Torsby - Syrianska Eskilstuna 1-2

En klubb jeg lenge har tenkt å få besøkt er Sven-Göran Erikssons moderklubb Torsby IF, og denne søndagen midt i november hadde endelig muligheten til å ta turen østover meldt seg. I et sånt føre hvor man nesten bruker mer spylervæske enn bensin forlot jeg Oslo og kom etter et par timer fram til stedet i nordenden av Övre Fryken (Jeg har jo forresten vært i utkanten av Torsby på kamp før), hvor jeg ordnet meg en liten groundhopperlunsj før jeg entret kunstgressbanen på Björnevi idrettspark, hvor det skulle være division 3-match mot Syrianska Eskilstuna.

Da jeg kom inn så jeg at kjelen jeg hadde sett blitt båret inn ikke var for å varme pølser, slik jeg hadde trodd. Nei, i dag fikk alle som ville ha gratis ärtsoppa på kampen, og jeg var ikke veldig tungbedt. Suppa var ferdigvare og helt kurant, men ved å observere lokalbefolkningen lærte jeg noe nytt: Søt sennep passer utrolig godt sammen med ertesuppe! Definitivt noe jeg ved en senere anledning skal teste med en skål av min hjemmelagede suppe.

Etter hvert som avspark nærmet seg strømmet det på med publikum, og blant dem en eldre herre som virkelig fikk meg til å gruble. Var det selveste «Svennis» som hadde tatt turen for å se sitt lokale lag spille? Jeg klarte ikke å bli helt sikker på om det var ham eller ikke, så da velger jeg å tro at det var ham. (EDIT: Jeg har nå fått bekreftet at det var ham) Samtidig varslet speaker at foruten gratis suppe var det halv pris på alt i kiosken i dag, da dette var siste hjemmekamp og lageret måtte tømmes før vinteren.

Ingen av lagene hadde strengt tatt så mye å spille for i dag, men bortelaget hadde annonsert på sin facebookside at de gikk for å sikre andreplassen i avdelingen ved å vinne. Hjemmelaget på sin side ville selvsagt gå ut av en noe skuffende sesong ved å vise hjemmefansen at de hadde fightervilje.

Det første kvarteret av kampen var ganske merkelig. Gjestene kom til flere sjanser som kunne blitt farlige hadde bare det siste trekket vært bedre, mens hjemmelaget nesten ikke kom til noen sjanser i det hele tatt, men når de først kom foran mål med ballen ble det fort farlig. Lenge var likevel det mest nevneverdige fra omgangen at den ene assistentdommeren fikk en klarering i ansiktet.

Inn mot pause økte trøkket litt, men alle fikk seg en liten hvil da en av hjemmelagets spillere foretok en luftseilas med en noe uheldig landing. Etter først å ha prøvd å spille videre måtte han igjen sette seg ned, og han forlot etter dette banen.

Som følge av denne stoppen i spillet ble det litt overtid før lagene kunne gå i garderoben, og i det vi gikk inn i overtiden kom Torsby til et angrep. Underveis ble en Syrianska-spiller stemplet på foten, og med et brøl gikk han i bakken og ble liggende og vri seg. Dommer hadde nok ikke fått med seg dette trampet (som sannsynligvis var et uhell), og som alle vet kan man ikke dømme bare på reaksjon. Torsby lot ikke dette stoppe seg, men fikk til slutt avsluttet i mål. De rødkledde var rasende, men 1-0 målet ble stående så dette var stillingen da det ble pause.

Jeg brukte pausen til også å teste det ordinære serveringstilbudet på stadion, og ordnet meg en dobbel pilsnerkorv i brød, og en deilig boks Trocadero. Konsistensen på pilsnerkorv blir jeg aldri helt fortrolig med, men smaken var upåklagelig, og brødet var heller ikke så verst til svensk pølsebrød å være.

Da lagene kom tilbake på kunstgresset etter hvilen hadde blåtrøyene en svært god periode. Noen mål lyktes de dog ikke å produsere, og sakte men sikkert kjempet eskilstunenserne seg tilbake i kampen. Like etter at det var spilt en time fikk de et frispark i farlig posisjon. Typisk nok sto jeg i motsatt ende av banen da, men jeg fikk likevel spilt inn en filmsnutt av det som viste seg å være en flott utligning!

