Grebbestad - Säffle 1-2

Nok en dag med hjemmekontor pga støy på det egentlige kontoret var tilbakelagt, og jeg satte kursen sørover ut av hovedstaden. Etter en liten pitstop i Sarpsborg for å skaffe litt næring (og hvor han som solgte meg en halvkilo kyllingvinger lurte på til hvilken fotballkamp turen gikk i kveld!) fortsatte jeg forbi Svinesund med Grebbestad som mål på GPS-en. Sist jeg så Grebbestad spilte de på nivå 3, og på en lånt kunstgressbane i kommunesenteret, men nå var det altså på gresset på Siljevi det var klart for division 2 (altså nivå 4)-kamp mellom Grebbestad og Säffle.

Siljevi viste seg fra sin aller beste side i det nydelige augustværet. Det var varmt, men akkurat så mye bevegelse i lufta at man ikke ble stekt (iallfall ikke med hatt på hodet), og det var en god del av de mange frammøtte som hadde tatt plass i gressbakken øst for banen i stedet for å sitte i skyggen på tribuna.

Etter at innmarsjen var gjennomført kastet dommeren mynt (Slantslinging har jeg nå lært meg at det heter på svensk) og kampen ble satt i gang. Det var hjemmelaget som kom best i gang, syntes jeg, men den første virkelig store sjansen sto de tilreisende fra Värmland for etter vel seks minutters spill. Så, like før det var spilt ti minutter kom kampens store kontrovers. En Grebbestad-spiller var i ferd med å trenge gjennom Säffle-forsvaret, men ble røska i armen så hele momentumet i angrepet forsvant. Dommeren blåste illsint i fløyta, og gikk rett i baklomma etter det røde kortet. De orangekledde var rasende, men dommeren sto på sitt, og dermed skulle resten av kampen spilles med elleve mot ti.

Han som ble utvist var forsvarsspiller, så det tok ikke lang tid før en av spillerne lenger fram på banen ble byttet ut til fordel for en ny mann i de bakre rekker. Må være frustrerende å bare få ti minutter på banen fordi en lagkamerat ble utvist!

Tross det tallmessige overtallet til vertskapet ble ikke kampen så enveiskjørt som man kanskje skulle tro. De hadde nok et lite overtak, men klarte aldri å virkelig overta kampen, så innimellom fikk også Säffle noen gode sjanser. Det ble likevel ikke noen scoringer før pause, tross noen helt enorme sjanser til de rødsvarte rett før dommeren blåste av.

Jeg lot meg i pausen fortelle at det var «drygt 300» tilskuere tilstede, noe som ser ganske riktig ut ut fra en kjapp hodetelling på bildene mine. Mens GIF gikk i garderoben valgte Säffles trener å samle spillerne utendørs mellom garderobebygget og publikumstoalettet for en liten prat. Selv forserte jeg noen bakker for å teste ut en av gratishaugene ved stadion, og fikk derfra etterhvert se kampen bli satt i gang igjen.

Grebbestad kom igjen godt i gang, men akkurat i det jeg igjen kom ned til banekanten var det Säffle som fikk kriget inn 0-1. Ledelse med en mann mindre, kunne dette holde helt inn fra det 53. minutt?

Etter dette tok Bohuslän-laget helt over, og produserte sjanse på sjanse på sjanse på sjanse. Scoringer ble det lenge derimot ikke. Vi måtte vente helt til det bare var et drøyt kvarter igjen av kampen før det ble utlignet, og jeg tør virkelig ikke å tenke på hvor høyt xG-tallet må ha vært før målet endelig kom.

De fleste forventet nå et stormløp mot de orangekleddes mål, men i stedet kom det ganske raskt et frispark andre veien som Grebbestad-keeperen så ut til å ha full kontroll på. Spoiler alert: Det hadde han ikke. 75:50 på klokka, 1-2 på scoringstavla, og uante mengder frustrasjon.

Frustrasjonen gikk raskt over i amperhet, og fram til en av de lokale spillerne pådro seg en skade som etter mye oppstyr medførte at han ble trillet ut på båre fikk vi en del kjefting og knuffing, og dommertrioen hadde mer enn nok å gjøre. Etter skaden roet gemyttene seg noe, men det var ennå fullt trøkk i spillet.

Pga en del drøying av tid det siste kvarteret, og skaden som oppsto, så ble det lagt til over fem minutter før kampen var over, og tross at Grebbestad hadde byttet inn en angrepsspiller som var kliss lik Zlatan fikk vi ikke flere scoringer. Kampen endte 1-2, og säfflingene (heter det det?) jublet som gale sammen med sine noe overraskende mange bortefans, mens jeg satte kursen mot Fjällbacka hvor jeg skulle tilbringe natten.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Yxhult - Säffle 3-0

Etter at kampen i Kristinehamn var over hoppet jeg i bilen, satte AC-en på fullt og kjørte videre østover en times tid. Kom etter hvert fram til en kommune som både har et festlig navn (Kumla) og et kommunevåpen alle West Ham-supportere må elske, og fant fram til Moabvallen midt i veistubben med det beskrivende navnet «Korta gatan». Her var det klart for kamp på nivå fire mellom Yxhults IK og Säffle SK (Som er resultatet av en sammenslåing mellom Såffle FF og SK Sifhälla etter 2019-sesongen).

