Kroppefjälls IF/ÅIF - Melleruds IF U 3-0

Oppildnet av gårdagens fine tur til Bohuslän var jeg klar for flere sverigeturer denne uka, men jeg innså at det ville bli for håpløst å kjøre fram og tilbake fra Oslo hver eneste dag. Jeg hadde derfor natt til onsdag booket meg en overnatting i Mellerud, og satte tirsdag ettermiddag kursen sørøstover mot Dalsland. Etter hvert kom jeg fram til bygda med Sveriges feteste stedsnavn, Dals Rostock, hvor det skulle spilles match i division 6 mellom Kroppefjäll (Som jeg jo hadde sett spille bortekamp i 2019) og Melleruds U-lag.

Hjemmelaget her er en samarbeidskonstruksjon med kommunens tredje klubb, Åsebro (Som har et eget A-lag et par divisjoner høyere), og det var liten tvil om at det var et derby jeg var kommet for å bivåne, med bygd mot småby i samme kommune. Med et navn som Dals Rostock forundra det meg egentlig litt at ingen Hansa Rostock-supportere hadde registrert kampbesøk her i Futbology før, men jeg ble nå første besøkende her.

Da kampen kom i gang så umiddelbart gjestene ganske sterke ut, noe som også gjenspeila tabellposisjonen i serien. De helblå klarte likevel å ri av denne innledende stormen, og kom etterhvert til flere sjanser selv. Første halvdel av første omgang hadde likevel nesten gått uten scoringer da vertskapet i det 22. minutt fikk et frispark ute på kanten som ble satt direkte i mål til 1-0!

Selv om et behagelig svalende skylag hadde lagt seg foran sola var det rimelig hett i Dalsland denne kvelden, så det var nok svært velkomment for spillerne da dommeren sendte dem ut til sidelinja for å få i seg litt drikke. Det var også ganske fristende at man konstant hørte den lokale isbilen kjøre rundt i nabolaget og spille trudelutten sin mens togene mellom Oslo og Göteborg suste forbi i fjellsida på andre siden av Rostocks Brunn.

1-0 sto seg til pause, og da hvilen gikk mot slutten sørget jeg for å besøke kiosken og skaffe meg en is og noe å drikke fra en annen helsebrønn noe lengre sør. Mens jeg satt i skyggen foran klubbhuset og fikk i meg isen så jeg fragmenter av et Kroppefjäll-angrep som endte med at det så ut til at bortelagets spillere stoppet opp fordi de mente det var offside. Det var ikke dommeren enig i, og dermed ble det 2-0 i det stadionuret passerte 49 spilte minutter. Svært sjelden smart å ikke fortsette å spille til dommeren blåser!

I motsetning til første omgang som hadde vært ganske jevnspilt, så var det nå etter pause stort sett bare vertskapet det handlet om. Angrepsbølge etter angrepsbølge skyllet over hvittrøyenes forsvar, men lenge klarte de å stå imot. Etter en time av kampen ble det likevel for mye for dem, og vi fikk 3-0, til stor glede for de fleste av det speaker meldte var 130 tilskuere.

Mot slutten av kampen begynte det å bli en del bitende insekter i lufta, men jeg kjente ikke at det var ille nok til at jeg orka å gå i bilen og hente noe spray. Mens jeg sto og prøvde å holde ut fikk jeg se dommeren dele ut flere gule kort, de fleste på grunn av klaging på avgjørelser han hadde gjort. Mål fikk jeg derimot ikke se flere av, så da han etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-0, og Kroppefjäll/ÅIF kunne forsvinne inn i garderoben for litt jubel!

Jeg forlot nå Dals Rostock og tok samme vei som det tapende laget inn til kommunesenteret, hvor jeg skulle tilbringe natten i et koselig herberge.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Högsäter 2 - Kroppefjäll (2-3)

Etter gårdagens utskeielser våknet jeg i sovekupeen min til styrtregn, og satte etter en lett frokost kursen sørover fra Värmland og over grensa til Dalsland. Her hadde jeg planlagt to kamper for dagen, og først ut var oppgjøret mellom Högsäters andrelag og Kroppefjäll, laget fra stedet med et av favorittstedsnavnene mine i Sverige: Dals Rostock.

Jeg kom alt for tidlig fram, og rakk derfor å se meg litt rundt i den lille bygda Högsäter før avspark. Sant å si var her ikke så mye å se, annet enn det flotte anlegget på og rundt Genevi Idrottspark. Her var flere fotballbaner, her var tennisbaner, her var et svært anlegg med petanque-baner, og her var et anlegg for monstertruck-show!

Da kampen nærmet seg tuslet jeg ned mot banen og sniklyttet litt til hjemmelagets spillermøte, som de tok ute ved banen. Ikke så mye spennende å høre gjennom musikken (For øvrig tror jeg Hege Riise ville elsket spillelista her), men etter at lagkapteinen hadde presentert dagens formasjon avsluttet han med «Straffarna tar jag, inget diskution».

Da kampen startet var vi ca 6 personer til stede utenom de som var forpliktet til å være der, men det kom noen fler etter hvert, så på det meste var vi nok omlag 20 tilskuere. Noe av det første vi fikk presentert fra banen var litt god gammeldags pappahumor. Dommer blåste i fløyta, og en spiller spurte «Var ballen ute, eller hva». En av de andre spillerne, som sannsynligvis var utrolig fornøyd med seg selv akkurat da repliserte umiddelbart «Ballen er alltid ute, vi spiller utendørs!».

Første nevneverdige sportslige hendelse kom etter omlag 13 minutter, da hjemmelaget tok ledelsen 1-0. Ellers skjedde det ikke så mye spennende utover i omgangen, og da lagene tok pause var det fortsatt med kun én scoring på tavla.

Etter å ha testet de lokale pølsene, og overhøre en mor forklare sin lille sønn at det nok fantes bedre steder å gå og tisse enn ute på banen, så startet andre omgang. Før det var spilt åtte minutter kom neste scoring, og denne gangen var det gjestene som kvitterte til 1-1, nå etter litt håpløst forsvarssamarbeid hos de grønne.

Bare fem minutter etter dette kom så nok en scoring for gjestene, og denne gangen fikk vi se en praktscoring, selv om eksekutøren nok fikk stå unødvendig upresset i det han hamret et innlegg inn fra 7-8 meters hold.

Etter hvilen hadde de blågule vært det beste laget, men mot slutten av kampen begynte hjemmelaget å skjerpe seg igjen, og jubelen var stor da de fikk et straffespark etter 84 minutter.

Karma slår ofte tilbake når man jubler for mye for å bli tildelt et straffespark, og så også her. Straffen ble reddet.

Det var tydelig at dette frustrerte Högsäter-kapteinen voldsomt, og han var herfra og inn helt «on fire». Bare to minutter etter den forsømte straffen kjempet han inn 2-2, og kunne som tomålsscorer se ut til å ha berget poeng for vertskapet.

Dessverre for de grønne, på overtid kom 2-3 etter en kort corner, og flere mål fikk vi ikke. Alle tre poengene ble med østover til nabokommunen, mens jeg satte kursen sørvestover til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.