Syrianska hadde nå fått ferten av noe, og fortsatte å male på. Vi fikk en situasjon hvor det var totalt kaos i Torsbys forsvar, og det var helt mirakuløst at det ikke ble scoret, før vi nær hundre som var tilstede litt senere fikk se en av rødtrøyene levere en helt suveren kontring, som til de fire bortesupporternes store fortvilelse ble avsluttet med en chip like utenfor mål. Hjemmelaget hang virkelig i tauene nå!

Med fem minutter igjen av ordinær tid kom så vinnermålet. Samme mann som knapt 25 minutter tidligere hadde hamret et frispark i mål herjet nå med Torsbys forsvarere før han satte inn 1-2. Enorm jubel hos de tilreisende!

De siste minuttene fikk vi både litt knuffing og amperhet ute på banen, litt kjefting mellom hjemmelagets spillere og bortesupporterne, samt et par store sjanser til utligning for Torsby, men da dagens dommer endelig blåste av kampen sto det fortsatt 1-2, så bussturen hjem til Eskilstuna kanskje ble litt lettere for bortelaget enn den ville vært med tap.

Selv satte jeg kursen gjennom tåke og mørke mot Charlottenberg hvor jeg fylte opp bagasjerommet med vaniljecola før turen fortsatte hjem til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Åmål - Arboga Södra 1-4

Etter den over middels hektiske turen jeg hadde til Bohuslän i slutten av september hadde jeg nå sett meg ut en langt roligere variant i Dalsland. Startet tidlig hjemmefra, svingte innom på Systembolaget i Årjäng, fortsatte sørøstover, og kom etter hvert fram til selveste Åmål. Åmål er kanskje ikke så kjent for dagens unge, men for oss som var mellom 10 og 30 i 1998 har byen en nær legendarisk status, etter at den var åsted for hendelsene i filmen «Fucking Åmål». Etter å ha inntatt en meget bra hamburger fant jeg fram til Örnäsvallen og betalte meg inn for å se nivå 5-kampen mellom IFK Åmål og Arboga Södra IF.

På plass på anlegget fikk jeg se en nydelig (om enn noe humpete) gressmatte med en helt amazing hovedtribune. På motsatt side lå en liten stillastribune, og på begge langsidene var det også gjerder i perfekt «stå og lene seg på mens man prater skjit og ser kamp»-høyde.

Det var lenge ganske folketomt på den nevnte hovedtribuna, men omtrent samtidig med at speaker presenterte lagene kom det sigende noen få til, men fler enn 25-30 ble vi nok ikke som så kampen. Den lave interessen kan kanskje skyldes at hjemmelaget har hatt en mildt sagt seig sesong, med kun 2 poeng på 16 kamper før dagens affære.

Det tok også på denne strålende høstdagen bare noen få minutter før ballen første gang traff nettet bak hjemmelagets keeper, men ved den første anledningen ble de reddet av assistentdommers flagg.

Like heldige var de ikke like før min stoppeklokke viste 6 spilte minutter, da et angrep endte med 0-1. Etter dette fikk vi en klar dominans fra de tilreisende fram til det i det 16. minutt ble scoret 0-2 på et frispark.

Like før omgangen var halvspilt kom så dagens tredje, og keeperen fant det nå på sin plass å gi lagkameratene en ganske fortjent lekse om at de måtte se å fighte om ballen, og ikke bare stå og se på. Om det var dette som hjalp vet jeg ikke, men flere scoringer enn dette fikk vi ikke før pause.

I pausen rakk jeg akkurat å gå til bilen og hente de svenske pengene jeg hadde liggende der (når skal dere egentlig få samordnet dere, Swish og Vipps?), så jeg fikk kjøpt litt svenske godsaker i kiosken. Ettersom jeg nettopp hadde kjørt i meg en hamburger sto jeg over korven, men det ble litt hembakat chokladkaka og en burk Fanta.

Ut fra pause virka det som hjemmelaget hadde bestemt seg for å la alt som hadde skjedd før hvilen være igjen i garderoben, og de fikk en ganske positiv start på omgangen, uten at det ga noen uttelling i målprotokollen. Etter den spillemessige lille oppturen var nok nedturen da gjestene igjen scoret og det sto 0-4 knapt ti minutter ut i omgangen desto større!