Etter en hyggelig prat med billettørene slappet jeg av litt i skyggen mens kampen tok til, og fikk se hjemmelaget komme best i gang i denne viktige kampen. Lagene lå før oppgjøret à poeng, og en eventuell vinner ville ligge bare to poeng bak tabelltoppen. Ute på gresset kom hjemmelaget best i gang, men da de ikke fikk noe uttelling for innsatsen jobbet gjestene fra Värmland seg etterhvert inn i kampen uten at heller de klarte å score.

Da vi nærmet oss halvtimen spilt var det igjen de hvitkledde Yxhult-spillerne som førte kampen, og med 30:55 på min stoppeklokke ble det fyrt av noe som så ut som et litt umotivert skudd fra distanse med masse folk mellom ballen og mål. På mystisk vis gikk ballen forbi alle disse folka, og snek seg inn ved stolperota. 1-0, og jubel fra storparten av de rundt hundre fremmøtte.

Jeg fant meg etterhvert en skyggefull plass å bivåne mesteparten av kampen, noe som var sårt tiltrengt ettersom sola hadde gjort jobben sin og mer enn det på den forrige kampen jeg så. Jeg fikk herfra se mer fartsfylt fotball, men flere scoringer ble det ikke før pause, så lagene gikk i garderoben med 1-0 på tavla.

Etter pause var det igjen hjemmelaget som hadde initiativet, og det var spilt ca ti minutter da hjemmefansen igjen kunne juble. Denne gangen var det et flott angrep som ble kronet med scoring, og med 2-0 så det nå tungt ut for de tilreisende.

Ikke lenge etterpå trodde Säffle-spillerne at de hadde klart å krige inn en redusering, men av mystiske grunner ble målet annullert, og dommeren gjennomførte en dropp. Nøyaktig hva som var grunnen til dette må jeg innrømme at jeg ikke aner, men det var tydelig at gjestene var lite fornøyde, for å si det mildt.

Den neste nevneverdige sjansen var det hjemmelaget som sto for, da et angrep endte med at ballen gikk mot en spiller som sto upresset foran omtrent åpent mål. Til både sin egen og alle andres forbauselse klarte han å feilberegne og bomme totalt på ballen, så det ikke ble scoring. 

Det var ganske sterk vind denne lørdags ettermiddagen, og det var gjestene som hadde den i ryggen nå i andre omgang, og mot slutten av kampen prøvde de veldig å utnytte dette til sin fordel. Utspark etter utspark ble satt høøøyt i været så de skulle få hjelp av vinden. I noen tilfeller så det faktisk ut til å finte Yxhult-forsvaret litt ut, men noen store farligheter medførte det likevel ikke.

I det 88. minutt kom så spikeren i kista. Nok en gang lyktes de hvitkledde med det de prøvde på, og med 3-0 var det lite annet for Säffle-spillerne å gjøre enn å innse nederlaget og sette kursen hjemover mens vertskapet feiret. Selv kjørte jeg til Mariestad for å spise, overnatte, og lade opp til morgendagen, da bane nummer 500 skulle krysses ut.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Säffle - Nora 1-3

For å bli kvitt mitt enorme lager av tomme vaniljecolabokser satte jeg kursen mot Sverige, nærmere bestemt Töcksfors hvor de har verdens beste panteautomat. Etter å ha tømt bilen for tomgods fortsatte jeg østover til jeg kom til Säffle, hvor det var duket for første hjemmekamp for året i Division 3 Västra Svealand. Dagens kamp mot Nora BK skulle spilles på kunstgressbanen rett ved hovedarenaen  på Sporthälla,  da denne fortsatt var i litt sumpmodus etter vinteren.

Før avspark ble det spilt musikk på høytaleranlegget, og det strømmet til publikum, men da speaker prøvde å komme med noen beskjeder fikk vi oppleve en feil som gjorde at det h*n sa hørtes mest av alt ut som en slags rapper på klingon eller orkisk. Dette ble da også det siste vi hørte fra vedkommende.

Kampen kom i gang, og under de fantastisk stilige flomlysmastene var det hjemmelaget som kom klart best i gang. Da 1-0 kom akkurat i det jeg twitret at de hadde en avslutning i tverrliggeren var det intet annet enn fortjent med ledelse. Denne ledelsen holdt dog bare i fem minutter, etter at det inntraff noe som for meg (som sto bak motsatt mål da det skjedde) virket som en enorm keepertabbe, og en av Noras rødkledde spisser fikk en enkel jobb med å sette inn 1-1.

Resten av omgangen skjedde det ikke stort å skrive hjem om, så da det ble pause sto det fortsatt 1-1, og jeg kunne gå og teste de lokale pølsene (Som var svært gode, selv om brødet var enda tørrere og trasigere enn det i Kungshamn).

