Örnen - Eidskog 1-4

Jeg hadde egentlig tenkt å ta en fotballfri tirsdagskveld, men da jeg oppdaget at det var en mulighet for internasjonal fotball kombinert med å fylle opp vaniljecolalageret ble kursen satt østover etter jobb. Etter å ha fylt bagasjerommet på bilen ble en enkel middag fortært på parkeringsplassen utenfor shoppingsenteret, før jeg lokaliserte kunstgressbanen i Charlottenberg hvor det var klart for treningskamp mellom IF Örnen og naboene fra Eidskog rett over grensa.

Da jeg parkerte var det fortsatt mørkt på kunstgressbanen dagens kamp skulle spilles på (Jeg har jo tidligere besøkt gressmatta ikke langt unna), men like etter ble flomlysene slått på, og det begynte å dukke opp spillere som varmet opp. Presis klokka 1930 ble så kampen sparket i gang, og innledningsvis var det ganske jevnt i den hustrige kvelden som pr definisjon skulle vært en vårkveld. Det var dessverre lite som minnet om vår, og som om det ikke var ille nok at det var surt og kaldt begynte det snart å småregne også.

Den første store sjansen var det det svenske vertskapet som kom til, da en av spillerne deres virkelig herjet med Eidskog-forsvaret, men til slutt ble han for alene og avslutningen ble ikke god nok til at det ble scoring.

Samtidig med at regnet tiltok ganske kraftig arbeidet de hvitkledde fra Norge seg mer inn i kampen, og i like etter at klokka hadde passert 16 spilte minutter lyktes en av dem endelig med å smette forbi Örnens forsvarsrekke. Keeper kom stormende ut mot ham, noe han utnyttet til å vippe ballen over ham, og etter noen nerverpirrende øyeblikk snek den seg under tverrliggeren og i mål til 0-1.

Vi fikk så oppleve den velkjente ketchupeffekten i praksis, da det bare tok halvanna minutt fra den første scoringen til ballen igjen lå i nettet. Skulle det komme enda mer?

Eidskog fortsatte å ha styringen på kampen nå, men de genererte ikke så mange store sjanser utover. Mot slutten av omgangen kom så värmlenningene mer med på notene igjen, og de kom til noen svært store muligheter før dommeren blåste i fløyta så spillerne kunne unnslippe det etterhvert svært ufyselige været for en stakket stund.

Jeg anslo (det var vanskelig å se alle pga mørke utenfor baneområdet) at vi var rundt 30 som fulgte med på det som hadde skjedd på kunstgresset, noe som været tatt i betraktning var overraskende mange. I løpet av pausen forskjøv riktig nok balansen mellom tilskuere og bilskuere seg noe, da det var flere av de oppmøtte som valgte å sette seg i bilen på parkeringa bak det vestlige målet foran andreomgangen. Selv hadde jeg hentet en paraply i bilen som holdt den verste nedbøren unna. Det var nemlig ikke lenger bare snakk om regn, grensen fra regn til sludd var forlengst krysset, og grensen mellom sludd og snø ble stadig utfordret!

Spillerne kom etter et lite kvarter tilbake, og det første som skjedde i andre omgang var at Örnen kom til en kjempesjanse, men heller ikke nå ble det noen scoring. Noen minutter senere var det Eidskogs tur til å ha en stor mulighet, i deres tilfelle etter et hjørnespark.

Med 51:45 på min stoppeklokke kom så 0-3 som resultat av litt kriging i feltet foran hjemmelagets mål, og jeg mistenkte at vi nå så i praksis at norsk nivå 6-fotball er et lite hakk kvassere enn svensk nivå 7. Samtidig må det sies at Eidskog ikke hadde virket bunnsolide, men de hadde da klart å unngå baklengsmål så langt. Et lite kvarter ut i omgangen trodde så alle at nå skulle baklengsmålet komme. Dommeren blåste frispark helt på kanten av sekstenmeteren, men etter å ha vært ute ved sidelinja og pratet litt med assistenten der ble dette omgjort til straffespark. Nå måtte det da vel bli mål? Neida, Eidskog-keeperen leverte en svært god redning, og stillingen var uforandret.

