Drøbak-Frogn - Frigg 0-2

De som følger med på twitter vil vite at min opprinnelige plan denne søndagen var å endelig få besøkt ærverdige Melløs og se Moss-Bryne. Oppdaget derimot plutselig at Drøbak-Frogn pga vedlikeholdsarbeid på Seiersten spilte noen kamper på reservearenaen Frogn kunstgress, så da var det bare å kaste om på eksisterende planer og sette kursen dit.

I finfint sommervær satte jeg kursen sørover, og fikk på veien varsler om at Jørgen Knutsen denne gangen hadde kommet meg i forkjøpet. Kom fram, og fant en nydelig beliggende kunstgressbane, med gode muligheter for fotografering og å se på fotball.

Kampen kom i gang, og som ventet var det gjestene som fremsto som det sterkeste laget. Drøbak-Frogn har tunge tider økonomisk, noe som har smittet over på det sportslige, og derfor var det ingen som forventet annet enn nok et tap i dag. Det var derfor helt etter oppskriften da Frigg tok ledelsen etter 9 minutters spill.

Etter scoringen slappet vestkantguttene litt av, og de rødkledde kom mye mer inn i spillet, og fikk etter hvert et par enorme sjanser. Et stolpetreff med retur ut i feltet (Han som tok returen var offside), og et treff til i metallet (tverrliggeren denne gang, tror jeg) fikk vi se, men scoring ble det ikke.

Noen minutter før pause hørte vi plutselig et kjempebrak fra de mørke skyene over Oslofjorden, og i det 0-2 kom gjennom et skudd som gikk i metallet og ned, deretter ut, og så ble puttet i mål (men kanskje alt hadde vært inne) begynte det å regne. Jeg vurderte i min naivitet å vente med å ta opp paraplyen, men skjønte snart at det ikke ville være noen god idé. Det ble MYE regn. VELDIG mye regn. Paraply var påkrevd.

Det bøtter ned- noen har vært så lur og tatt med seg paraply @MariusHelgaa pic.twitter.com/s8dRdy0NKd

— Jorgen Knutsen (@JorgenKnutsen) 7. juli 2019

Da dommeren blåste for pause samlet begge lags spillere seg inne i sine respektive innbytterbuer (Det så veldig trangt ut), mens store deler av publikum enten forsvant inn i skogen i håp om å finne ly, eller gikk til den provisoriske kiosken hvor det var et partytelt man kunne stimle sammen inne i. På  et berg hvor det tidligere hadde vært tørt og folk satt og så på kampen rant det nå en veritabel elv, og jeg var nesten litt bekymret for om banen kom til å bli satt under vann!

pic.twitter.com/kAX8SAtagh

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) July 7, 2019

Heldigvis, like etter andre omgang startet roet regnet seg noe ned, og etter hvert gikk det igjen an å slå sammen paraplyen. Dessverre roet også spillet ute på banen seg noe ned, og det ble en rimelig blodfattig andreomgang vi fikk se. Hjemmelaget skal ha all ære for at de aldri ga opp, mens Frigg virka som de ikke hadde tenkt å bruke en kalori mer enn nødvendig på å dra i gang seieren.

De siste minuttene av kampen økte tempoet noe, men scoring ble det ikke, og de blåkledde fra Tørteberg kunne til slutt juble for tre nye poeng.

På vei hjem innså jeg at det regnværet vi hadde vært gjennom i Frogn bare var blåbær, mellom Klemetsrud og Lambertseter regnet det så mye at jeg var redd bilen skulle drukne, og i det jeg kom hjem kom det også en voldsom byge. Takk og pris for garasje i kjelleren på blokka, sier jeg bare

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Örnen - Ämtervik 1-0

Etter fem dager på rad med fjerdedivisjonsfotball var det blitt helg, og tid for litt ordentlig breddefotball. Jeg satte kursen østover, og kom etter å ha bevitnet en rekke hasardiøse forbikjøringer fram til Charlottenberg. Etter en grusom kø i McDonalds-drivethruen kom jeg fram til Örnvallen, hvor det var duket for kamp i Division 5 Västra Värmland, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Inntok først en benk, hvorfra jeg fikk se hjemmelaget ta ledelsen etter omlag 40 sekunders spill. Stor jubel, og ditto frustrasjon hos de tilreisende fra Mellan-frykens vestbredd. (Og så tidlig at jeg ikke fikk tatt noe bilde)

Hjemmelaget fortsatte å være det dominerende laget på banen, men de hvitkledde arbeidet seg gradvis mer og mer inn i det som skjedde. Det hele holdt dog på å være forgjeves da Örnen fikk en kjempesjanse da keeper etter å tilsynelatende ha hatt full kontroll glapp ballen, men til alt hell for bortelaget endte det hele uten scoring.