Herfra og inn skjedde det ganske mye merkelig. Det var ganske tydelig at for hjemmelaget var dette tapt, og flere av spillerne lot til å få en slags «nå kan jeg gjøre hva som helst, for vi taper uansett»-holdning. Dette betyr på ingen måte at de ga opp, men når keeper får gult kort for en stygg takling nesten på midtbanen, da skjønner man at fokus kanskje ikke er på å være disiplinerte og prøve å vinne.

Med litt under 20 minutter igjen av kampen skjedde så en situasjon hvor jeg ikke helt klarte å få med meg alle detaljene fordi den var i andre enden av banen, men det endte iallfall med at Arboga-kapteinen fikk sitt andre gule kort og dermed ikke kunne gjøre annet enn å levere fra seg kapteinsbindet og tusle mot garderoben. 

At de gulkledde nå var redusert til ti mann gjorde selvsagt at IFK-erne øynet håp om en liten sensasjon. De kom faktisk nå til flere sjanser, og med 77:30 på klokka kom endelig reduseringen da en ball traff stolpen og trillet inn. En av de blåvite løp lynraskt for å hente ballen og få satt spillet i gang igjen. Skulle det utrolige kunne skje?

Det ble nå ganske hektisk inn mot sluttsignalet, men flere mål fikk vi ikke, og da dommeren noen minutter på overtid (men før stadionuret viste 90, det var nemlig startet for sent) blåste av sto det fortsatt 1-4, og gjestene kunne juble for tre poeng med seg på den lange bussturen hjem, mens hjemmelagets spillere kanskje spurte seg selv varför dom måste bo i fucking jävla kuk-Åmål. Selv satte jeg fornøyd med å ha fått krysset av bane nummer 438 kursen mot Töcksfors for å fylle opp vaniljecolalagrene før jeg returnerte hjem til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ahlafors - Alingsås 2-2

Etter frokost hadde jeg ikke noen planer før dagens første kamp, så jeg satte kursen ut av byen for å lokalisere stadion og se om jeg kunne finne på noe deromkring. Etter en kort kjøretur ankom jeg den lille bygda Ahlafors, hvor jeg fant et helt fantastisk flott fotballanlegg med flere gressbaner, kunstgressbane, badeplass, klubbhus, minigolfbane og denne fantastiske karen!

Jeg hadde god tid til kampen, så jeg fant ut jeg skulle kjøre litt på måfå rundt omkring. Jeg hadde kommet ganske langt ut i ødemarka da plutselig drivstofflampa på bilen begynte å lyse. Joda, sist jeg fylte tanken var jeg i Säffle, så det var kanskje ikke så rart. Jeg heiv meg på Google maps, og til min store glede var nærmeste bensinstasjon bare et drøyt kvarters kjøring unna.

Etter tankingen dro jeg tilbake til stadion, kjøpte meg billett og så meg litt rundt på anlegget. Det hadde på forhånd blitt varslet en type «breddesnadder» jeg ikke hadde vært borti før, så jeg var spent da jeg gikk i kiosken og spurte etter belgiske vafler, men dessverre var ikke disse klare enda, så jeg måtte bare vente.

'

Ute på banen var det etter hvert blitt klart for kamp, og dagens motstander for Ahlafors IF var Alingsås, som bare hadde reist en drøy halvtime for å komme seg hit. Da kampen startet var det hjemmelaget som kom best i gang, og etter tolv minutter kom det en suser fra omlag tjue meter som endte i tverra før den gikk inn. 1-0.

Flere mål ble det ikke før hvilen, og jeg snek meg litt før klokka kom til 45 minutter opp til kiosken hvor de tidligere omtalte belgiske vaflene nå var klare. Dette var simpelthen fantastisk! En helt superduper tykk vaffel, med krem, sjokoladesaus og jordbærsyltetøy! Terningkast sju, åtte og ni!

Gjennom siste del av første omgang hadde gjestene hatt en stigende formkurve, og dette følte jeg at fortsatte inn i andre omgang. Flere mål lot dog vente på seg, men et lite vendepunkt kom like før timen var spilt, da en Ahlafors-spiller fikk et skudd i ansiktet og gikk rett i bakken. Veldig dramatisk, men heldigvis kom han seg etterhvert til hektene igjen, men trener og fysio satte foten ned for at han skulle få spille videre, så hjemmelaget måtte gjøre et bytte de nok helst skulle sluppet.