Etter utligningsmålet hadde de rødkledde kommet mer og mer med i kampen, og da andre omgang kom i gang var det langt jevnere enn det hadde vært i starten av første omgang. Begge lag hadde noen sjanser uten at det virkelig ble farlig, før det med tjue minutter igjen på dommerens klokke plutselig ble dømt straffe til bortelaget. Tross store protester fra lokalbefolkningen i Säffle ble straffen stående, og plutselig var kampen snudd til 1-2!

Resten av kampen presset hjemmelaget voldsomt på for å få med seg iallfall ett poeng, men på overtid gikk det slik det ofte gjør i slike situasjoner. Noras spillere hadde flere ganger kunnet komme på farlige kontringer fordi det høye presset til Säffle etterlot store rom bak, og endelig lyktes det dem i å fullføre en av disse med scoring.

Kampen endte deretter uten flere nevneverdige hendelser, og det var en svært skuffet gjeng grønnkledde som sank sammen ute på banen da dommeren blåste i fløyta for siste gang og det fortsatt sto 1-3 på tavla.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook (Tross at det etter hvert ble ganske utfordrende fotoforhold).

Hertzöga - Säffle 1-2

Som i fjor på denne tida fant jeg ut at jeg skulle ta en svipptur til Sverige for å groundhoppe litt. Fant ut at det gikk to kamper med perfekt timing i selve Karlstad, så da ble kursen satt dit langs E18. Etter en liten pitstop i Töcksfors for å pante litt tomgods ankom jeg bydelen Skåra hvor jeg fant en pizzeria så jeg fikk samlet litt krefter til kampen.

På Ilanda idrottsplass (som til @tjabergnissens store glede ligger i Odalsvägen) slapp man i dag gratis inn, og det var oppfordret til å komme og se begge kampene som skulle spilles. I tillegg til herrelagets nivå 5-kamp mot Säffle skulle nemlig damelaget en time etterpå spille kamp på nivå 4, også de mot Säffle!  Dette var for øvrig et flott idrettsanlegg med en kunstgressbane, en stor gresslette med to markerte baner litt mindre enn full størrelse, og også en mindre bane. I tillegg var det flere bygninger på området, og kunstgressbanen hadde tribuner på begge sider av banen.

Da kampen kom i gang gikk gjestene ganske hardt ut, uten å oppnå noe særlig i den kraftige vinden. Det tokk faktisk nesten et kvarter før vi fikk kampens første ordentlige avslutning, men den var en relativt enkel affære for hjemmelagets keeper å uskadeliggjøre.

Vinden ble bare verre og verre,  og det var ikke bare på banen den påvirket det som skjedde. På et tidspunkt kom det noen gjess flyvende sidelengs inn over stadion. Supermerkelig å se på.

Like etter halvspilt førsteomgang kom det så endelig en scoring, og noe mot spillets gang var det hjemmelaget som fikk åpne ballet. Et frispark ute på flanken ble tatt lynkjapt, og innlegget kom før gjestenes forsvar var helt organisert. 1-0.

Resten av omgangen hadde Hertzöga full kontroll på alt som skjedde på banen (Med mulig unntak for da ballen traff dommeren, som dermed ufrivillig startet en kontring for Säffle), og da lagene gikkk til pause tror jeg posessiontallene fra scoringen og ut omgangen måtte ha vært omlag 80/20.

Speaker annonserte at det ville bli solgt blant annet toast i pausen, men køen til kiosken var så lang at jeg sto over. Litt etter pause inntraff en morsom situasjon, som jeg også nevnte i dagens samtale med Schau og Aune. En ball gikk ut over sidelinja omtrent ved gjestenes innbytterboks, noe som fikk treneren til å ta opp hendene for å stoppe den. Da han gjorde dette klarte han samtidig å miste et ark, sannsynligvis med noen taktiske notater på, og i den sterke vinden gjorde dette noen meget effektive fluktforsøk, og treneren så lettere panisk ut der han jaktet på arket.

Etter det første kvarteret av andre omgang begynte jeg å undres på om Hertzöga hadde tenkt å prøve å forsvare 1-0-ledelsen helt inn, noe jeg så for meg at kunne holde hardt. Ikkke før hadde jeg tenkt det, så kom det en scoring for gjestene fra Säffle.  1-1.

Etter dette kom de grønnkledde mer og mer inn i kampen igjen, og jeg vil absolutt si det var fortjent da de endelig kom til scoring igjen etter rundt 82 minutter. Vinden hadde blitt enda verre, og vi fikk i sluttminuttene se et forsøk på en krosspasning som i utgangspunktet så veldig fin ut, men som endte opp over 10 meter lenger bak på banen enn plasseringen  til han som slo den. Det fløy  også litt av hvert ned fra tribunen, høydepunktet var kanskje da en boks med pastasalat lettet og forsvant ned mot banen (Heldigvis uten at lokket gikk av).

Kampen  endte 1-2, og Hertzöga måtte sette sin lit til damene for å få revansj over Säffle, mens jeg satte kursen mot andre sida av byen for å se nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.