Hjemmelagets spillere i oppvarming brukte noen overtrekksvester jeg må si var usannsynlig stygge, nesten så ille at de ble litt kule. Til gjengjeld har klubben en av de feteste logoene jeg har sett noensinne1 Om det var vestenes eller logoens skyld vet jeg ikke, men flere mål fikk vi ikke før pause.

Pausen benyttet jeg til å teste ut det lokale breddesnadderet. Korv og Trocadero er aldri feil, ei heller i Charlottenberg! Tilsynelatende ville også de truende regnskyene som hadde omkranset oss holde seg unna også. Slo i løpet av pausen også av en liten prat med en med «Jag ❤️ Örnen»-t-skjorte som hadde lagt merke til meg i Koppom 17. mai, og med en eldre herre som syntes det jeg drev med hørtes fantastisk ut.

Andre omgang kom i gang, og etter hvert ble det mer og mer synlig at vi nå befant oss langt ned i seriesystemet. Blant mye annet rart som skjedde hadde begge lags keepere i rask rekkefølge noen svære tabber, som de på merkelig vis unnslapp ustraffet fra.

Med et kvarter igjen av kampen havnet ballen igjen i mål etter et langt frispark, men dommer blåste av enten for offside eller for angrep på keeper. Dette medførte protester fra nøyaktig ingen av spillerne, så avgjørelsen var nok høyst riktig.

Like etter dette kom det en horribel regnbyge, alle de som satt på benkene ved banen og ikke hadde paraply flyktet under trær eller tak, mens noen faktisk forlot stadion.

Selv gjorde jeg etter noen minutter det smarte trekket å tro at bygen var over så jeg gikk bak mål for å fotografere litt. Bygen var ikke over. Jeg ble våt.

Heldigvis var snart kampen over, og siden det ikke hadde blitt flere scoringer siden kampens åpningsminutt, så vant hjemmelaget 1-0. Jeg satte kursen mot kjøpesenteret for hamstring av vaniljecola før jeg fortsatte hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Sarpsborg FK - Sparta Sarpsborg 3-1

Etter å ha tyvstartet helga som fredagsgjest hos NRK Troms satte jeg kursen sørover til Østfold. Ettersom TIL skulle spille mot Sarpsborg 08 i Tromsø valgte jeg å roe nervene ved å heller se byderbyet mellom Sarpsborg FK og Sparta Sarpsborg i Østfolds hovedstad.

Jeg ankom Kurland i god tid før avspark, og fikk en liten omvisning inne på klubbhuset. Foruten en rekke kongepokaler og annet sølvtøy var her flere relikvier etter en av norsk fotballs aller største navn gjennom tidene, Asbjørn «Assi» Halvorsen. Tydelig at man her var på historisk grunn.

Da kampstart nærmet seg oppdaget jeg plutselig at Groundhopper-gründer Geir (elsker ikke dere også bokstavrim?) hadde sjekket inn, og før jeg visste ordet av det hadde han kommet bort og hilst på. Vi ble stående og småprate, og litt etter avspark dukket også Spartas blodsupporter Kenneth opp.

Kampen startet uten de helt store sjansene noen av veiene, men spillet bølget fram og tilbake. Etter knapt tjue minutter kunne jeg juble, fordi TIL hadde tatt ledelsen, noe neppe særlig mange andre av de omlag 50 fremmøtte enn meg jublet for.