Etter denne situasjonen tok det iallfall ikke mange minuttene før Alingsås utlignet, og det var et hjørnespark for Ahlafors som ble kontret over til motsatt side og satt i mål.

Et kvarter før slutt fikk så Alingsås straffespark, og snuoperasjonen var komplett. Jubelen blant de tilreisende, både spillere og tilskuere, var stor.

Da klokka passerte 90 minutter varslet dommer at han kom til å legge til fem minutter, og da en Alingsås-spiller ble liggende nede med skade ble d et tydelig kommunisert at klokka ble stoppet. Det var derfor veldig langt på overtid da Ahlafors fikk et hjørnespark hvor alle mann, også keeper, ble med opp i angrep. Overtallet ute i feltet ble da utnyttet på beste vis, og utligningsmålet ble kriget inn.

Kampen endte dermed 2-2, og ett poeng til hvert av lagene, noe hjemmelaget slik kampen utviklet seg utvilsomt var mest fornøyde med.

Flere bilder fra kampen og det fantastiske anlegget på Sjövallen kan du se på facebook.

Kongahälla - Jonsered 8-0

Skjærtorsdag, så i likhet med halve østlandet satte jeg kursen over Svinesundbrua for å besøke svenskene. Etter en kjøretur som var ganske begivenhetsløs bortsett fra et par kjedekollisjoner med dertil hørende kødannelse kom jeg endelig fram til hotellet mitt i Göteborg. Etter litt avslapning der tok jeg turen tilbake over den historiske grensa til byen hvor Norges gamle grensefestning Bohus ligger, Kungälv.

Etter å ha lokalisert stadion gikk jeg og fant meg noe mat, og blingsa litt på tida, så da jeg kom tilbake til fotballbanen viste det seg at kampen alt var i gang. I løpet av de første fem minuttene hadde det blitt 1-0, og jeg begynte å frykte at jeg skulle ha mistet all action av betydning. Så feil kan man ta.

Etter drøye ti minutter kom 2-0, riktignok måtte dommer og AD konferere litt før målet ble godkjent, men det tok ikke mer enn fem minutter til før det også sto 3-0. Jeg kunne tørt konkludere med at forsvarsspillerne fra Jonsered ikke var like pålitelige som motorsagene fra samme by.

De fleste av de fremmøtte tilskuerne holdt en ganske lav profil, men en gruppe på 5-10 karer på hovedtribuna (Hvor det ikke var stort fler enn dem og meg) benyttet enhver anledning til å fortelle dommerne hvor skapet skulle stå. Da en av de lokale guttene ble brutalt klippet ned like foran dem fikk de virkelig vann på mølla, og kravene om rødt kort var både mange og knallharde. Kortet ble likevel ikke mer enn gult, og det var i de påfølgende duellene tydelig at synderen var fornøyd med det og ikke tenkte å gi dommeren påskudd til noe mer.

Akkurat da det begynte å se ut som om omgangen kom til å ende uten flere mål satte en av de rødkledde et langskudd i mål, og lagene kunne ta pause med 4-0 på tavla. I pausen ble lotteriet (hvor jeg hadde fem lodd) trukket, og en eldre herre (altså ikke meg) kunne fornøyd hente med seg en handlepose full av godsaker fra ICA-en over gata.

I pausen hadde visst han som sto i mål for Jonsered i første omgang fått nok, for de kom med en ny målvakt i andre omgang, uten at jeg vil laste han som sto før pausen for den tunge posisjonen laget var kommet i. Gjestene fikk ikke lenge etter hvilen et hjørnespark som jeg syntes var ganske betegnende for denne kampen for dem. De valgte å ta en lynkjapp kort variant, som var veldig nær å ende med scoring … i motsatt ende av banen…

5-0 kom med et smell etter 54 minutter, og passende nok kom 6-0 akkurat i det klokka bikka 60 minutter. Drøye ti minutter før full tid kom så både scoring nummer 7 og 8 etter det jeg vil betegne som svært tvilsomt forsvarsspill, og som Åsmund Gjære påpekte på twitter, dette ble virkelig en motorsagmassakre!