I det 72. minutt ble det så igjen scoret, og samtidig som scoringstavla skifta til 0-4 fikk vi kampens første skade, da han som mistet ballen ble liggende igjen og vri seg i smerter. Været ble samtidig bare verre og verre, og det var sikkert flere som misunte ham noe da han hinket mot garderoben.

Med knappe fem minutter igjen av kampen skjedde så det flere av bortelagets spillere hadde sagt ikke skulle skje. Nullen sprakk, og Örnen fikk sitt sårt etterlengtete (og strengt tatt ganske fortjente) trøstemål.

1-4 sto seg til kampen var over, og jeg hastet mot bilen, slo på setevarmen, og satte kursen tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Örnen - Ämtervik 1-0

Etter fem dager på rad med fjerdedivisjonsfotball var det blitt helg, og tid for litt ordentlig breddefotball. Jeg satte kursen østover, og kom etter å ha bevitnet en rekke hasardiøse forbikjøringer fram til Charlottenberg. Etter en grusom kø i McDonalds-drivethruen kom jeg fram til Örnvallen, hvor det var duket for kamp i Division 5 Västra Värmland, altså nivå 7 i det svenske seriesystemet.

Inntok først en benk, hvorfra jeg fikk se hjemmelaget ta ledelsen etter omlag 40 sekunders spill. Stor jubel, og ditto frustrasjon hos de tilreisende fra Mellan-frykens vestbredd. (Og så tidlig at jeg ikke fikk tatt noe bilde)

Hjemmelaget fortsatte å være det dominerende laget på banen, men de hvitkledde arbeidet seg gradvis mer og mer inn i det som skjedde. Det hele holdt dog på å være forgjeves da Örnen fikk en kjempesjanse da keeper etter å tilsynelatende ha hatt full kontroll glapp ballen, men til alt hell for bortelaget endte det hele uten scoring.

Hjemmelagets spillere i oppvarming brukte noen overtrekksvester jeg må si var usannsynlig stygge, nesten så ille at de ble litt kule. Til gjengjeld har klubben en av de feteste logoene jeg har sett noensinne1 Om det var vestenes eller logoens skyld vet jeg ikke, men flere mål fikk vi ikke før pause.

Pausen benyttet jeg til å teste ut det lokale breddesnadderet. Korv og Trocadero er aldri feil, ei heller i Charlottenberg! Tilsynelatende ville også de truende regnskyene som hadde omkranset oss holde seg unna også. Slo i løpet av pausen også av en liten prat med en med «Jag ❤️ Örnen»-t-skjorte som hadde lagt merke til meg i Koppom 17. mai, og med en eldre herre som syntes det jeg drev med hørtes fantastisk ut.

Andre omgang kom i gang, og etter hvert ble det mer og mer synlig at vi nå befant oss langt ned i seriesystemet. Blant mye annet rart som skjedde hadde begge lags keepere i rask rekkefølge noen svære tabber, som de på merkelig vis unnslapp ustraffet fra.

Med et kvarter igjen av kampen havnet ballen igjen i mål etter et langt frispark, men dommer blåste av enten for offside eller for angrep på keeper. Dette medførte protester fra nøyaktig ingen av spillerne, så avgjørelsen var nok høyst riktig.

Like etter dette kom det en horribel regnbyge, alle de som satt på benkene ved banen og ikke hadde paraply flyktet under trær eller tak, mens noen faktisk forlot stadion.

Selv gjorde jeg etter noen minutter det smarte trekket å tro at bygen var over så jeg gikk bak mål for å fotografere litt. Bygen var ikke over. Jeg ble våt.

Heldigvis var snart kampen over, og siden det ikke hadde blitt flere scoringer siden kampens åpningsminutt, så vant hjemmelaget 1-0. Jeg satte kursen mot kjøpesenteret for hamstring av vaniljecola før jeg fortsatte hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.