Noen fler av de fremmøtte kunne derimot juble da et frispark etter 24 og et halvt minutt havnet perfekt på foten til en Sparta-spiller som perfekt styrte ballen i mål. 0-1. (Noterer meg for øvrig at iflg SA var dette en heading…)

Ca 5 minutter senere fikk vi et laaaangt opphold i spillet etter at en av Spartas menn ble liggende strak ut på gresset uten at noen av de jeg sto sammen med riktig så hva som hadde skjedd. Det hele så til tider ganske alvorlig ut, men den forulykkede virket iallfall å være både bevisst og rørlig. En fra sidelinja kom innpå og så på saken, og den skadde satte seg deretter opp og gikk forsiktig av banen, mens en annen ble byttet inn i hans sted.

Etter 38 minutter hadde SFK fått opp dampen skikkelig, og utlignet til 1-1, og under to minutter senere var kampen snudd! 2-1 sto seg til pause, tross over sju minutters overtid, og tidvis ganske god (eller dårlig) «derbystemning» ute på banen.

Andre omgang ble en langt mindre underholdende affære enn første. For meg var høydepunktet da meldingen kom om at TIL hadde gått opp i 2-0, mens for flertallet av de andre frammøtte var nok 3-1-scoringen som kom mer eller mindre ut av det blå et drøyt kvarter før slutt.

Ti minutter før slutt kulminerte den dårlige derbystemninga i munnhuggeri mellom dommerne og en Sparta-spiller som var byttet ut og satt på benken. Spilleren endte med å få sitt andre gule kort, og får dermed ekstra lang ferie, selv om laget fikk fullføre med 11 mann også uten ham.

Etter dette gikk lufta litt ut av kampen, og det ble en relativt rolig avslutning, før dommeren blåste og hjemmelagets spillere kunne juble for derbyseier i garderoben.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Storhamar - Trysil 0-7

I kveld ble kursen satt nordover mot Hamar, for min tredje bane der i byen. Vertskap var Storhamar, en klubb mest kjent for ishockey, og åsted var Prestrudbana. Foruten meg hadde Trysil FK tatt turen dit, og da ikke bare med spillere, men også med en solid kontingent supportere.

Supporterne gjorde seg først gjeldende  da lagene marsjerte inn på banen. Før speaker hadde fått sukk for seg og startet Storhamars faste innmarsjmusikk, så runget plutselig en Trysil-utgave av deLillos «Suser avgårde» ut over stadion fra et medbragt musikkanlegg! En noe snurt speaker stakk så hodet ut fra tårnet og ba dem skru av så han kunne ta lagoppstillingene.

Kampen kom i gang, og det ble veldig klart at Trysils «stjernegalleri» kom til å dominere dette totalt. Tross dominansen fra de rødkledde, som ryktene kan fortelle at har svært gode lønninger til fjerdedivisjon å være, lot scoringene vente på seg. Etter flere store sjanser løsnet det endelig etter 27 minutter, da en corner ble så effektivt ekspedert i mål at videoen min ble helt mislykket.

Under ti minutter senere ble en Storhamar-spiller utsatt for noe ureglementert, spillerne ville ha frispark, men fikk i stedet fordel, noe de etterpå var svært lite fornøyde med, da det hele endte med at Trysil fikk tak i ballen og satte inn 0-2.

Like før 39 minutter var spilt kom så 0-3, også det på en corner. En av Trysil-supporterne var enten synsk eller så prøvde han å jinxe scoringen, men tross hans premature jubel endte det med scoring.

0-3 sto seg til pause, og jeg innså at dersom de fra Trysil orket å fortsette dominansen, så kunne dette bli stygt. Bortesupporternes medbragte høyttaler kuppet også pausemusikken, men da låta var ferdig satte den bergenske speaker på en Brann-låt! Noe breddesnadder ble det dessverre ikke, da kiosken hadde tatt sommerferie.

Drøyt fem minutter ut i andre omgang viste tryslingene at de ikke hadde tenkt å slappe av, og forserte et litt passivt Storhamar-forsvar og satte 0-4. 7 minutter senere kom 0-5, og etter 67 spilte minutter fikk vi omlag 100 frammøtte se et frispark fra 17-18 meter bli satt presist i mål!

Tre minutter senere fikk gjestene sitt syvende mål, passende nok scoret av spiller nummer 7. Han valgte å feire med å legge seg ned og kysse kunstgresset, noe som medførte at han måtte koste vekk masse gummigranulat fra ansiktet.