Hjemmelaget var langt nærmere en større seier enn gjestene var redusering, så det var en betuttet gjeng gulsvarte som gikk mot bortegarderoben da dommeren blåste av kampen uten å legge til noe tilleggstid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Säffle - Nora 1-3

For å bli kvitt mitt enorme lager av tomme vaniljecolabokser satte jeg kursen mot Sverige, nærmere bestemt Töcksfors hvor de har verdens beste panteautomat. Etter å ha tømt bilen for tomgods fortsatte jeg østover til jeg kom til Säffle, hvor det var duket for første hjemmekamp for året i Division 3 Västra Svealand. Dagens kamp mot Nora BK skulle spilles på kunstgressbanen rett ved hovedarenaen  på Sporthälla,  da denne fortsatt var i litt sumpmodus etter vinteren.

Før avspark ble det spilt musikk på høytaleranlegget, og det strømmet til publikum, men da speaker prøvde å komme med noen beskjeder fikk vi oppleve en feil som gjorde at det h*n sa hørtes mest av alt ut som en slags rapper på klingon eller orkisk. Dette ble da også det siste vi hørte fra vedkommende.

Kampen kom i gang, og under de fantastisk stilige flomlysmastene var det hjemmelaget som kom klart best i gang. Da 1-0 kom akkurat i det jeg twitret at de hadde en avslutning i tverrliggeren var det intet annet enn fortjent med ledelse. Denne ledelsen holdt dog bare i fem minutter, etter at det inntraff noe som for meg (som sto bak motsatt mål da det skjedde) virket som en enorm keepertabbe, og en av Noras rødkledde spisser fikk en enkel jobb med å sette inn 1-1.

Resten av omgangen skjedde det ikke stort å skrive hjem om, så da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg kunne gå og teste de lokale pølsene (Som var svært gode, selv om brødet var enda tørrere og trasigere enn det i Kungshamn).

Etter utligningsmålet hadde de rødkledde kommet mer og mer med i kampen, og da andre omgang kom i gang var det langt jevnere enn det hadde vært i starten av første omgang. Begge lag hadde noen sjanser uten at det virkelig ble farlig, før det med tjue minutter igjen på dommerens klokke plutselig ble dømt straffe til bortelaget. Tross store protester fra lokalbefolkningen i Säffle ble straffen stående, og plutselig var kampen snudd til 1-2!

Resten av kampen presset hjemmelaget voldsomt på for å få med seg iallfall ett poeng, men på overtid gikk det slik det ofte gjør i slike situasjoner. Noras spillere hadde flere ganger kunnet komme på farlige kontringer fordi det høye presset til Säffle etterlot store rom bak, og endelig lyktes det dem i å fullføre en av disse med scoring.

Kampen endte deretter uten flere nevneverdige hendelser, og det var en svært skuffet gjeng grønnkledde som sank sammen ute på banen da dommeren blåste i fløyta for siste gang og det fortsatt sto 1-3 på tavla.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook (Tross at det etter hvert ble ganske utfordrende fotoforhold).

Mellerud - Åsarp-Trädet 2-1

Ettersom Tromsø tok en etterlengtet trepoenger i går fant jeg ut at jeg skulle innvilge meg en langtur dagen derpå, så jeg satte kursen sørøstover mot Vänerns bredder hvor Mellerud skulle ta imot laget med det snodige navnet Åsarp-Trädet. Begge lag var debutanter på nivå fem, Division 3 Mellersta Götaland, men gjestene hadde hatt en tøffere debutsesong enn hva vertskapet hadde hatt, så dette kunne bli en spennende kamp.

Vel framme i Mellerud tok jeg en runde innom sentrum og åt en aldri så liten (faktisk var den kjempestor) schnitzel før jeg tok ut noen svenska kronor og tok turen til stadion. Gressbanen kampen ble spilt i var omkranset av en overbygd tribune, en åpen tribune, flere grus- og gressfelter, en kunstgressbane, en idrettshall og ikke minst et «idrottshus» med bingo hver torsdag. Virkelig et strålende anlegg!

Etter å ha betalt den svimlende sum av 40 kroner i inngang tok jeg en svipptur i kiosken og kjøpte en is og en jubileumstøypose (klubben har 110-årsjubileum i 2018), og fant meg en plass på den overbygde tribuna så jeg slapp å lete fram solkremen i september.

Herfra fikk jeg se en svært intens førsteomgang, hvor spillet bølget frem og tilbake gang på gang. Hjemmelaget hadde nok både flest og størst sjanser, men det ble litt for ofte en berøring for mye, og dermed ikke noe virkelig farlig for gjestenes keeper.

