Skognes - Storsteinnes 3-5

Jeg hadde for lenge siden booket meg en helgetur til Troms, bare for å se kamp etter kamp av de jeg opprinnelig hadde tenkt å se forsvinne fra terminlista, men den første ble heldigvis stående. Etter å ha fløyet til Bardufoss hentet jeg ut en leiebil, kjørte gjennom indre Troms og videre ut til Tromsø, sjekket inn på hotellet, og satte deretter kursen mot Sjursnes, ei bygd ved bredden av Ullsfjorden. Her var det kamp, og ikke hvilken som helst kamp: Det var den første seriekampen noensinne på klubbens nyanlagte gressbane. Ja du hørte riktig, femtedivisjonsklubben Skognes OIL har gravd opp og utvidet sin gamle grusbane på Bjørkmyra, og anlagt en gressbane! 

Da jeg kom fram var det kun tre andre personer der, han som tydeligvis var primus motor for banen, han som skulle dømme kampen, og kjæresten/kona hans. Hilste på alle disse, og fikk pratet litt om breddefotball mens vi ventet på at spillere og publikum skulle komme sigende. Da gjestene ankom og begynte å varme opp mener jeg jeg hørte noen nedsettende kommentarer om kvaliteten på gressmatta, men jeg velger å sette dem på kontoen for sjalusi.

Da kampen nærmet seg var dommeren på vei mot banen, da han plutselig bråsnudde og returnerte til bilen. Jeg undret veldig på hva som sto på, men det viste seg at han bare hadde glemt brillene. Jepp, han dømte med briller på. (På den måten slapp han kommentarer om at han trengte briller underveis, men på et tidspunkt hørte jeg et tilrop som oppfordret ham til å snu brillene).

Speaker fikk koblet opp høyttaleren sin og ønsket velkommen, og kunne opplyse at siden det ikke fins dommerkort på papir lenger hadde han ikke navnene på noen spillere tilgjengelig, og at han ikke kunne  opplyse om annet enn at det var det hvite laget mot det gule laget. Etter avspark tok det bare drøyt tre minutter før hjemmelaget startet en forsiktig feiring, men denne ble raskt avbrutt av at dommerens arm var hevet for offside, noe som sannsynligvis var helt riktig basert på hvor få protester som kom.

Etter dette åt gjestene seg mer og mer inn i kampen, og et par ganger måtte Skognes' keeper varte opp med noen virkelige kvalitetsredninger for å stoppe gjestene fra å ta ledelsen. Storsteinnes-keeperen hadde det roligere, men også han ryddet opp når det skjedde noe, selv om han holdt på å gjøre en generaltabbe da han bommet totalt på en femmeter og den stoppet i ræva på en av hjemmelagets menn. Heldigvis for bortelaget sto han som ble truffet innenfor sekstenmeteren, og faren ble avverget på den måten.

I skyggen av de høye fjellene rundt banen, og med en arm av en isbre som kikket mot oss på andre sida av fjorden var det de gulgrønne fra Balsfjord som først virkelig fikk grunn til å juble. I det 34. minutt fikk de endelig overlistet hjemmelagets keeper, og det sto 0-1, noe som slik kampen hadde utviklet seg absolutt ikke kunne sies å være ufortjent.

0-1 sto seg til pause, og jeg var rutinert nok til å nærme meg kioskbua noen minutter før dommeren blåste, slik at jeg kunne starte handelen straks jeg hadde stoppet stoppeklokka mi på 45:00. Som vanlig når det er tilgjengelig og det ikke er tusen grader varmt ble det en vaffel med jordbærsyltetøy, noe som smakte veldig godt! Mens jeg tuslet rundt bortover jordbakken hvor folk hadde plassert seg for å se kampen stående eller i medbrakte stoler overhørte jeg at kveldens store samtaleemne var Cristiano Ronaldos overgang fra Juventus til Manchester United. Dette var virkelig kvelden for de store begivenheter i fotball-Europa.

Etter pause fortsatte gjestene å sette hjemmelagets målmann på prøve, og etter en fremragende dobbelredning kom det i det 49. minutt et hjørnespark som endte med scoring og 0-2.

Storsteinnes virket nå til en viss grad å kontrollere kampen, men det var også tydelig at de gjerne ville score flere, uten at det umiddelbart virket som om det kom til å være så veldig lett for dem. Da hjemmelaget så reduserte til 1-2 ti minutter etter forrige mål kunne det se litt skummelt ut for gultrøyene. Skummelheter ville de dessverre for hjemmefansen ikke ha noe av, og bare minuttet etterpå svarte de med å øke til 1-3.

Vi var så tilbake til situasjonen hvor bortelaget lot til å ha kontroll, og i det klokka mi viste 68:40 tikket 1-4 inn, etter en cornervariant som tross at den innledningsvis virket litt merkelig viste seg å fungere perfekt.

Knappe fem minutter senere kom så det jeg og antagelig de fleste av de ifølge speaker totalt 94 tilskuerne på stadion antok var spikeren i kista. Storsteinnes fikk straffe, og økte til 1-5.

Skognes ville likevel ikke ha noe av at de ble knust i første offisielle kamp på nytt stadion, og like etter at det var spilt 82 minutter ble det som så ut som et totalt hyperopimistisk spark på ballen til en flott lobb som seilte høyt over keeper og i mål til 2-5. Storsteinnes' trener var på dette tidspunktet ikke spesielt fornøyd med konsentrasjonsevnen til sine spillere.