Mot slutten av kampen byttet TFK inn en haug med unggutter, og jeg overhørte dem si på vei inn at nå gjaldt det å holde nullen. Dette løste de fint, og da dommeren blåste av kunne spillere og tilskuere juble for en solid seier, og sommerferie på tabelltopp. Med det toppnivået det var tydelig at laget har inne blir jeg ikke veldig overrasket om den tabelltoppen varer ut sesongen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ringsaker - Lillehammer 0-2

I kveld var det riksvei 4 som skulle forseres, og målet var på Gaupen rett sør for Mjøsbrua. Her i bygda mest kjent for tilhengere skulle Ringsaker IF ta imot Lillehammer FK til fjerdedivisjonsoppgjør på «Gaupen Bernabeu».

Ankom stadion i god, tid, og mens jeg satt og ventet kom plutselig hjemmelagets trener bort og hilste på meg. Han kunne fortelle at de hadde fanget opp at naboene fra Moelven hadde gitt meg et klubbskjerf da jeg var der, og da kunne jo ikke de være noe dårligere. Tusen takk for et fint gulblått skjerf!

Da kampstart nærmet seg strømmet det på med tilskuere, og da vi kom i gang kan det ikke ha vært langt unna hundre mennesker tilstede rundt banen. Blant disse var en entusiastisk gjeng hjemmesupportere som ikke bare hadde et flagg hengt opp på gjerdet bak der de satt, de hadde også med knipper med sauebjeller og en megafon!

Ute på banen var det gjestene som kom til flest og størst sjanser, og det var alt annet enn ufortjent da de tok ledelsen 0-1 etter 26 minutter. Selv om ikke ledelsen var ufortjent, så var det noen gram flaks involvert i selve scoringen, da et skudd skiftet retning på vei mot mål. Men mål er mål.

0-1 sto seg til pause, da jeg testet de lokale vaflene. Helt greit.

Andre omgang startet som noe av et gjesp, og enda verre ble det da hjemmelaget etter 65 spilte minutter slapp til en kontring, og det sto 0-2.

Kom heldigvis i prat med to andre groundhoppere (som også skal på Football in Heaven til høsten), og treneren til naboklubben Nes, så selv om det som skjedde på banen var kjedelig, kjedet ikke vi oss. Hjemmelaget beskrev på facebook etter kampen det som hadde skjedd som ei god treningsøkt med ball for gjestene, og ei god treningsøkt uten ball for dem selv, og det var kanskje ikke så langt unna sannheten.

Da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-2, og jeg kunne sette kursen sørover igjen samme vei som jeg kom.

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.

Kongsberg - Huringen 9-4

Avslutta dagens jobbing litt tidlig, og satte kursen vestover i håp om å slå rushet. Det gjorde jeg, men det medførte at jeg var framme ved dagens destinasjon, Kongsberg, omlag fire timer før avspark i kampen Kongsberg - Huringen. Tida ble slått i hjel med litt tegneserier, samt en tur opp i hoppbakken bakerst i idrettsparken. (Hvor sletta praktisk nok var omgjort til en syverbane.)

Da kampen nærmet seg hadde både @jorgenknutsen med datter og @pedersen1988 med frue ankommet, så de første minuttene av kampen ble det mye groundhoppingprat. Før tre minutter var spilt ble praten avbrutt av 1-0, og etter drøyt fem minutter kom 1-1. Vi så på hverandre: Kom dette til å bli en regelrett målorgie?

Etter drøyt fjorten minutter gikk jeg og kjøpte en vaffel, og mens jeg fotograferte den kom 2-1. Hjemmelaget hadde nå etablert et klart grep om kampen, og drøyt ti minutter før pause viste de at de mente alvor, da 3-1 kom. Noen få minutter før pause ble så 4-1 kriget inn, og da var det på sin plass med en saltofeiring!

Lagene tok pause på 4-1, og hjemmepublikummet gliste fra øre til øre. Det vi alle lurte på: Kunne andre omgang følge opp, eller ville det bli et antiklimaks?

Mens solen plasserte seg lavere og lavere, og det ble verre og verre for oss på tribuna å se mot banen, kom spillet i gang igjen, og nå var det faktisk litt jevnere enn det hadde vært før hvilen. Likevel, etter omlag seks minutter kom 5-1, etter at gjestenes keeper lot seg lure av en sprettende ball.

