Karlstad BK - Skoftebyn 2-1

Etter at dagens første kamp var ferdigspilt tok jeg turen via nærmeste matbutikk til Våxnäs idrottsplats, hvor Karlstad BK skulle møte Trollhättan-laget Skoftebyn til kamp på nivå fire.

Våxnäs var som Ilanda et stort anlegg, og det første som møtte meg da jeg kom kjørende opp dit var en svær overtrykkshall, av samme type som den som raste sammen hjemme i Rana. I tillegg var der en stor friidrettshall, samt den store gressbanen og noen mindre fotballbaner spredt omkring.

Været som var ille fra før var blitt enda verre. Enten var det blitt mer vind, eller så tok den bedre på Våxnäsbanen, og i tillegg var skydekket blitt mer truende med tanke på nedbør. I den sterke vinden anså jeg det som bortkastet å ta med paraplyen, så jeg ruslet inn, kjøpte billett, og fant meg en plass på tribuna.

Noe av det første jeg merka da spillere og dommere entret banen var at dommerne faktisk brukte headset, noe man definitivt ikke ser på nivå 4 i norsk fotball.

I kampprogrammet oppdaget jeg at dagens kampsponsor var partiet Moderaterna (Det er snart valg i Sverige), og det var også en politiker derfra som hadde fått oppgaven med å bære ut matchballen og legge den klar til avspark i midtsirkelen.

I forrige kamp ble alle målene scoret i medvind, men her var det gjestene, som spilte mot vinden, som kom best i gang. Hjemmelaget på sin side, lot til å slite med å tilpasse seg den sterke medvinden og klarte ikke å utnytte den effektivt. I tillegg var det mye (etter min mening ubegrunnet) frustrasjon med dommeren. Apropos dommeren var han kilde til et fornøyelig utbrudd fra en av hjemmelagets angrepsspillere. Etter en ufin takling som endte med at ballen likevel gikk langt framover blåste han frispark, og angrepsspilleren som da akkurat hadde mottatt ballen utbrøt kontant «Men vi har ju bolljäveln!»

Etter 17 minutter rullet Skoftebyn opp et flott angrep, og kombinert med svært passivt forsvarsspill hos de blå endte dette som det måtte ende. 1-0

Noen få minutter senere hadde den gode kanadieren Connor Macmillan en megasjanse da han kom gjennom alene med keeper, men KBKs keeper Hedlund gjorde en svært god prestasjon da han avverget dette.

Rett før pause klarte så endelig hjemmelaget å beregne hvordan vinden var. Et hjørnespark ble slått akkurat dit det skulle, og spilleren som mottok ballen fikk en lett jobb med å sette inn 1-1-scoringen.

Pausen ble brukt til en prat på lufta med Schau og Aune, samt en svært god hamburger. (Selv om det var så mye vind at salaten nesten blåste bort). Rett før avspark til andre omgang begynte det så å regne. Heldigvis blåste det nå så mye at du merket ikke regnet før du var gjennomvåt.

Som i første omgang var det laget som kjempet i motvind, altså nå hjemmelaget, som presterte best. Siden jeg uansett var blitt våt og miserabel fant jeg ut at jeg skulle gå og stille meg på jordvollen bak gjestene for å få tatt noen bilder i en annen vinkel, samt å unngå regn på linsa siden jeg da fotograferte med vinden. Vel framme der knipset jeg noen bilder, filmet et par cornere og fikk se kamerastativet mitt bli tatt av vinden og velte framover ned vollen. Festeklipsen på toppen av stativet røk, men heldigvis berga både kamera og objektiv seg, med unntak av "litt" gjørme på kamerahuset.

Kampen gikk nå mot slutten, og jeg tuslet videre rundt banen. De siste ti minuttene av kampen satte hjemmelaget inn et voldsomt trøkk, og langt på overtid endte et hjørnespark på denne måten:

Straffesparket ble effektivt konvertet til mål, og gledesscenene blant de blåkledde var enorme, mens sinneutbruddene fra de hvitkledde fra Trollhättan var minst like enorme.

Kampen ebbet ut med 2-1, og jeg kunne starte hjemturen, som inkludert et kort stopp for harryhandling i Töcksfors tok ganske nøyaktig tre timer, noe som gikk som en lek med før nevnte Schau og Aune på radioen først, og deretter Pyro&Pivo-nerding om 2. bundesliga på podkast.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.