke lenge etter jublet ganske mange for utligning da et skudd så ut til å gå i mål, men det som skjedde var at ballen smøg seg like over tverrliggeren og traff i baksiden av målnettet, så fortsatt ledet bortelaget.

Utover i omgangen begynte nivået på det som ble servert på kunstgresset å dale voldsomt. Både de rødkledde og hvittrøyene begynte tydeligvis å bli slitne, og jeg begynte å lure på hvor dårlig dette faktisk kunne bli. Det kom også minst en skade, men heldigvis hadde begge lag en del innbyttere tilgjengelig, og lenge ble det gjort flere bytter ved nesten hvert eneste stopp i spillet. Tross at dette stykket kampen veldig opp sørget det iallfall for at folk orket å bevege seg.

Bortelaget hadde like etter at det var spilt 70 minutter hatt en enorm sjanse til å doble ledelsen, så da gutta fra Hadeland i det 79. minutt utlignet mistenker jeg at mange av dem fortvilte. Slik omgangen hadde vært var denne utligningen langtfra ufortjent, men jeg mistenkte at den kanskje ikke ville være nok for å sikre det sårt tiltrengte poenget for hjemmelaget.

Bare et lite minutt etter utligningen kom så Nordre Land igjen i angrep. Han som hadde ballen ble felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren blåste og pekte mot mål. Straffespark! For meg så dette noe billig ut, men dømt er dømt, og etter at 11 meter var skrittet opp to ganger ble straffen tatt, og keeper avverget scoring med en sterk benparade! Det var fortsatt uavgjort.

Da vi passerte nitti spilte minutter sto det fortsatt 1-1, og dommeren varslet minimum fire minutter tillegg. Det var ingen tvil om at hjemmelaget var mest fornøyd med situasjonen slik den var, og mens Nordre Land febrilsk prøvde å få den avgjørende scoringen red Lunner/Harestua av angrepsbølge etter angrepsbølge helt til dommeren endelig blåste av og det ene poenget var sikret.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Lunner - Dombås 1-5

Som oppvarming til kveldens oppgjør i eliteserien tok jeg bilen fatt oppover Nittedalen, og dro til Grua, hvor Lunner (som vanligvis spiller kampene sine på Roa) tok imot Dombås til et av de oppgjørene i femtedivisjon med absolutt lengst avstand mellom lagene (Tre og en halv times kjøring hver vei. Mulig noen oppgjør i Finnmark er i samme kaliber).

Ved banen var det en nett liten platting utenfor containerne som var kiosk(stengt i dag)/garderobe/whatever, så jeg tok plass på denne med kameraene og meg selv. Kom i prat med noen lokale, som kunne fortelle at Lunner hadde spilt kamp med akkurat samme laget også dagen før! Kamp 2 dager på rad kunne absolutt bli  en utfordring!

Dombås var så absolutt favoritt, og det tok da også bare 6 minutter før de ga oss omlag 20-30 frammøtte dagens første mål, på corner.

Lunner  kom etterhvert mer med i kampen, men viste en grusom ubesluttsomhet foran mål, noe som kombinert med flere gode inngripener av gjestenes keeper førte til at det tok over en halvtime før utligningsmålet kom. Det tok dog bare tre minutter før gjestene igjen scoret på dødball.

1-2  sto seg til pause, og omgangen sett under ett var det nok ikke ufortjent, men samtidig var det ingen tvil om at Dombås hadde vært like effektive som det Lunner hadde vært ineffektive. Ble litt groundhopping-prat i pausen, før jeg etter pause tok en runde for å fotografere litt fra andre vinkler.

Ikke mange minutter etter pause fikk Dombås på nytt ballen i mål, men dommeren var enig med Lunner-forsvarerne som hevdet skytteren var offside, og scoringen ble annullert.

Lunner var det mest aggressive laget etter pause, men rett etter omgangen var halvspilt kom Dombås opp med en stjernekontring, som keeper ikke kunne forhindre at ble 1-3.

Ikke lenge etterpå kom en småamper situasjon, hvor det ble litt munnhuggeri og nesten håndgemeng  etter en knallhard hodeduell. Dommer var svært lite imponert over spillernes manglende reaksjoner på fløytingen hans, og måtte ta en alvorsprat med noen av de involverte når ting roet seg ned.

Så, etter 75 minutter fikk vi igjen scoring, og nok en gang var det en corner som gikk inn. Denne gangen var en av trenerne så fornøyd med det han så at det hørtes ut som han kom i stemmeskiftet!

Det så nå ut som om Lunner-spillerne virkelig begynte å kjenne at de hadde spilt kamp også dagen før, og vi var flere som fryktet hva Dombås kunne klare å prestere siste kvarteret. Det ble derimot ikke flere mål i ordinær tid, og først på overtid kom 1-5.

Kampen endte 1-5, og Lunner sto dermed med 1-10 i målforskjell på to dager, noe som neppe føles særlig bra for hadelendingene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.