Noen få minutter senere fant så hjemmelagets keeper ut at han ikke skulle være noe dårligere enn sin kollega hva angikk feilvurderinger, så plutselig sto det 5-2, og da Huringen hamret inn et frispark til  5-3 rett før timen var spilt begynte vi virkelig å lure på om vi skulle få bevitne en helt ekstrem snuoperasjon!

I det solen gikk ned etter ca 67 minutter kom 6-3, og herfra og inn ble det aldri spennende igjen. 6-4 kom med under 10 minutter igjen. Like etterpå kom en småvittig situasjon da en Kongsberg-spiller (og ikke en Kongsvinger-spiller, slik jeg først twitret) på vei gjennom ble røsket i armen. Offeret ropte sint til assistentdommeren «Du ser da det?!?», uten å få noe gehør. Den som litt kjepphøyt derimot svarte var keeper, som ikke spesielt høyt svarte «Jeg så det…» og gliste.

Vel, kjepphøyhet lønner seg sjelden. 7-4 kom like etterpå, før vi i det siste ordinære spilleminutt fikk 8-4. Et par minutter på overtid gjorde jeg den vanlige tabben med å skrive klar det jeg skulle twitre etter kampen ble blåst av, så da kom selvsagt kampens siste scoring. 9-4, og jeg som sto bak gjestenes mål var glad keeper holdt sin jevne strøm av ord ganske lavmælt, for jeg mistenker at det ikke var spesielt hyggelige ting han mumlet.

Da dommeren endelig blåste var det bare å si takk for laget til de andre, og sette kursen hjemover igjen med Olav Traaen og England-USA på bilstereoen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kvik Halden 2 - Sarpsborg FK (3-0)

Har startet sluttspurten i banehoppingsesongen før fotballferien, og først ut denne uka var en tur til Halden. Da jeg i fjor skulle og se Kvik Halden kjørte jeg jo først feil og havnet på Strupe, og det var dit jeg denne gangen skulle for å se klubbens andrelag ta imot Sarpsborg FK til fjerdedivisjonskamp.

Etter en herlig kjøretur gjennom indre Østfold ankom jeg Halden fra en uvant vinkel, men fant lett fram til banen. Hilste kjapt på dommeren som jeg har møtt flere ganger før på kamp i Østfold. Da kampen startet etter litt kjapp nødreparasjon av det ene målnettet var vi ikke langt unna 50 personer som omkranset banen.

Hjemmelaget viste raskt at de hadde tenkt å ta alle tre poengene i kveld, og da de etter et kvarters tid gikk opp i 1-0 var det langt fra ufortjent.

Mens hjemmelaget kunne være fornøyde med å skape flere gode sjanser, så bredte det seg noe frustrasjon hos de blåstripete fra fylkeshovedstaden. Keeper lot både medspillere og seg selv få høre hva han syntes om prestasjoner han mente ikke holdt mål, så her var ingen trygge.

Rett før halvtimen var spilt kom så et angrep som var omtrent som en varm kniv i smør. 2-0, og SFK virket helt sjanseløse.

Fem minutter før pause kom også 3-0 etter et fint angrep. Jeg fryktet nå at det kunne bli virkelig ufint for særpingene utover i kampen.

Etter pause var Sarpsborg langt mer med i kampen, og skapte i løpet av de første ti minuttene av omgangen langt mer enn de hadde gjort hele første omgang. Jeg satt likevel med en følelse av at det ikke så mye var de som hadde hevet seg som det var Kviks spillere som hadde satt inn krabbegiret, og ikke gjorde mer enn de måtte for å holde unna.

Scoringene lot vente på seg, tross haugevis av hjørnespark, strålende kontringer og flere andre bra sjanser. Da dommeren som hadde hatt en meget rolig kveld på jobb blåste av kampen sto det fortsatt 3-0, noe ingen kunne klage på.

Da jeg skulle forlate stadion ble jeg plutselig praiet av en journalist fra HA som ville ha en prat med meg, så plutselig havnet jeg nok en gang i ei avis i Østfold. (pluss-sak) (Også plukket opp av Rana Blad, Nordlys og Nettavisen) Deretter var det bare å sette kursen nordover langs E6 og finne senga.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.