Jeg sto på dette tidspunkt bak Skognes' mål, og sa til keeperen at om de nå klarte å hente inn forspranget og ta poeng ville det være tidenes opphenting. Han sa seg enig, men mente at om det skulle skje måtte de starte nå straks. Helt straks ble det ikke, og det var nok også derfor jubelen da Skognes fikk straffe og kunne redusere ytterligere til 3-5 akkurat i det vi gikk inn i det 89. spilleminutt var relativt behersket.

Tida var nok for knapp nå til å hente inn ytterligere to mål, og da dommeren (I motsetning til de fleste kamper jeg har sett hvor dommeren tiltales «dommer» gikk de fleste her for den mer uformelle «Johnny») noen minutter på overtid blåste av så kramperammede legger og lår fikk hvile sto det fortsatt 3-5. Hjemmelaget måtte derfor fortsette å vente på årets første poeng, men gikk uansett bort og takket publikum for støtten.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Skognes - Varden 7-2

Hadde stått opp grytidlig og flydd til Tromsø for å se TIL-kamp, men måtte jo starte dagen med litt breddefotball. Etter en brønsj på en kafé ved Strandtorget rusla jeg til en bensinstasjon og tok på meg noen ekstra lag med klær, før jeg ble plukka opp av en utskremt frivillig som skulle skysse meg til Ramfjord. Her var det duket for femtedivisjonskamp mellom Skognes, som av noen grunn ikke spilte på sin faste (grus-)hjemmebane, men på Fagernes kunstgress, og Varden, utbryterklubben fra Finnsnes.

Ved ankomst så jeg at kampen skulle dømmes av med-TIL-supporter Niklas, så jeg tusla bort og slo av noen ord med ham. Fikk da avtalt at han skulle skysse meg tilbake til Tromsø etter kampen, så da slapp jeg å skremme ut en frivillig til dét oppdraget. Da kampen startet var det ikke langt unna 20 skuelystne som hadde dukka opp, og både pølsekoker, ferdigstekte vafler og ymse annet var på plass i kioskbua. Blant de tjue var et par som drev sykkelopplæring for sin datter, og til min store overraskelse og glede oppdaget jeg at mor var en gammel bekjent av meg fra førstegangstjenesten!  Utrolig hyggelig å møte henne igjen!

Før kampen lå Varden ca midt på tabellen, mens Skognes lå desidert sist med 0 poeng, så jeg forventet egentlig at gjestene kom til å styre dette. De første fem minuttene av kampen så det også ut til at det var det som skulle skje, men noen tidlige scoringer fikk vi ikke. Det vi derimot fikk se var at hjemmelaget overtok ute  på  banen, og etter 11 minutters spill  kom 1-0 på corner.

Bare minuttet senere hamret Skognes' kaptein løs fra langt hold, og ballen traff metallet helt i hjørnet av målet, så det sang mellom fjellene i Ramfjord.  Hadde vært en kandidat til årets mål hadde han hatt marginene på sin side der.

Hjemmelaget fortsatte å produsere store sjanser, og etter 20 minutter kom 2-0, mens vi måtte vente helt til 36. minutt før 3-0 kom. Hjemmelagets engasjerte trener hadde da noen minutter i forveien proklamert at treninga på tirsdag kom til å fokusere på skuddpresisjon. Samme mann hadde helt klart på seg morotrusa i dag, for da en av spillerne ropte til ham «Bytte i pausen» var svaret «Meg?», og et hånflir.

4-0 kom i en noe uoversiktlig  situasjon rett før pause, og jeg kunne tusle til bua og nyte verdens beste pølser, Mydlandpølse. Den ble faktisk enda bedre enn vanlig av å bli servert i breddefotballen!

Umiddelbart etter pause reduserte Varden, og jeg begynte å lure på om de lillakledde kunne klare å skape liv i kampen igjen. Det første kvarteret av andre omgang var det gjestene som hadde full kontroll på banen, uten at de klarte å skape flere scoringer.

Like før klokka passerte 65 minutters spill kom så et vendepunkt i omgangen. En av Vardens spillere kom med en stygg etterslenger mot en motstander, og dommer hadde ikke noe annet valg enn å vise ham det røde kortet. Etter dette falt bortelaget mer eller mindre sammen, og det handlet igjen bare om hvor stor hjemmeseieren skulle bli.

Like etter dette kom 5-1, og jeg la plutselig merke til at hjemmelaget hadde byttet inn en spiller med et for oss TIL-supportere kjent etternavn: Espejord. Broren til TIL-spiss Runar var kommet innpå i pausen, og herjet med gjestenes forsvar (uten at det ble noen mål til ham av det i dag).

Selv om ikke Espejord scoret ble det flere mål. 6-1 kom etter 70 minutter, før Varden fikk et nytt trøstemål etter 75. Drøyt ti minutter før slutt kom også 7-2-scoringen for hjemmelaget.

På overtid fikk Skognes nok en gang ballen i mål, men denne gangen ble målet annullert for offside (Noe alle andre enn han som trodde han hadde scoret fikk med seg, så han jublet som en gal). Dette var noe av det siste som skjedde, og kampen endte dermed 7-2, og Skognes kunne feire sesongens tre første poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.