Da det var spilt 44 minutter av kampen var nok de fleste begynt å tenke at det nok ble 0-0 til pause, men gjestene ville det annerledes. Et hjørnespark ble ikke håndtert særlig effektivt av de hvitkleddes forsvar, og rett før pause sto det 0-1.

Etter pause var de gule fra andre sida av Vänern langt mer med på notene enn de hadde vært i første omgang, muligens som et resultat av at hjemmelaget nå var mer desperate etter å score enn de hadde vært før hvilen. Hvilen var nok etter det høye tempoet som hadde vært første del av kampen også påkrevd, men et kvarter ble nok i minste laget, og utover i kampen syntes jeg det begynte å synes at det hadde krevd sitt.

Mot slutten av kampen kom det flere enorme sjanser i begge retninger, og det virket etterhvert nær utrolig at det ikke hadde blitt flere scoringer.

Like før klokka viste 88 minutter fikk så hjemmelaget en corner, og gjestenes engasjerte trener ropte «Nu är vi vakna!!!» til spillerne sine, men det lot de tilsynelatende vær å følge opp. Selv om jeg gikk glipp av serveringen av hjørnesparket ser man her at det enkelt ble konvertert til et mål. 1-1, og vertskapet kjente nå smaken av blod!

Dommeren varslet at han ville legge til to og et halvt minutt, og etter at nesten ett minutt av overtida var spilt kunne hjemmefansen på nytt juble. Igjen ble det scoret, og igjen var det i det nordligste målet på banen. Det sto 1-2, noe man fikk en relativt enkel jobb med å forsvare det drøye minuttet som gjensto av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Hertzöga - Säffle 1-2

Som i fjor på denne tida fant jeg ut at jeg skulle ta en svipptur til Sverige for å groundhoppe litt. Fant ut at det gikk to kamper med perfekt timing i selve Karlstad, så da ble kursen satt dit langs E18. Etter en liten pitstop i Töcksfors for å pante litt tomgods ankom jeg bydelen Skåra hvor jeg fant en pizzeria så jeg fikk samlet litt krefter til kampen.

På Ilanda idrottsplass (som til @tjabergnissens store glede ligger i Odalsvägen) slapp man i dag gratis inn, og det var oppfordret til å komme og se begge kampene som skulle spilles. I tillegg til herrelagets nivå 5-kamp mot Säffle skulle nemlig damelaget en time etterpå spille kamp på nivå 4, også de mot Säffle!  Dette var for øvrig et flott idrettsanlegg med en kunstgressbane, en stor gresslette med to markerte baner litt mindre enn full størrelse, og også en mindre bane. I tillegg var det flere bygninger på området, og kunstgressbanen hadde tribuner på begge sider av banen.

Da kampen kom i gang gikk gjestene ganske hardt ut, uten å oppnå noe særlig i den kraftige vinden. Det tokk faktisk nesten et kvarter før vi fikk kampens første ordentlige avslutning, men den var en relativt enkel affære for hjemmelagets keeper å uskadeliggjøre.

Vinden ble bare verre og verre,  og det var ikke bare på banen den påvirket det som skjedde. På et tidspunkt kom det noen gjess flyvende sidelengs inn over stadion. Supermerkelig å se på.

Like etter halvspilt førsteomgang kom det så endelig en scoring, og noe mot spillets gang var det hjemmelaget som fikk åpne ballet. Et frispark ute på flanken ble tatt lynkjapt, og innlegget kom før gjestenes forsvar var helt organisert. 1-0.

Resten av omgangen hadde Hertzöga full kontroll på alt som skjedde på banen (Med mulig unntak for da ballen traff dommeren, som dermed ufrivillig startet en kontring for Säffle), og da lagene gikkk til pause tror jeg posessiontallene fra scoringen og ut omgangen måtte ha vært omlag 80/20.

Speaker annonserte at det ville bli solgt blant annet toast i pausen, men køen til kiosken var så lang at jeg sto over. Litt etter pause inntraff en morsom situasjon, som jeg også nevnte i dagens samtale med Schau og Aune. En ball gikk ut over sidelinja omtrent ved gjestenes innbytterboks, noe som fikk treneren til å ta opp hendene for å stoppe den. Da han gjorde dette klarte han samtidig å miste et ark, sannsynligvis med noen taktiske notater på, og i den sterke vinden gjorde dette noen meget effektive fluktforsøk, og treneren så lettere panisk ut der han jaktet på arket.

Etter det første kvarteret av andre omgang begynte jeg å undres på om Hertzöga hadde tenkt å prøve å forsvare 1-0-ledelsen helt inn, noe jeg så for meg at kunne holde hardt. Ikkke før hadde jeg tenkt det, så kom det en scoring for gjestene fra Säffle.  1-1.

Etter dette kom de grønnkledde mer og mer inn i kampen igjen, og jeg vil absolutt si det var fortjent da de endelig kom til scoring igjen etter rundt 82 minutter. Vinden hadde blitt enda verre, og vi fikk i sluttminuttene se et forsøk på en krosspasning som i utgangspunktet så veldig fin ut, men som endte opp over 10 meter lenger bak på banen enn plasseringen  til han som slo den. Det fløy  også litt av hvert ned fra tribunen, høydepunktet var kanskje da en boks med pastasalat lettet og forsvant ned mot banen (Heldigvis uten at lokket gikk av).

Kampen  endte 1-2, og Hertzöga måtte sette sin lit til damene for å få revansj over Säffle, mens jeg satte kursen mot andre sida av byen for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ölme - Franke 0-2

Oppdaget plutselig at jeg hadde alt for mange bonuspoeng på hotellbonuskortet mitt som var i ferd med å «gå ut på dato», så før jeg visste ordet av det hadde jeg booka meg ei lita harryhandel- og groundhoppehelg i Värmland!

Etter noen innspill fra lokalkjente på twitter fant jeg ut at dagens første kamp (Om man ser bort fra syvendedivisjonskampen Brunskog United - Arvika United som jeg så et glimt av fra bilen) skulle bli IFK Ölme mot IK Franke.

Etter en litt dramatisk biltur fra Norge (Google Maps sendte meg på en obskur grusvei, og akkurat da åpnet himmelens sluser seg VIRKELIG), kom jeg etterhvert fram til Ölme, fant ut at det nok var en dårlig idé å ikke ha kontanter, råna inn til Kristinehamn, sendte snap til alle jeg kjenner som heter Kristine, tok ut penger, og kjørte tilbake til Ölme.

I Ölme fant jeg et utrolig sjarmerende idrettsanlegg, med to gressbaner, og en stor parkeringsplass som nok også kunne vært brukt som grusbane om det var behov for det. På matchbanen foregikk oppvarmingen for fullt, og jeg fant etter hvert en prima plass på den ene tretribuna. Var litt skuffet over at hamburgerne ikke var klare før kamp, men jeg fant ut at jeg nok skulle klare meg gjennom første omgang uten.

Første omgang ble en fartsfylt affære der begge lag hadde noen store sjanser. Begge assistentdommerne fikk muligheten (og benyttet seg av den) til å annullere et mål for offside, så det var kanskje rettferdig at det sto 0-0 da lagene gikk til pause og publikum til hamburgergrillen.

Hamburgeren var strålende, og da de attpåtil hadde iskald Trocadero i kiosken var jeg i breddesnadder-himmelen!

Før pause hadde vi sett enkelte tilløp til frustrasjon over dommernes prestasjoner, og dette fikk virkelig grunnlag for å vokse etter hvilen. En av gjestenes spillere ble liggende nede etter en smell, helt klart med hodeskade, men regelen om at spillet i slike tilfeller skal stoppes, den var det tydeligvis ingen som hadde fortalt dommeren om. Dette var den første (og kanskje største) av en rekke uforståelige avgjørelser fra dommertrioen, men til alt hell lot verken trenere eller spillere frustrasjonen ta overhånd.

Etter drøyt halvspilt andreomgang kom endelig kampens første mål, og ikke ufortjent var det gjestene fra Västerås som fikk et mål. Hjemmelaget hadde hatt en rekke store sjanser, men egen udyktighet kombinert med en bortekeeper som presterte veldig veldig bra i noen avgjørende situasjoner gjorde at det ikke ble noen mål på dem. Fem minutter før full tid satte så gjestene inn nok et mål, og meldte seg igjen på kampen om opprykkskvalifiseringsplassen i divisjonen.

Etter kampen var det bare å skynde seg vekk fra stadion for å rekke neste kamp!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.